Børs og finans

Tesla-gründeren ville gått på milliard-smell om han bodde i Norge

Hvis Elon Musk hadde vært norsk, ville han gjennom de seneste ti årene ha måttet betale en formuesskatt på mer enn 2,6 milliarder kroner. Mens selskapet taper milliarder.

Elon Musk - Foto: AP / NTB Scanpix

Elon Musk - Foto: AP / NTB Scanpix

Artikkel av:  Redaksjonen
3. august 2017 - 10:11

Ferske registreringstall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken for juli måned viser at det hittil i år er solgt 2.520 Tesla-modeller, noe som er nesten dobbelt så mye som på samme tid i fjor, skriver Finansavisen.

Av disse utgjør 1.610 toppmodellen Model X. Tesla står dermed for 2,8 prosent av alle nyregistreringer i år.

2,6 mrd.

I et land som elsker både Tesla og gründere, burde Tesla-gründer Elon Musk blitt tatt særdeles godt imot. Men hvis Elon Musk hadde vært norsk, og startet Tesla på Lillestrøm, ville finansminister Siv Jensen ifølge avisen sendt ham en regning på 722 millioner kroner i årlig formuesskatt.

Gjennom de seneste ti årene ville Elon Musk ha måttet betale en formuesskatt i Norge på mer enn 2,6 milliarder kroner.

Jensen ville trolig ønsket seg at regningen skulle vært mindre, men andre politikere ville i stedet ønsket å skrive ut en enda høyere formuesskatt til Tesla-gründere.

30 mrd. i tap

 Tesla har ifølge Finansavisen tapt mer enn en milliard kroner i året siden 2010. I fjor tapte selskapet 5,7 milliarder kroner.

I år forventes det at selskapet vil gå med et underskudd på 8,5 milliarder kroner, hvilket bringer Teslas akkumulerte underskudd opp i over 30 milliarder kroner.

Tesla er ikke et typisk utbytteselskap som gir aksjonærene penger til å betale formuesskatt. Det ville de behøvd i Norge, for investorene som har valgt å satse sparepengene sine på et selskap som i år taper mer enn en milliard dollar, ville i år fått en samlet formuesskatt på 3,5 milliarder kroner hvis de var norske. Det er de neppe, skriver avisen.

- Ikke bedriftstiltak

Norge har også hatt boblelignende selskaper med eventyrlig børsprising uten at dette har vært reflektert i selskapenes inntjening. Gründere og aksjonærer i selskaper som Opticom og REC har hatt tilsvarende situasjon som Tesla ville hatt i det norske skattesystemet.

Fasiten for mange av dem er at verdiene har smuldret bort etter at man har betalt formuesskatt av oppblåste verdier i en årrekke.

Arbeiderpartiets Truls Wickholm innrømmer ifølge Finansavisen at formuesskatten ikke bidrar til at investorer investerer i fremtidsrettede bedrifter, men mener det er mange forhold som bidrar til at formuesskatten stimulerer til at gründere starter bedrifter.

- I hvilken grad mener Arbeiderpartiet at formuesskatten bidrar til at nordmenn ville kunne starte et fremtidsrettet og miljøvennlig selskap som vil være ulønnsomt i mange år før det eventuelt når lønnsomhet?

- Det avhenger helt av hva pengene fra formuesskatten brukes til, for eksempel bedre rammebetingelser for bedriftene, satsing på kunnskap, forskning og utvikling og infrastruktur. Formuesskatten i seg selv er ikke et tiltak for bedriftsetablering, men et bidrag til spleiselaget som for eksempel finansierer gratis skole for alle.

- I hvilken grad mener Arbeiderpartiet at formuesskatten bidrar til at investorer satser på fremtidsrettede, men risikofulle investeringer som Tesla der det ikke genereres overskudd med én gang, men kanskje om ti år?

- Trolig i liten grad.

- Hvordan mener Arbeiderpartiet at Elon Musk skulle ha betalt formuesskatt hvis han hadde vært bosatt i Norge?

- På vanlig måte