Jobb & karriere

- Dette er nøkkelen til fremtiden

Matte er et fag som krever mye jobb, men skal du lykkes i fremtidens arbeidsmarked er det helt nødvendig kunnskap, mener Vibeke Fængsrud. 

Vibeke Fængsrud - Foto - Jens Christoffer Bredberg

Vibeke Fængsrud - Foto - Jens Christoffer Bredberg

Artikkel av: Karen Thue
1. september 2017 - 15.13

- Det sies at om ti år vil 60 prosent av jobbene på markedet være yrker vi i dag ikke vet hvordan ser ut. Det er disse yrkene de unge skal posisjonere seg for når de starter opp på skole og studier i høst. Mitt råd til dem er: Dersom du har kontroll på lesing, skriving, regning og engelsken, da har du et godt utgangspunkt, sier Vibeke Fængsrud, grunnlegger av House of Math, også kjent som «Mattedama» til Hegnar.no.

Denne høsten lanserer gründeren en serie mattebøker «Bli god i matte» for 1. til 10. trinn. Utradisjonelle mattebøker, der Fængsrud prøver å gjøre faget mer tilgjengelig ved å snakke elevenes språk og utbrodere mer om det de faktisk skal lære, enn det lille som finnes i skolebøkene. For skal den yngre garde være klar til å møte morgendagens arbeidsmarked, da er gode mattekunnskaper helt avgjørende, mener hun.

- Matte oppleves av mange som et vanskelig og kjedelig fag. Og ja, det er sjukt mye arbeid, men matte er samtidig nøkkelen til fremtiden, sier Fængsrud og forklarer:

- Allerede nå snakker vi om helautomatiske kantiner og robotisert diagnostikk. Og vips, så har vi ikke bruk for kanitnemedarbeiderene, og legene får en helt ny rolle. I løpet av Arendals-uka ble det vist frem sjåførløse busser - og slik fortsetter det. Alle bransjer og industrier digitaliseres og robotiseres. Og hva er grunnlaget for teknologien? Jo, det er matematikk.

Trenger matte uansett

Matte er med andre ord ikke bare viktig i seg selv, den utgjør også grunnlaget for forståelsen av mange andre fag, mener Fængsrud.

- La oss si du studerer psykologi. Da skulle du kanskje ikke tro at du ville trenge matematikk for å skrive bacheloroppgaven din. Men sannheten er at datamengdene du skal analysere krever statistisk metode, hvilket er matematikk. Det hjelper ikke at du har et dataprogram til å gjøre dette for deg, dersom du ikke har kompetanse til å forstå informasjonen programmet gir deg.

Fængsrud får ofte telefoner av studenter som sier de aldri ville valgt sin studieretning dersom de visste hvor mye matte som var involvert. På dette området kommer også de videregående skolene med feilinformasjon, mener hun.

- De tror at R-matten kun er for dem som skal studere realfag eller medisin. Sannheten er at du også trenger R-matte hvis du skal studere økonomi. Videre ser vi at P-matten er i ferd med å utspille sin rolle, da S-matten dekker det du trenger av mattekompetanse for å gå videre med ikke-matematiske studier.

Før var det realfag, samfunnsfag og humaniora. Fagene var separert.

- Sånn er det ikke lenger, sier "mattedama", og trekker frem Nobelprisvinner Daniel Kahneman som et eksempel.

- Han fikk nobelprisen for økonomi i 2002, men Kahneman har ingen grad i økonomi. Han tok sin PhD. i psykologi og er nå professor emeritus ved Princeton påpeker hun.

- Aldri gi opp 

Vibeke, som selv gjorde det dårlig på skolen før hun skjønte at hun måtte skjerpe seg, forstår at matte er krevende for mange. Ikke minst fordi skolegangen ikke foregår i en boble. Mye kan skje i livet som tar fokus vekk fra studiene.

- Kanskje blir foreldrene dine syke, kanskje opplever du et dødsfall i familien, eller du blir syk selv. Livet leves mens vi gå på skolen, og når vanskelige situasjoner oppstår trenger man kanskje litt mindre belastning, men det ikke greit å gi opp hele skolegangen.

Konklusjonen til Mattedama er følgende: Aldri gi opp matte, norsk og engelsk, uansett!

- Jobb beinhardt med disse tre fagene og så får du heller bare drite i historiefaget. Det er ikke historiepensum som vil «make or break you» i morgendagens jobbmarked, men matte, norsk og engelsk er du nødt til å kunne, understreker hun.

Når man skal søke seg videre fra skolen teller samtlige av de 21 karakterene og selvsagt burde alle kunne historie og samfunnsfag, mener Fængsrud.

- Men du må kunne lese, skrive og regne først! Det er litt som at du må ha penger før du kan tenke på hva du skal spise eller hvor du skal bo.

Vil har næringslivet på banen

Mattedama er svært engasjert i elevenes egenlæring. Men hun håper også at næringslivet vil ta et større ansvar når det gjelder unges utdanning fremover.

- Jeg har nå vært på alle partilederdebattene på Litteraturhuset, og det er én ting alle partiene er enige om: Skolen er den viktigste arenaen for å skape like muligheter. Dette er en oppgave de må ta seriøst, men det er ikke lett å få til når hver lærer har ansvar for 30 elever, sier Fængsrud.

- Tenk deg at du var sjef og hadde 30 medarbeidere som alle rapporterte til deg på daglig basis. Samtidig skulle du lage arbeidsplan for de 30 medarbeiderne hver uke og følge dem opp. Det er utrolig krevende og vanskelig å gjennomføre. Det er da elevenes sosialøkonomiske bakgrunn får betydning og like muligheter ikke blir en reell mulighet.

For å bøte på utviklingen har Fængsrud og House of Math satt i gang prosjektet «Vi tar ansvar». Visjonen for prosjektet er at House of Math skal slå seg sammen med næringslivet og ta regningen for leksehjelp til et utvalg ungdomsskoler og videregående skoler.

- Pengene til leksehjelp finnes ikke i kommunene. Men for bedriftene vil dette rett og slett være småpenger. Bare to timer leksehjelp hver uke til en skole over ett år vil kunne gjøre en kjempeforskjell, påpeker Fængsrud.

Kaster hansken

Gründeren opplever god respons fra skolene, og håper nå at bedriftene vil være med. Hansken er kastet:

- Tenk hva vi kunne fått til, tenk hvilken endring det vil gjøre for den enkelte skolen, eller for den enkelte eleven?  Jeg håper næringslivet vil være med på dette, avslutter Fængsrud.