Livsstil

Janteloven - du har tapt!

Stort sett vil folk hverandre vel, mener mentor Cecilie Thunem-Saanum.

Cecilie Thunem-Saanum - Foto - Hanne Eftevaag Feyling

Cecilie Thunem-Saanum - Foto - Hanne Eftevaag Feyling

Artikkel av: Karen Thue
19. juni 2012 - 11:07

Jeg møter selvsagt janteloven. Hver uke. Men pytt, hva får fokuset mitt?

Jovisst stikker det. Jovisst brukte jeg en hel dag sist uke på å angre på min naive, dumsnille atferd mot en jantelovs-bærer. Og likevel:

Slike dager har jeg få av. Fordi stort sett vil folk hverandre vel.

Som liten lærte jeg at positiv respons gjør meg forlegen og ydmyk, og det gjelder fortsatt. Det nye er at den også gir meg arbeids-iver, glød, stolthet. Motivasjon som får meg til å tåle 4-5 timer søvn per natt, og som gir meg troen på at det jeg driver med hjelper andre. Uten den feedback`en jeg får, hadde jeg sett meg om etter annet levebrød.

Den positive oppmerksomheten har fått meg til å fundere på fenomenet feedback. Eller tilbakemeldinger, som vi sier på godt norsk.

Hvordan virker vi på hverandre? Hvor flinke er vi til å gi tilbakemelding - som har verdi for den som mottar den?

Den klassiske tilbakemeldingen er det enkle komplimentet: «Bra jobba», sier gjerne gutta. «Å, så fine sko du har! Hvor har du kjøpt dem» sier flinke piker. Når jeg trener avdelinger eller team i kommunikasjon, snakker vi mye om tilbakemeldinger: Hva de gjør med oss, og hvordan vi gir hverandre nyttig feedback.

Hva er feedback?

Feedback er, ifølge psykolog Guro Øiestad, å formidle tilbake det vi ser i andre. Og at andre ser og anerkjenner reaksjoner og erfaringer som vi selv har. Positiv feedback er god netttverksbygging: Vi knytter bånd med hverandre, gjennom gjensidig aksept.

Vi har ulike former for tilbakemelding. De tre vanligste er enkel feedback, spesifisert feedback og uspesifisert feedback.

Enkel feedback

Enkel feedback er for de fleste den vanligste formen for tilbakemelding. Her viser vi at vi liker noe/noen, eller at vi har tillit til noen. En typisk kommentar vil være om jobbinnsats eller kompetanse. Kommentarer som «Du er så dyktig» og «Dette klarer du lett». Eller en kompliment til en venn eller kollega: «Så fin genser du har!»

En slik kort og konsis tilbakemelding kan være hyggelig å motta. I begrenset mengde. Selv er jeg veldig bevisst min bruk av enkel feedback. Fordi en slik type kommentarer lett kan oppleves som hule og innholdsløse. Om samme person ofte uttrykker seg til deg på denne måten, kan du begynne å mistenke motivet bak kommentarene. De kan oppleves som lite troverdige om brukes for hyppig, eller i en ukurant sammenheng.

Min favoritt i det daglige er spesifisert feedback:

Spesifisert feedback

-eller begrunnet feedback: Å fortelle en annen hvorfor vi liker noe ved vedkommende, eller har tiltro til noe personen skal gjøre. Spesifisert feedback utdyper hva du liker ved den genseren. Og med denne type tilbakemelding vil din kollega få vite hva du mener han eller hun er dyktig på, og hvorfor. Det er mer troverdig å si «Du er så dyktig fordi..»

Spesifisert feedback er en fin måte å gjøre en person bevisst sin egen kompetanse. Eller bevisst på hvordan han/hun virker på andre. Denne type tilbakemelding er ofte knyttet til atferd og prestasjoner, og fungerer veldig bra for å bygge en positiv stammekultur i en avdeling eller i en bedrift. Slike tilbakemeldinger utvikler dessuten personene på individnivå, hvor den enkelte ofte får styrket tiltro til seg selv og sine egenskaper.

Spesifisert feedback er uten tvil min prefererte måte å gi tilbakemelding på, spesielt i jobbsammenheng.

Uspesifisert feedback

Denne typen tilbakemeldinger er uavhengig av atferd og prestasjon: Dette er feedback helt uten forbehold, og er ofte forbeholdt nærere relasjoner, inkludert de nærmeste kollegaene dine. «Jeg er så glad for at vi jobber sammen» er en slik tilbakemelding.

Uspesifisert feedback er et utsagn uten «fordi». Det er en tilbakemelding som anerkjenner, fri fra krav til prestasjon og væremåte. Vi bruker den mye til barn, for å bekrefte deres atferd og gi dem selvfølelse.? Når tilbakemeldingen vår er helt uten forbehold, virker den ekstra sterkt. Den gis ofte mellom mennesker som har en tett relasjon. Med mindre det er sjefen, som på sommeravslutningens tale øser ut et emosjonelt «Dere er verdens beste ansatte».

Kunsten å motta en tilbakemelding

Å få oppmerksomhet er en utfordring. Selv har jeg til tider taklet det dårlig, når jeg har fått positiv og (i mine øyne) mye oppmerksomhet. Jeg blir brydd, sjenert og opplever at omgivelsene har et bilde av meg som jeg ikke fortjener, eller som ikke stemmer med mitt bilde. Men så husker jeg på en ting, som gir meg mot til å vise gleden jeg også føler over å få ros: Den andres innsats.

Neste gang du får et kompliment, stort eller lite: Husk på, at når du avviser en kompliment, avviser du også personen som ga det. Ja, mange av oss blir brydd av positiv oppmerksomhet. Og likevel. Her har noen brukt tid, tanker, følelser - og sannsynligvis mye mer energi enn du tror - på å gi deg tilbakemelding. Når du svarer med et nei, sender du dette signalet til den andre: Nei, du tar feil. Når vi avviser andres skryt, eller andres milde irettesettelser, avviser vi også dem. Det urnorske fenomenet nei-du-tar-feil er en lite sympatisk respons på noens feedback.

Hva skal til for at du gir andre mer konkret og direkte tilbakemelding? Og hva skal til for at du takler bedre de tilbakemeldingene du får?

Noen av mine tips, oppsummert, for analog og digital feedback:

1. Begrunne tilbakemeldingene du gir

Kort og konkret. Det gir større verdi for mottakeren.

2. Hvordan virker din feedback på andre?

Kan være en ubehagelig øvelse, men nyttig.

3. En gylden middelvei er fint

For hyppig feedback gir tap av troverdighet og integritet for avsender. Men, de fleste av oss er nok ikke i den situasjonen. Vi gir oftest for lite feedback.

4. Vis den som gir deg tilbakemelding respekt: Unngå å avvise påstanden

Det urnorske fenomenet "Neeei, synes du det? Nei…" er hvordan vi oftest takler et kompliment. Ikke særlig fristende å gi deg et igjen, er det? Lær deg å takke for oppmerksomheten du får, fremfor å avvise den. Selv om vi blir brydd av oppmerksomhet.

Lese flere kommunikasjonstips?

Velkommen til min BLOGG.

Du kan også lese små hverdagstips for kommunikasjon og tidsbruk på min FACEBOOK.

Følg meg på Twitter: @CecilieTS

Cecilie Thunem-Saanum

Driver firmaet Cecile TS. Trener ulike aktører i tidsbruk, og i kommunikasjonsrelaterte emner. Jobber også som mentor og sparringspartner for ledere og gründere, blant annet gjennom Innovasjon Norge.

FØLG HEGNARKVINNER PÅ FACEBOOK HER!