Livsstil

Skinke, skinke

Tapasrestauranten Serrano's Bodega serverer sannsynligvis byens beste skinker. Litt for mye av dem til tider.

Serrano's Bodega - Foto - Finansavisen

Serrano's Bodega - Foto - Finansavisen

Artikkel av: Karen Thue
12. november 2012 - 12:44

Serrano's Bodega er foreløpig det eneste spisestedet med noenlunde standard her nede i Oslos nye bydel, mellom Operaen og jernbaneskinnene på Oslo S.

Long og Short stavrer seg bortover den islagte vindgaten bak de nye, høye «Barcode»-forretningsbyggene.

- Jeg må si jeg stusser over at de velger å legge et utsalgssted for kvalitetsskinker akkurat her, sier Long.

- De håper vel at det blir mer folksomt her nede når byggearbeidet blir ferdig. Dessuten har de jo fått strøket for seg selv så lenge. Det nærmeste alternativet for forretningslunsj er vel en av restaurantene i Operaen, sier Short, og tar i glassdøren.

Innendørs er det lunt og trivelig, men dessverre også smekkfullt nå til lunsj. Samtlige av gjestene er kledd i dress eller annet business-like antrekk, og det er tydelig at det foregår minst fire-fem forretningsmøter her.

For de uinnvidde er det naturlig å tro at navnet «Serrano's Bodega» er valgt av PR-hensyn - et håpløst forsøk på å tiltrekke seg oppmerksomheten til neo-matfrelste nordmenn som har lært seg navnet på noen spanske skinker.

Men litt research (lesing på menyen) avdekker at restauranten faktisk har sitt på det tørre, ettersom det viser seg at eieren faktisk heter Juan Per Lund Serrano.

Ifølge nettsidene ramlet norsk-spanjolen inn i skinkebransjen nærmest ved en tilfeldighet. Vennene hadde i årevis plaget ham med spørsmål om å smugle med seg «skikkelig spansk skinke» fra hjemlandet. Og vips, var hobbyen blitt til en liten importbedrift for ymse spanske delikatesser, og siden har den også fått to serveringssteder i Oslo.

Anmelderne får servert drikken ved disken, og blir hengende der mens de venter på et ledig bord. De får rikelig med tid til å studere tilberedelsen av maten, som i overveiende grad består av møysommelig skjæring av diverse skinker.

Rundt og over dem er enda flere skinker hengt opp som funksjonell dekorasjon. Disken fungerer dessuten som delikatessebutikk hvor man kan kjøpe spansk mat til hjemmebruk - hovedsakelig skinker det også.

Så endelig får de tildelt et tomannsbord, og en hyggelig svensk servitrise stikker til dem to menyer.

- Vi hadde tenkt å prøve tapasfatet «Moderne Tapas», og så plukke litt forskjellig fra menyen. Men det ser visst ut til at tapasfatet inneholder det meste på menyen, sier Short.

- Ja, det er nok ikke så veldig mye annet å velge mellom, medgir damen mens hun gransker tapas-listen.

Til slutt finner de ut at de ikke har prøvd paprikasalaten (Pimientos del Piquillo), potetomeletten og en speket indrefilet av Iberico-svin. Dessuten synes ikke Short de kan dra herfra uten å ha prøvd den aller raffeste skinken, en «Iberico Bellota» som har hengt og mørnet i mellom 36 og 42 måneder.

Ikke lenge etter kommer servitrisen med maten.

- Jeg vil vel anbefale at dere venter med Bellota-skinken til sist. Den er såpass kraftig at den nok vil overskygge smaken av den andre spekematen, tilrår servitrisen.

- Det tror vi også, svarer Short, og ser forventningsfullt ned på de mange smårettene.

På det store serveringsfatet har de serranoskinke, spansk ost, ristede mandler, chorizo, stekt chorizo, enda en spekepølse, kjøttboller og noen bittesmå oliven.

Long og Short begynner å spiser seg bortover tapasfatet, mens Bellota-flakene ligger og frister i dyprød, langmodnet majestet ved bordets ende.

Helt plutselig reiser alle de andre gjestene seg for å gå tilbake til jobben, så de to anmelderne blir sittende ensomme igjen i lokalet.

Det er overhode ingen tvil om at Serrano's Bodega kun bruker de beste råvarene. De enkelte smårettene smaker utmerket hver for seg, men Long har etter hvert litt å utsette på komposisjonen av måltidet.

- Veldig godt, men det blir jammen mye protein, sukker hun halvveis i tapasfatet, og bestiller mer drikke og en kurv til med brød og aïoli.

- Jeg føler meg temmelig speket i magen jeg også. De burde definitivt vurdert å inkludere flere lette retter for å veie opp for disse enorme mengdene med proteiner og salt, mener Short.

Men så, endelig, er de klar for selveste Bellotaen.

- Selv om jeg er veldig mett, så er det fortsatt helt utrolig godt. Hvorfor har vi ikke slike skinker i Norge?

- Det har vel også noe å gjøre med nordmenns dypfølte respekt for utløpsdatoer, vil jeg tro, sier Short.

De vellagrede flakene går nærmest i oppløsning på tungen, og fyller hele munnhulen med velsmak. Dessverre er anmeldernes mager allerede så fulle at det begynner å butte imot halvveis i Bellotaen.

- Hvis jeg var kokken her, hadde jeg servert Bellota-skinken som en egen, eksklusiv rett, og servert den kun med brød og smør og eventuelle drikkevarer, mener Short.

- Det er jo som med russisk kaviar. Den nytes aller helst alene, eller kanskje sammen med noen tykke russiske blinis stekt i andefett.

Long & Short

Serranos's Bodega

Til tross for det relativt hyggelige prisnivået, oser det kvalitet av samtlige retter hos tapasrestaurant og delikatessebutikk Serrano's Bodega i Bjørvika. Når det er sagt, kunne kokken med fordel hatt flere «lette» retter på menyen for å veie opp for alt saltet og proteinet fra alle de dyre skinkene.

Sted: Trelastgt. 3, Oslo

Pris tapas: 19-169 kroner

Tid før maten kom: 5 minutter

Terningkast: 5

Besøkt: 31. oktober 2012

FØLG HEGNARKVINNER PÅ FACEBOOK HER