Næringsliv

Når har du lov til å bruke andres bilder?

Når har du lov til å bruke andres bilder? Klarer rettigheter til fotograf og avbildede personer.

Advokat Magnus Ødegaard, partner i Bing Hodneland advokatselskap DA. Foto: Selskapet

Advokat Magnus Ødegaard, partner i Bing Hodneland advokatselskap DA. Foto: Selskapet

Artikkel av: Stein Ove Haugen
1. juli 2011 - 15:31

Pass på at du eller ditt selskap har sikret rettighetene til det fotografi som skal brukes. Unngå erstatningsansvar eller negative presseoppslag ved å inngå avtaler som sikrer tilstrekkelige rettigheter før planlagt bruk igangsettes.

Fotografer har rettigheter etter åndsverkloven Etter norsk rett er alle fotografier vernet av åndsverkloven - enten som et åndsverk eller som et fotografisk bilde. Dette medfører at fotografen må samtykke til bruk av fotografiet - enten det er snakk om publisering av bildet på nettet eller annen offentliggjøring for allmennheten.

Fotografen har også enerett til å endre bildet. Dersom et digitalt bilde skal forstørres eller endre farge, må fotografen tillate at slike endringer foretas.

Fotografier som oppfyller kravene til åndsverk, kan heller ikke bearbeides uten godkjennelse fra fotografen. Med bearbeidelse menes her at fotografiet manipuleres på en skapende måte slik at bearbeidelsen i seg selv oppfyller verkshøydekravet.

Blir rettighetene borte når fotografen publiserer bildet på nettet?

Selv om fotografen har publisert sitt bilde på et nettsted, betyr ikke det at bildet kan brukes fritt av andre. Et selskap kan for eksempel ikke hente et fotografi publisert av en bruker på nettstedet Flickr for bruk kommersielt, for eksempel i en annonsekampanje i Norge, uten avtale med denne brukeren.

Dersom ett fotografi er publisert på Internett sammen med en tekst fra fotografen om hva slags bruk som er tillatt uten særskilt avtale med fotografen, bør den som skal utnytte bildet kommersielt ta utskrift av slik tekst for å sikre seg bevis i tilfelle fotografen senere endrer betingelsene eller retter krav om ekstra vederlag for utnyttelsen av fotografiet.

Hvis et fotografi avbilder en person, er hovedregelen at den avbildede må samtykke til bruken - enten det er publisering av bilde på Facebook eller bruk i markedsføring for et selskap. Det er ikke nok at fotografen gir sitt samtykke.

Hvordan klarere fotografirettighetene til publiserte bilder?

I praksis må alle som skal bruke et fotografi ut over de lovfestede unntaksreglene som for eksempel sitatretten, klarere fotorettighetene med rettighetshaver. Siden det i praksis er vanskelig å vite om et fotografi er et åndsverk eller et fotografisk bilde, bør de som skal utnytte andres bilder kommersielt betrakte alle fotografier som åndsverk.

I utgangspunktet er rettighetshaveren til fotografi er den personen som har tatt fotografiet. Dersom fotografen er død, kan rettighetshaver være en arving etter loven eller testament. Rettighetshaver kan også være den som har fått opphavsrettighetene overdratt til seg ved avtale, for eksempel et billedbyrå.

Når kunstverk blir videresolgt, har opphavsmannen rett til vederlag - kalles følgerett. Følgeretten gjelder bl.a. for fotografiske kunstverk som trykkes på klær. Den som ønsker å gjengi fotografisk verk på denne måten, kan kontakte BONO for klarering av rettigheter og vederlag (royalty). BONO er innkrevingssentral både på vegne av norske og utenlandske kunstnere omfattet av følgeretten.

Dersom det ikke er mulig å klarere rettighetene til et fotografi fordi fotografens navn mangler eller det er publisert på et nettsted uten angivelse av kontaktperson eller vilkår for bruk av bildet, bør slike bilder ikke utnyttes kommersielt.

Klarer fotografirettighetene med fotograf før nye bilder tas

En annen mulighet er å bestille nye fotografier fra en fotograf. I så fall må selskapet som bestiller slike bilder, huske på at fotografen ikke overdrar større rettigheter til bestiller enn det som uttrykkelig er avtalt. Hvis bestiller ønsker å motta digitale bilder for å kunne manipulere eller redigere bildene fritt selv, må det fremgå av avtale med fotografen om at slike rettigheter er overdratt til bestiller.

Et annet eksempel på hva som krever klar avtale om rettighetsoverdragelse fra fotografen, er at bestiller ved avtale må gis videresalgsrett fra rettighetshaver til fotografiet dersom bestiller ønsker å lisensiere ut bildene til kunder senere. Slik avtale bør inngås skriftlig på forhånd med fotografen eller den fotografen har overdratt rettighetene sine til for å sikre seg mot erstatningskrav fra fotografen eller negative presseoppslag som følge av misbruk av fotorettigheter.

Av: Magnus Ødegaard, partner/advokat i Bing Hodneland advokatselskap