Livsstil

Mindre risiko for å dø av folkesykdommer

Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer er mer enn halvert på 20 år. 

Artikkel av: NTB
13. desember 2017 - 07.41

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har fra 2000 til 2016 gått ned fra 515 til 245 per 100.000 nordmenn, mens kreft redusert fra 288 til 242.

Men dødsårsakene domineres likevel av de store folkesykdommene hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer og demens, viser nye 2016-tall fra Folkehelseinstituttet.

– Det er flere årsaker til dette, både at vi har blitt flinkere til å unngå risikofaktorer slik som røyking, og at behandlingen har blitt bedre for mange sykdommer. Hva som viktigst vil være forskjellig fra sykdom til sykdom, sier overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet.

Lavere dødelighet

Vi blir stadig flere nordmenn, likevel er antall dødsfall de siste fem årene redusert i den norske befolkningen – fra 41.346 i 2011 til 40.609 i 2016.

– I forhold til folketallet har vi nå færre dødsfall per år enn før. Dette betyr at gjennomsnittsnordmannen blir stadig eldre, sier overlegen.

Forventet levealder har aldri vært høyere i Norge enn nå.

– En gutt som ble født i Norge i 2016 kan i gjennomsnitt forvente å leve til han er 80,6 år, mens en jente kan forvente å leve i 84,2 år, konstaterer Lycke Ellingsen.

Fem år tidligere var tallene henholdsvis 79,0 og 83,5 år.

På landsbasis tar hjerte- og karsykdommer og kreft og andre svulster omtrent like mange liv per år, rundt 11.000. Dette tilsvarer i underkant av 28 prosent av dødsfallene for hver av disse to sykdomsgruppene, til sammen cirka 56 prosent.

Kreft tar flest leveår

– På den annen side er de som dør av kreft i gjennomsnitt yngre – 74 år – enn de som dør av hjertesykdom – 83 år. Man kan dermed si at kreft tar flere leveår fra befolkningen enn hjertesykdom, sier overlegen.

Dødeligheten av demens øker fortsatt og utgjør nå cirka ni prosent av dødsfallene.

– Dette skyldes hovedsakelig at stadig flere blir gamle nok til å utvikle en demenssykdom, dels at legene ser ut til å ha blitt flinkere til å føre demens som diagnose på dødsmeldingen, utdyper Christian Lycke Ellingsen.

Videre har andelen som dør av luftveissykdommer som kols og lungebetennelse, vært ganske konstant på rundt ti prosent de siste årene, mens vel seks prosent dør av skader og forgiftninger.

(©NTB)