Motor

Biltest

Vi savnet bare én ting i denne AMG-SUV-en

Skikkelig bråk!

Artikkel av: Øystein Byberg
24. april 2017 - 14.09

De som har lest biltestene våre de siste årene vet at vi har en forkjærlighet for biler med de tre bokstavene «AMG» inkludert. Noen av våre beste stunder på veien har vært i slike biler, som A45 AMG, GLA 45C 63 Coupé, GLC 43C43 AMG Stasjonsvogn, AMG GT S og nylig E43 AMG stasjonsvogn.

Med ferske minner fra herlige C43 i underbevisstheten, ble vi faktisk bitte litt skuffet da vi nylig kjørte GLC Coupé 43 AMG.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Stikkordet er «lyd» eller «bråk». Du skal bli litt sjokkskadet når du fyrer opp en AMG første gangen, og kjører av gårde med innstillingen Sport +. Det skal smelle og putre fra pottene. Det er lyd i en GLC Coupé også, for all del, men lydbildet er betydelig mer sivilisert enn i mange andre AMG-modeller vi har kjørt.

Bilen må nærmest provoseres for at den skal «bråke».  Forklaringen ser ut til å være at «AMG Performance eksos-system» ikke kan leveres til GLC. Det er bare å beklage. Dette utgjør hele forskjellen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vi er av den oppfatning at en AMG-modell verken trenger radio eller «pop-anlegg», da musikken fra motorrommet og eksosanlegget pleier å være mer enn nok, men i fravær av drønn og smell fra bilens indre organer, kan du like gjerne koste på deg et skikkelig hifi-anlegg fra Burmester (ikke Burmeister som én av våre lesere pleier å påstå det heter). 9.900 kroner ekstra blir som en pølse i slaktetiden.

Når det er sagt, man trenger ikke bare lyd for å ha det gøy. Biturbo-maskinen på tre liter yter 367 hk og er et lite mesterverk.  0-100 km/t går unna på 4,9 sekunder, som selvfølgelig er styggfort i en kompakt-SUV. Toppfarten er som vanlig elektronisk begrenset til 250 km/t.  Og et maksimalt dreiemoment på 520 Nm fra en bensinmotor står det virkelig respekt av.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På tørre, svingete veier savnet vi dessuten harde sommerdekk. Myk vintergummi blir for svampete til at man tør å kjøre bilen slik den skal kjøres, som om man har stjålet den (innenfor rimelighetens grenser, naturligvis. Vi oppfordrer alle til å følge trafikkreglene, selv om det står AMG på bakluka).

For mange er det nok å kjenne litt på kreftene fra tid til annen og vite at forbikjøringer går lett som en lek på vei til hytta. I så måte innfrir GLC-en til fulle.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Som seg hør og bør er AMG-en stivt satt opp, men ikke så stivt at du kan kjenne hver sigarettstump.  Air Body Control luftfjæring, som er standard på AMG-modellen, gjør det dessuten mulig å endre oppsettet slik at utflukten med familien kan bli mer behagelig. Da får du luftfjæring på både for- og bakaksel med individuelle dempere.

Vi er blant dem som mener GLC Coupé har et vellykket design, og friskere enn det man finner på en vanlig GLC. AMG-utgaven vår er elegant, men har samtidig noen designelementer som skiller den fra røkla.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Til å være en «sportsbil» er GLC Coupeen også praktisk nok, selv om den vanlige GLC-modellen har litt bedre plass i bagasjerommet. Litt må man lide for skjønnheten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Om 1,3 millioner er dyrt eller billig skal vi ikke ta stilling til her. Alt blir relativt.

Men i det minste har prisgapet opp til slike heftige biler skrumpet betydelig inn som følge av myndighetenes fornuftige avgiftsgrep de siste årene. Testbilen koster bare drøye 300.000 kroner mer enn innstegsutgaven med 170 dieselhester vi kjørte i fjor høst.

Det er den definitivt verdt!