Jobb & karriere

Innvandrere har lavere lønn

Innvandrere i Norge tjener i snitt mindre enn resten av befolkningen, men i noen yrker, som blant sykepleiere, tjener innvandrerne mest i snitt.

Penger - Foto - NTB, Scanpix

Penger - Foto - NTB, Scanpix

Artikkel av: NTB
16. november 2017 - 10:16

Tall fra SSB viser at Ola Nordmann i 2015 betalte 112.800 kroner i skatt. Personer som ikke er født i Norge, betalte bare halvparten, 65.200 kroner.

Det er også store forskjeller mellom innvandrergruppene i hvor mye de bidrar med av skatteinntekter. I median betalte personer født i Iran 62.800 kroner i skatt. Tilsvarende for somaliere er 19.900 kroner. Polakker står for 70.800 skattekroner per hode, skriver Klassekampen.

Forskjellene har økt siden 2000. Mens innbetalt skatt for nordmenn har økt med 95 prosent i gjennomsnitt i 15-årsperioden, har utlignet skatt for innvandrerbefolkningen økt med 60 prosent.

Dette viser tall Finansdepartementet har innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) etter at Senterpartiets Sigrid Simensen Ilsøy spurte finansminister Siv Jensen (Frp) i Stortinget hvor mye innvandrerne betaler i skatt.

Rådgiver i SSB, Frøydis Strøm, sier skillet mellom å ha fulltidsarbeid og ikke, er det viktigste for å forklare forskjellene i innbetalt skatt. Flere innvandrergrupper er også overrepresentert i lavlønnsyrker.

Innvandrergruppene med mest innbetalt skatt, kommer fra landene i Nord-Europa. Personer fra Sverige betalte i median 111.000 kroner i skatt, og personer fra Tyskland 104.500 kroner.

Mindre lønn - mindre skatt

I september 2016 var gjennomsnittlig månedslønn for lønnsmottakere i Norge på 43.300 kroner. Innvandrere hadde tilsvarende en månedslønn på 38.000 kroner, melder Statistisk sentralbyrå , SSB.

Det er første gang SSB har laget lønnsstatistikk for innvandrere. Det påpekes at det er store forskjeller innad blant innvandrere, avhengig av hvilket land de kommer fra og hvilket yrke de har. SSB påpeker at lønnsforskjellene vil være mindre om man sammenligner ansatte i samme yrke.

Afrikanske innvandrere hadde en gjennomsnittslønn på 34.000 kroner, mens vesteuropeiske innvandrere i snitt tjente 47.300 kroner.

Gjennomsnittslønna for innvandrere tilsvarer 86 prosent av lønna for ikke-innvandrere.

Tjener mer

Innvandrere fra Norden, Vest-Europa og Nord-Amerika tjener over gjennomsnittslønna for hele befolkningen. Innvandrere fra Nord-Amerika har høyest gjennomsnittslønn, på 51.100 kroner måneden.

Her defineres innvandrere som personer bosatt i Norge født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og som har fire utenlandskfødte besteforeldre. Innvandrernes norskfødte barn regnes ikke som innvandrere.

Håndverkere

Hvilke yrker de ulike innvandrergruppene har, varierer veldig. 23 prosent av innvandrere fra Øst-Europa er håndverkere, og det er klart mer enn hos de andre innvandrergruppene.

Den store gruppa med østeuropeiske håndverkere tjener i snitt 33.100 kroner, som er 89 prosent av lønna til øvrige ansatte med tilsvarende yrker.

Ulik fordeling mellom høyt- og lavtlønnede yrker forklarer en del av lønnsforskjellene mellom innvandrere med forskjellige landbakgrunn.

I akademiske yrker tjener innvandrere samlet sett mer enn øvrige ansatte. Blant sykepleiere tjener innvandrere mer enn gjennomsnittet for øvrige ansatte. Samlet er lønna for innvandrerne her 43.600 kroner, som er 4 prosent mer enn for de øvrige sykepleierne.

Mens for bussjåfører og trikkeførere er lønna omtrent det samme uavhengig av landbakgrunn og om personene er innvandrere eller ikke.

Frp bekymret

Tall fra SSB viser også at personer som ikke er født i Norge, betalte omtrent halvparten så mye i skatt som den øvrige befolkningen. Innvandrerbefolkningen betalte i snitt 65.200 kroner i skatt, mens norskfødte betalte 112.800 kroner.

Medianen for personer født i Iran var 62.800 skattekroner, mens tilsvarende for somaliere var 19.900 kroner. Polakker står for 70.800 skattekroner per hode, skriver Klassekampen.

– Dette viser viktigheten av å føre en restriktiv innvandringspolitikk og en effektiv integreringspolitikk, sier Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim.

– En lavere skatteinngang og høyere forbruk av offentlige ytelser i en hurtig økende innvandrerbefolkning vil naturlig nok belaste statsfinansene. Det sier seg selv at om man ikke får strammet inn, så vil man på sikt måtte øke skattene eller kutte i velferden, eller begge deler, sier han.