Livsstil

Flinke kvinner og dyktige menn

Kvinner omtales som både dyktige og flinke, men det er en klar tendens til at de oftere blir kalt flinke, mener Cecilie Thunem-Saanum.

Cecilie Thunem-Saanum - Foto - Sondre Steen Holvik

Cecilie Thunem-Saanum - Foto - Sondre Steen Holvik

Artikkel av: Karen Thue
7. mars 2015 - 09:00

- Ettersom jeg jobber med kommunikasjon til daglig er jeg nok ekstra opptatt av nyanser i både ord og kroppsspråk, og hvordan begreper kan oppfattes i ulike kontekster, sier foredragsholder og skribent Cecilie Thunem-Saanum

Onsdag morgen tvitret hun følgende: «Jeg reflekterer over to begreper: Flink og dyktig. Synonymer, eller ulik betydning? Brukes ulikt, mener jeg. #Twitterhjelp».

- Jeg synes det er hyggelig å bli kalt både dyktig og flink. Det jeg opplever er at ordene brukes på ulik måte, selv om de er synonymer. Når vi snakker med barn bruker vi sjelden ordet «dyktig». Da er det «flink» som gjelder. Så skjer det noe, etter hvert som årene går, og det er det mønsteret jeg har studert over tid, forklarer Cecilie.

Tweeten hennes satte i gang en aldri så liten debatt om de to begrepene, og mange sa seg enige med Cecilie: Begrepet «dyktig» har mer tyngde i seg enn «flink», og kvinner blir oftere omtalt som flinke. Selv har Cecilie blitt klar over dette etter å ha holdt foredrag og kurs gjennom flere år.

- Mange kommer bort til meg etter et foredrag, eller i pausen, og gir uoppfordret sitt synspunkt på det jeg leverer. Det var i en slik situasjon at jeg først ble bevisst begrepene flink og dyktig, forklarer Cecilie

Etter et foredrag fikk foredragsholderen to konkrete og korte tilbakemeldinger:

- To menn kom bort til meg. Den første sa: «Du er flink», og gikk videre uten noen ytterligere kommentar. Et par minutter senere hørte jeg noe tilsvarende: «Så dyktig du er», sa en annen mann, i det han passerte meg på vei ut av konferanselokalene. Den som kalte meg flink var 10-15 år eldre enn meg, mens han som kalte meg dyktig var omtrent på samme alder, forklarer Cecilie.

De to setningene som egentlig skulle betyr det samme, vekket ikke samme reaksjon i henne.

- Jeg var ikke i tvil om hvilken tilbakemelding som ga meg rakest rygg. Det fikk meg til å stusse og bli nysgjerrig på bruken av ordene. Jeg ble opptatt av hvordan de brukes, av hvem, og hvorfor det er slik. I tillegg er jo begrepet ”flink pike” i mange miljøer blitt et belastet uttrykk.

Thunem-Saanum ser nå at betydningen av de to ordene er ganske så ulik.

- Flink assosieres med å gjøre sitt beste, være pliktoppfyllende, gjøre en god innsats.

Dyktig tillegges større vekt, og handler mer om kompetanse og faglig tyngde, sier hun.

Foredragsholderen tror mange ikke er klar over sin egen bruk av de to begrepene.

- Når jeg spør enkeltpersoner direkte om dette, får jeg bekreftende tilbakemeldinger på at sjargongen brukes ubevisst og at min tolkning av hvordan ordene brukes ofte stemmer, sier hun.

Tror du kvinner oftere får høre at de er flinke, og menn oftere at de er dyktigere?

- Ja, det tror jeg. Hvor ofte hører en mann «du er flink» i jobbsammenheng?

- Dersom en man betegnes som flink, er det ofte av kvinner som mener han gjør ting som menn tradisjonelt ikke har hatt som oppgaver: Å bake kake, være hjemme med barna, vaske klær. Da kan det komme et ”så flink du er”, eller som jeg hører enda oftere: «Så flink mann du har». Ellers hører jeg sjelden ordet flink brukt om en mann.

Kvinner defineres både som dyktige og flinke, men det er en klar tendens til at de oftere blir kalt flinke, mener Cecilie.

- Jeg skulle gjerne sett tall på det. Jeg opplever at kvinner oftere bruker ordet «flink» enn menn, og at de ikke skiller noe særlig mellom de to begrepene. Og så er mitt inntrykk at menn sjelden betegner andre menn som «flinke» i jobbsammenheng. De bruker det nok oftest om kvinner. Generelt avtar nok bruken av ordet «flink» jo høyere ledernivå vi snakker om.

Dersom observasjonene hennes stemmer sier begrepsbruken mye om kjønnsrollene i samfunnet, mener Cecilie. Hun oppfordrer kvinner til å bli mer bevisste hvordan de omtaler seg selv, og vurdere om de virkelig vil være flinke alt.

- Jeg vil oppfordre kvinner til å bli mer bevisst hvordan de omtaler seg selv, og om de virkelig vil være flinke på alt. Jeg ser ofte at de som føler de må være «flink pike», blir utbrente, sier hun og fortsetter:

- Å være flink på alt ser jeg som dårlig tidsbruk. Å være dyktig på alt en gjør har jeg aldri hørt om noen som er. De fleste av dem som virkelig blir dyktige i noe har valgt bort flink-faktoren på mange andre områder. Det er bra tidsbruk i mine øyne.

Hvordan kan kvinner få mer selvtillit og tro på egne ferdigheter?

- Ved å sette seg tydelige mål, rette ryggen, heve hodet og ta plass. Ved å tenke og gjøre det som gir dem godfølelsen, og se på seg selv som dyktig på noen områder, fremfor flinke til det meste. Så må det sies: Jeg synes svært mange kvinner er tøffe, dyktige og har god tro på seg selv. De fleste av dem har ofret «flink-faktoren» på noen områder i livet. Jeg kaller det prioritering, avslutter Cecilie.