Livsstil

Mellomlederen: Mellom barken og vreden

Som mellomleder kan du lett ende opp med en fot i to leire.

Mona Evjen - Foto - Scanpix

Mona Evjen - Foto - Scanpix

Artikkel av: Karen Thue
14. august 2014 - 12:17

"Derfor bør du ikke bli mellomleder", er overskriften på en artikkel i HegnarKvinner den 11.8.14. Årsakene er at mellomledere skal sørge for at kollegene har det bra. Men ingen bryr seg om hvordan de har det, viser en ny dansk undersøkelse.

Mange beskriver mellomlederens situasjon som å være mellom barken og veden. Kanskje skulle en heller si mellom barken og vreden? Medarbeiderne forventer at mellomlederen ser og imøtekommer deres behov. Det kan bli vanskelig å forene med kravene mellomlederen møter fra sin sjef - om å være lojal mot bedriftens mål, iverksette beslutninger og overholde budsjetter.

Alt dette og attpå til ingen støtte? Ja det kan være ensomt, men fortvil ikke!

Mellomlederen er ofte rekruttert fra den arbeidsgruppa de selv blir satt til å lede. Fra å være en godt likt kompis får man høre bemerkninger som ”du var ikke sånn før” eller du er blitt så «sjefete».

Mange tenker at «de skal være seg selv», når de blir mellomleder. I stedet opplever de at overgangen fra å være kollega til å bli leder, ble vanskeligere enn de forutså. Kanskje hjelper det å betrakte det hele utenfra: Se for deg at det å være leder er en rolle du har og at denne krever noe annet av deg enn kompisrollen. Det kan hjelpe deg å skille mellom den du ”er” og det du ”gjør”.

Endringene

Det er flere ting som skjer når du går fra å være kollega til å bli leder, blant annet:

- mister du tilhørighet i ditt tidligere fellesskap

- og du skifter posisjon overfor dine tidligere kollegaer.

Å tilhøre grupper - som kjennetegnes ved samhold, vennskap, gjensidig hjelp, tilhørighet, «vi-følelse» - tilfredsstiller grunnleggende menneskelige behov. Det er vi og «de andre». Vi snakker gjerne om de andre, ikke alltid i positive vendinger. På jobben plasserer fotfolket ledelsen blant «de andre». Litt etter litt merker mellomlederen at hun er blitt en av ”de” som gruppa snakker om og medlemskapet svekkes gradvis.  

Mellomlederen skal også gi tidligere kollegaer tilbakemeldinger. Kanskje må en ta opp kritikkverdig atferd som en tidligere har ledd litt av - og hva hvis det gjelder en av dem man omgås? Før kunne en være frittalende, mens en nå har tilgang på informasjon som ikke alltid kan deles med andre. Bidrar du ikke som før i diskusjoner, kan du virke uinteressert og tolkes av noen som at du tar avstand fra dem. 

Som kollega eller venn er det tillatt å være personlig, du kan vise følelser, dele gleder, frustrasjoner eller sorger. En leder skal selvsagt kunne vise følelser, men likevel opptre nøytralt – en kan ikke la egne følelser styre forholdet til medarbeidere. Det forventes at du opptrer saklig og behandler ansatte ut fra overordnede hensyn og felles regler, ikke egen synsing.

Dette er en forklaring på at kollegaer som før så ”alle” sidene dine, nå kan oppleve at du er annerledes. I deres øyne er du ikke deg selv lenger, når du nå ter deg annerledes, de skiller ikke rollen og personen. 

Løsninger

Det kan være vemodig å oppleve at du ikke har samme plass i gruppa som før. Likevel har du med deg noe videre. Kanskje har du fått noen fortrolige venner som kan være dine støttespillere på veien videre? Lederrollen fører deg trolig til nye grupper.  I store bedrifter kan en finne støtte hos andre mellomledere, og er bedriften liten kan en delta i nettverk utenfor.

I rollen som leder har du fått andre oppgaver, du må gjøre noe annet og derfor må du opptre annerledes. Når du er innforstått med dette, kan det være klokt å informere medarbeiderne om oppgavene du nå har. Dermed kan de få et annet syn på endringene som skjer.

Like fullt kan det være vanskelig å takle følelsene i det som foregår. Du kan glede og grue deg til nye oppgaver, samtidig er du lei deg og frustrert for at forholdet til dine tidligere kollegaer ikke forblir som før. Ditt ønske om å være deg selv, synes ikke for de andre, de ser deg i rollen din – du er blitt annerledes. Det har likhetstrekk med en sorgprosess, den tar tid å bearbeide, men etter en stund vil du finne deg til rette i den nye situasjonen.

Trøst og muligheter

Hold fast på «å være deg selv». Du har dine egenskaper, de er medvirkende til at du får eller har fått stilling som leder. Ha i tankene at det er rollen som gjør deg til en av de andre og at maktforholdene er endret.

Men den viktigste grunnen til at du ikke skal la deg skremme av overskrifter om ensomhet og vrede er at akkurat DU har en glimrende mulighet til å utgjøre en forskjell for andre i rollen som leder. Se dine medarbeidere og utnytt deres styrker! Da bidrar du til andres arbeidsglede. Få fram det beste i deg selv og andre. Det resulterer i engasjement, bedre prestasjoner og økt produktivitet.

Mona Evjen - Kurslærer, coach og forfatter av boka  Ny som leder.