Livsstil

Åååhhh, du er så negativ!

Hvorfor sier vi til andre at de er negative, eller blir fortalt at vi er det selv?

Mona Evjen - Foto - Scanpix

Mona Evjen - Foto - Scanpix

Artikkel av: Karen Thue
23. oktober 2015 - 11:21

Du har sikkert opplevd situasjoner hvor noen kommer med idéer om gjøremål. De legger forslaget fram med stor iver og entusiasme og vil ha de andre med seg på dette.

Så kommer reaksjonene. Et par stykker støtter kanskje forslaget, mens resten på ingen måte viser samme begeistring. Tvert i mot – ideen blir møtt med sukk og stønn, med påfølgende kritiske kommentarer om at dette har vi prøvd før, tror ikke det lar seg gjennomføre, vil ikke være med.

Eller enda verre – ingen mimikk og dørgende taushet? Dermed kommer kommentaren om at du eller dere er så negative.

Er du en av dem som sier dette til andre - eller blir du møtt med sånne kommentarer selv?

Hvorfor er det sånn?

Reaksjonene handler blant annet om at vi har forskjellige behov og derfor motiveres – og demotiveres – vi ulikt. Vi har våre personligheter.

Noen kjennetegnes med stor verbal evne og involverer andre i eget arbeid. De ekstroverte får energi i store grupper, tåler støy, søker aktivitet og eventyr, grubler lite reagerer raskt og blir rastløs når det ikke skjer noe.

Andre trenger å tenke før de snakker. De introverte liker å arbeide selvstendig, ha god tid og kunne fordype seg i detaljer, trenger ro for å konsentrere seg, foretrekker stillhet og avslapping, trives i eget selskap og de tåler at ingenting skjer.

Atter andre, de ambiverte, er en blanding av overnevnte.

Vi reagerer på det vi utsettes for og utrykker oss på forskjellige måter avhengig av hvordan forslaget slår an. Dersom vi liker forslaget blir vi nysgjerrige og stiller spørsmål. Når vi tenker muligheter og leter etter løsninger dannes det serotonin i hjernen vår, noe som gir oss en følelse av velvære. Omgivelsene kaller oss positive.

Når forslag ikke faller i smak, utsettes vi for stress og hjernen produserer kortisol som gjør oss nedstemt. Vi reagerer primitivt når forslaget oppfattes som en trussel, og forsvarer oss med angrep, flukt eller lammelse. Vi angriper med kritikk eller flykter gjennom bortforklaringer. Atter andre er tilsynelatende lammet. I neste omgang får ikke entusiasten nødvendig respons og forsvarer seg med kritikk: Dere er så negative!

Kan vi reagere annerledes?

Selvsagt. Vi kan velge å opptre annerledes. Men det koster når vi må gjøre det som ikke faller oss lett og naturlig.

For det første handler det om å forstå og akseptere ulikheter. Det innbefatter å være seg bevisst egne behov. Det betyr likevel ikke at en skal akseptere all atferd, tvert i mot.  Uansett hvilken arena - vi trenger å komme hverandre i møte for å få samlivet eller samarbeidet på jobben til å fungere. Da må vi noen ganger legge egne behov til side for fellesskapet trenger noe annet av oss. Andre ganger må vi ivareta egne behov framfor fellesskapets for å lade batteriene og unngå å bli utbrent.

Vi skal selvsagt tilkjennegi uenighet, utrykke våre meninger og si fra om egne behov.  Det gjør vi best ved å ta ansvar for språket uten å bebreide eller kritisere andre. Å si «jeg er irritert» har en annen effekt enn å si at «du irriterer meg»!

Av og til er språkbruken vår lite gjennomtenkt. Å få bekreftende eller korrigerende tilbakemeldinger på måten vi snakker med eller til hverandre er en gave! Selv var jeg så heldig å ha en kollega som bemerket at samtalen jeg og en annen hadde i lunsjen var negativ og lite trivelig å høre på. Vi snakket sammen, men klagde på og kritiserte smått og stort. Bemerkningen fikk meg til å tenke og ikke minst ta lærdom av. Jeg hadde ikke ment og ville ikke fremstå som en sytepave. Dermed ble jeg mer bevisst hva jeg snakket om og valg av ord!

Manglende mimikk og spontane utbrudd betyr ikke nødvendigvis at det er et dårlig forslag. Noen trenger å tenke seg om. Som en sa: Jeg er impulsiv bare jeg får tenkt meg om!

Til slutt: Husk at vi trenger hverandre. Vi kan ha nytte av å prøve oss utenfor komfortsonen eller få hjelp til å vurdere realismen i forslagene!

Mona Evjen - Kurslærer, arbeidsmiljøutvikler og forfatter, driver Comona