Eiendom

Meglersjef håper på renten - og regjeringen

Hva kan temme de ville boligprisene?

Foto: Magnus Rørvik Skjølberg/Finansavisen.

Foto: Magnus Rørvik Skjølberg/Finansavisen.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
5. oktober 2016 - 14:56

Boligprisstatistikk fra Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi viser at boligprisene falt 0,1 prosent i september.

Justert for sesongvariasjoner var boligprisene opp 0,9 prosent.

Dette er den syvende måneden på rad med sterk, sesongjustert vekst.

Eiendom Norge-direktør Christian V. Dreyer er dagens gjest i Økonominyhetene på Hegnar.no. Sendingen starter klokken 15:30.

- Ikke overraskende

Årsveksten på landsbasis er 10,0 prosent. Det vil si at boligprisene nå er 10,0 prosent høyere enn i september 2015.

Dette er et ytterligere løft fra august, da årsveksten kom inn på 9,1 prosent.

Oslo fortsetter å vise vei blant de store byene, med 1,3 prosent prisvekst fra august.

12-månedersveksten i hovedstaden er nå oppe i 18,5 prosent, opp fra 16,3 prosent for en måned siden.

Tre bydeler i Oslo har nå en 12-månedersvekst på 20-tallet: Grünerløkka på 20,4 prosent, Østensjø på 20,2 prosent og Gamle Oslo på 20,0 prosent.

- Tallene er overhodet ikke overraskende, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) til Hegnar.no.

Les også: - Et Oslo-marked på randen av nervøst sammenbrudd

- Folk låner mer

Budskapet er - litt forenklet - det samme som tidligere i år.

- Tredelingen av boligmarkedet blir stadig sterkere. Som ytterpunkter har vi et fryktelig sterkt Oslo og svakhet i Stavanger og andre oljeeksponerte regioner. Resten av landet er nokså normalt, sier Geving.

Boligmarkedet i Oslo får karakteristikker som «eksplosivt» og «ekstremt».

- Forklaringen er som før: en meget lav tilbudsside, kombinert med veldig høy kjøpekraft. På grunn av de lave rentene, er det nok en del boligeiere som føler seg veldig rike nå, sier NEF-direktøren.

- Verdiene har steget voldsomt, særlig det siste året. Og låneopptaket øker, paradoksalt nok. Videre ser vi at hyttemarkedet på fjellet boomer nå. Det er et uttrykk for at folk låner mer, legger han til.

Geving er dog fornøyd med signalene fra Norges Bank om at det siste rentekuttet kan ligge bak oss.

- Dette vipper markedet i retning av status quo. Vi kan ihvertfall håpe på det. At bankene nå begynner å sette opp renten, er også signaler som kan dempe noe av den villeste veksten, sier Geving.

- Samtidig nærmer vi oss regjeringens beslutning om låneforskriften. Dagens tall forsterker vårt syn om at Finanstilsynets forslag om å stramme til likt over hele landet vil slå helt feil ut, fortsetter han.

Les også: Spår prisstigning på over 20 prosent

Utfor stupet - igjen?

Hvordan da?

- Det er Oslo som er problemet, med meget lav tilbudsside, høy forventet befolkningsvekst og sterk tiltrekningskraft på de mest kjøpesterke. Forslaget kommer til å slå veldig hardt ut i markeder som har etablert seg på langt lavere nivåer. De har nå karret seg opp til kanten av stupet, og trenger virkelig ikke å bli dyttet utfor igjen, forteller Geving.

- Og når resten av landet har godt balanserte boligmarkeder, blir det lite meningsbærende å stramme til like hardt for hele Norge som i Oslo. Det er jo der man ønsker å begrense veksten, føyer han til.

Ifølge NEF-direktøren vil Finanstilsynets forslag gi en vridning til større investeringer fra gruppen som har mye boligkapital fra før.

- Å la disse fordele markedet mellom seg vil virke mot hensikt. Dem med høy betjeningsevne, men lite egenkapital og sidesikkerhet faller jo utenfor, sier Geving, som er spent på hvilke signaler regjeringen kommer med når statsbudsjettet legges frem i morgen.

Les også: - Tallene er ekstreme - folk tjener jo millioner kun på å bo

- Riv ruskende galt

NEF-direktøren mener regjeringen vil gjøre lurt i å ha is i magen før den kommer med sine løsninger.

- Driverne til det vi ser i Oslo er fundamentale, og her kan kommunen trå til å gjøre noe med tilbudssiden, altså boligbyggingen - med mulig støtte fra staten. Renten har finansministeren ingen kontroll på. Den styres av omgivelsene. Tilstramninger på kredittsiden medfører en risiko for å skape nye problemer og ubalanser, sier Geving.

Han kjenner seg ikke igjen i tall fra økonomer og andre kommentatorer av boligprisene opererer med.

- Byggetakten på landsbasis i Norge de siste åtte årene (etter finanskrisen) er én bolig per 2,2 nye innbyggere, altså en halv bolig per innbygger. Det passer godt med størrelsen på husstandene. I Oslo har det blitt bygget én bolig per 4,6 nye innbyggere, og det i byen med det laveste antallet beboere per husstand. At dette blir riv ruskende galt, sier seg selv, avslutter NEF-direktøren overfor Hegnar.no.