Livsstil

De fleste dropper økonomiske nyttårsforsetter

Flere nordmenn enn i fjor setter seg økonomiske nyttårsforsetter, men flertallet gjør det fortsatt ikke. Andelen unge som vil spare mer til bolig, er halvert.

Foto: NTB Scanpix

Foto: NTB Scanpix

Artikkel av: NTB
30. desember 2017 - 09.40

I fjor var det tre av ti som oppga at de satte seg økonomiske forsetter for det nye året, mens andelen er økt til nær halvparten av oss i år, viser tallene Respons Analyse har innhentet for DNB.

Men 55 prosent har ingen økonomiske nyttårsforsetter foran inngangen til 2018.

– Det har blitt mye enklere å sette seg nyttårsforsetter generelt, fordi det finnes en rekke digitale hjelpemidler for blant annet trening og kosthold, sier DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl til NTB.

– Dette gjelder også for økonomiske nyttårsforsetter. Det finnes egne spare-apper som kan hjelpe deg med å nå sparemål og få kontroll på forbruket, forklarer hun.

Å bruke mindre penger, spare mer og shoppe mindre topper listen over forsetter.

Langt flere unge

Tallene viser at det er langt flere unge enn eldre som setter seg økonomiske nyttårsforsetter. I aldersgruppen 18 til 24 år varsler tre av fire at de har slike forsetter – nesten halvparten har et mål om å spare mer. Én av tre vil bruke mindre penger, og en tilsvarende andel vil sette opp budsjett.

Det ser imidlertid ut til at økonomiske nyttårsforsetter droppes med årene. Sandmæl peker på to mulige årsaker.

– Det ene er at de unge er i «app-generasjonen» og har fått øynene opp for det. Det andre er at når du er ung, har du som regel bare deg selv å tenke på – du er den eneste utgiften, sier hun, og legger til:

– Men de digitale hjelpemidlene er selvsagt for folk i alle aldre, det gjelder bare å få øynene opp for hva som er tilgjengelig.

Færre unge sparer til bolig

Samtidig viser en annen undersøkelse at andelen unge som sier de planlegger å spare mer til bolig, er nesten halvert.

Nær dobbelt så mange unge i aldersgruppen 18–29 år sier at de helt sikkert skal spare mer i 2018, sammenlignet med i inneværende år. 46 prosent i denne aldersgruppen sier de helt sikkert skal spare mer, men ikke til bolig.

Blant de unge som sier at de skal spare mer i 2018, er det bare 35 prosent som skal spare mer til bolig. I fjor var andelen 62 prosent.

Tallene gjør forbrukerøkonomen urolig.

– Disse tallene overrasker meg. Jeg lurer på om de unge begynner å ta for gitt at foreldrene stiller opp som kausjonister, sier Sandmæl

Risiko med kausjon

Hun fremholder at en undersøkelse fra tidligere i år viste at andelen unge som får hjelp hjemmefra til boligkjøp, har økt fra 48 prosent i fjor til 52 prosent i år.

– Over halvparten av dem under 35 år får hjelp av foreldrene. Jeg tror det kan være noe av årsaken til at færre unge sier at de vil spare til bolig. Mange unge er dessverre ikke klar over at de må spare til bolig på egen hånd, konstaterer hun.

Kraftig boligprisvekst de siste 25 årene og skjerpede krav til egenkapital gjør at unge nå mange steder må ha flere hundre tusen i egenkapital for å komme inn på markedet.

– Jeg oppfordrer alle foreldre til å ta boligpraten med ungene tidlig, slik at de setter av penger til de skal inn på boligmarkedet. Det er ingen selvfølge at foreldre skal stille som kausjonister. Det er også en risiko knyttet til å være kausjonist, sier Sandmæl.

(©NTB)