Børs og finans

Fred. Olsen Energy reddet med et nødskrik

En hårfin feilberegning kan ha reddet riggselskapet. 

Bilder fra Fred. Olsen Energys hjemmesider (FOE)

Bilder fra Fred. Olsen Energys hjemmesider (FOE)

Artikkel av: Are  Strandli
1. februar 2017 - 16.30

Den siste tiden i Fred. Olsen Energy kan sammenlignes med et dikt av Jakob Sande fra 1945 der han skriver om Simo i Støa som «kappsprang med døden mot løa og slo han med knapt eit sekund.»

15. desember meldte selskapet at det hadde blitt enig med bankene om midlertidige lettelser i lånevilkårene for en kredittfasilitet på to milliarder dollar inngått i juni 2014. Avtalen innebar at bankene lempet på kravene til minsteverdi, gjeldsgrad og rentedekningsgrad frem til utgangen av juni 2018.

Lettelsene ble godtatt ved at riggselskapet forpliktet seg til å forhåndsbetale avdrag for januar og juli 2017 på totalt 191 millioner dollar innen utgangen av 2016. I tillegg måtte selskapet tåle en økning i rentemarginen fra 2,3 til 2,7 prosent.

Videre ble det opplyst at den ubenyttede delen av en kredittfasilitet på 210 millioner dollar ble halvert, mens den resterende halvdelen ble fryst til midten av 2018.

Avtalen med bankene var betinget aksept fra eierne i det femårige obligasjonslånet FOE05 på et møte satt til 26.januar.

Negativ kontroll

Finansavisen skrev i en artikkel 16.januar at de erfarte at amerikansk «gribbefond» skulle ha skaffet seg negativ kontroll for å torpedere forslaget til selskapet.

Samme dag som artikkelen ble publisert sendte riggselskapet ut en børsmelding der de opplyste at det ikke var noe de kjente til.

Hegnar.no kjenner imidlertid til at det faktisk var tilfelle.

Data fra Oslo Børs viser at det i løpet av de siste par månedene har blitt omsatt flere store poster i obligasjonslånet til Fred. Olsen Energy til kurser fra rundt 37, og opptil 60 prosent av pålydende. Bare rundt en time etter at riggselskapet innkalte til obligasjonseiermøte ble det omsatt en betydelig post på 53 millioner kroner til kurs 56,75.

 Hegnar.no har ikke klart å få bekreftet hvilket fond det dreier seg, men kilder hevder det skal ha kjøpt seg opp til en eierandel på rundt 30 prosent i lånet, tilsynelatende for å skaffe seg negativ kontroll, og dermed kunne stemme ned forslaget om lettelser i lånebetingelsene.

Et slikt utfall kunne i aller verste fall endt med konkurs for det tradisjonsrike riggselskapet. I realiteten er det riktignok svært lite sannsynlig at det ville gått så langt, men en alternativ løsning ville nok vært mindre fordelaktig for selskapet. 

Små marginer

26.januar ble det stemt over forslaget, en stemmegivning som endte med at selskapet fikk aksept av de nødvendige to tredjedelene som var til stede på møtet.

Det som derimot ikke kom frem i børsmeldingen etter møtet var stemmefordelingen.

På Stamdata ble stemmefordelingen publisert, og tallene viser at det bare var så vidt at selskapet fikk tilstrekkelig med stemmer.

66,70 prosent av de fremmøtte stemte for, det vil si marginale 0,04 prosent mer enn det som var nødvendig for å få banket igjennom forslaget.

Basert på at det utestående obligasjonslånet hadde en pålydende på 1,1 milliarder kroner, viser beregninger at dersom 100 prosent av eierne hadde møtt frem, så manglet det i prinsippet bare at eiere med obligasjoner verdt om lag 367.000 kroner stemte imot for at det nevnte fondet skulle kunne oppnå negativ kontroll i det kriserammede riggselskapet.

Etter det Hegnar.no erfarer var det et oppmøte på rundt 90 prosent, hvilket innebærer at det faktiske beløpet var enda mindre. I realiteten dreier seg riktignok om én million kroner da obligasjonen kun omsettes i hele millioner.

Hvor vidt det amerikanske «gribbefondet» har gjort det kunststykket å feilberegne obligasjonskjøpene sine, om det har gjort en feilbedømming på hvor mange som faktisk møtte opp for å stemme, eller om det har hatt en «kompis» som egentlig skulle stemme imot, men så har ombestemt seg, vites ikke.

Analytikere Hegnar.no har snakket med har vanskelig for å skjønne hva taktikken til det nevnte fondet kan ha vært, utover at det kan se ut som at det har blitt gjort en dårlig vurdering. 

Konklusjonen er uansett at Fred. Olsen Energy var skremmende nær en mye mer uviss fremtid enn det som er tilfellet i dag.

Mot et ekstraordinært avdrag på 75 millioner kroner, gikk obligasjonseierne med på forslaget til selskapet som dermed har kjøpt seg tid til 30.juni 2018.

Nye kontrakter

Selskapet opplyser at de søker aktivt etter nye kontraktsmuligheter, og har den siste tiden sikret seg to kontraktsforlengelser med henholdsvis Statoil og Chevron.

Den 24.januar meldte selskapet om en kontraktsforlengelse med Statoil for den halvt nedsenkbare flyteriggen Bideford Dolphin som er estimert til å vare i 35 dager, og å ha en verdi på om lag 6,1 millioner dollar.

Tirsdag kunne selskapet også melde om en kontraktsforlengelse, denne gangen for den halvt nedsenkbare riggen Blackford Dolphin. Forlengelsen skal dekke pågående operasjoner for Chevron i Nordsjøen, og har en forventet varighet til slutten av februar. Kontraktsverdien er estimert til 2,6 millioner dollar, opplyser selskapet.

Størrelsen på kontraktene er ikke all verden, men som Finansavisen skrev tirsdag: «For Fred. Olsen Energy teller hver krone inn i kassen».

Finansdirektør i Fred. Olsen Energy, Hjalmar Krogseth Moe, var ikke tilgjengelig for kommentar onsdag.