Livsstil

Hellig okse

Long & Short gikk til lunsj med BamseBrakars sinnsstemning. Gleden over å ta feil har sjelden vært større.

New Delhi Indian Restaurant - Foto - Scanpix

New Delhi Indian Restaurant - Foto - Scanpix

Artikkel av: Karen Thue
10. september 2012 - 15:35

- Ha ikke for store forventninger. Jeg valgte dette stedet kun fordi det hittil er den eneste indiske restauranten jeg har funnet som er åpen ved lunsjtid, sier Short lakonisk.

De to har ikke engang kommet innenfor dørene hos den indiske restauranten i Øvre Slottsgate, og brannslukkingen har allerede begynt. Long er skeptisk; Argumentet «alt annet var stengt» lover sjelden godt.

Innenfor dørene hos restauranten med det uoriginale navnet New Delhi, er stemningen avslappet. Rommet fylles diskret av toner fra Bollywood (i alle fall er det slik anmeldernes utrente ører oppfatter musikken), og de to blir raskt tatt hånd om av en lavmælt kelner.

Grønt og hett

- Kjøkkensjefen oppfant visstnok retten green garlic chicken. Da er det nesten obligatorisk å spise det her, påpeker Short, mens de blar seg gjennom menyene, som er på tykkelse med en gjennomsnittlig Dag Solstad-roman.

Restauranten er på ingen måte full denne formiddagen, men spredt i lokalet sitter noen få dresskledte, noen turister og et par i trettiårene.

På underlig vis har kelneren plassert en kurv med puppodums - flatt, sprøstekt brød med urter, og små skåler med frisk, søt og sterk saus, nærmest uten at de to har fått øye på ham. Knips, så er han vekk som ånden i lampen.

- En servitør som lever etter Wallenberg-familiens motto, bemerker Long.

- Det er få igjen av slike som ham, parerer Short.

Suppenazist

De to rekker knapt å studere ikonene på veggene og gudestatuene på hyllen over baren før forrettene på magisk vis er kommet på bordet.

Long får en samosa med grønnsaker. Den trekantede, frityrstekte hvetebaksten med vegetarfyll smaker godt av krydder, og heldigvis ingenting av frityrfett. Salaten som hører med er uambisiøs, med tørre salatblader, litt tomat og agurk, og blir liggende urørt.

På andre siden av bordet slurper Short lystig i seg sin Mulligatawny. Suppen, som har sitt navn fra det tamilske begrepet for «peppervann», er tyktflytende med linser og karakteristisk oransje.

- Den suppen høres kjent ut, men kun som en referanse - er det Seinfeldt jeg har den fra?, undrer Long.

- Jepp. Soupnazi, sier Short og slurper videre, nesten som besatt av den oransje, lille innsjøen. Ikke rart den strenge kokken i 90-tallssitcomen hadde stor makt.

De må besinne seg for å la noe ligge igjen på tallerkenen. Indiske restauranter er ikke kjent for å servere beskjedne porsjoner. Denne er intet unntak.

Anmelderne blir nærmest andektige idet den høyreiste kelneren kommer med fresende varme beholdere med mat. Grønn hvitløks-kylling til Short og Sag prawn til Long. I tillegg kommer store mengder ris med safran, nan-brød og den raita - frisk yoghurtsaus med mynte og agurk.

Kvalitet og kvantitet

- Den er jo virkelig grønn, sier Long imponert, og betrakter restaurantens signaturrett, som er store biter av pistasjegrønn kylling. Sammen med den røde, krydrede sausen og den gule risen, minner Shorts tallerken om en septemberdag i den norske fjellheimen.

Longs Sag prawn, som består av reker, spinat og «kokkens hemmeligheter» er mindre blendende å se på, men smaken er strålende.

- Dette må være skoleeksempelet på hva godt krydder kan gjøre for en rett, sier Long henført.

Short stjeler en smakebit.

- Spinat har en tendens til å overta smaken, men det er ikke tilfellet her, bekrefter han, og vender oppmerksomheten tilbake til den grønne kyllingen som ligger på en liten bordovn og freser småhissig.

- Når servitøren ikke kunne forklare hvor sterkt «litt mer enn middels» var, ble jeg bekymret. Men dette er helt perfekt. Det er den møreste kyllingen jeg har fått på lenge, sier Short.

Likevel er det sausen som virkelig får Short til å drømme om Orienten. Porsjonen er rausere enn en student med ferskt stipend, men likevel forsvinner både kylling, saus og store deler av den enorme haugen med ris. På andre siden av bordet er Long imponert over porsjonene såvel som matvettet, og drister seg til en ny skje med raita og en ny flik av nan-brødet, som begge komplementerer spinatretten ypperlig.

- Jeg har spist denne retten mange ganger og jeg var forberedt på å være kritisk. Men dette er den beste green garlic chicken jeg har smakt, sier Short mellom munnfullene.

Long er alene om å ha plass til dessert, og bestiller Gulab Jamun med is. På tallerkenen får hun både solen og månen: En frityrstekt melkekule dyppet i sirup, servert med en kule vaniljeis. Det er en søt og herlig avslutning på måltidet.

- Jammen godt de var alene om å holde åpent, sier Long idet de går ut i årets siste sommerdag.

Long & Short

New Delhi Indian Restaurant

Familiedrevet indisk restaurant som serverer retter fra hele India, med hovedvekt på mat fra hjemstedet, den nordlige delstaten Punjab. Familiens overhode var en gang for lenge siden Oslos første indiske kjøkkensjef. Etter maten å dømme, er lidenskapen for hjemlandets mattradisjoner fremdeles like sterk.

Karakter: 5

Sted: Øvre Slottsgate 10.

Pris lunsjretter: 49 - 229 kroner.

Tid før maten kom: 8 minutter.

Besøkt: 31. august.