Næringsliv

Domenenavn og varemerker er ikke helt trygge

Mange tror at registrering av domenenavn sikrer rett til å bruke dette domenenavnet. Andres rettigheter til samme eller lignende kjennetegn kan imidlertid sette en stopper for dette.

Senioradvokat Benedicte Langford i Bing Hodneland advokatselskap. Foto: Selskapet

Senioradvokat Benedicte Langford i Bing Hodneland advokatselskap. Foto: Selskapet

Artikkel av: Stein Ove Haugen
27. april 2013 - 09.00

Artikkel av: Advokat Magnus Ødegaard og advokatfullmektig Benedicte Langford i Bing Hodneland advokatselskap DA

Et domenenavn er en unik adresse til en datamaskins IP-adresse. Innehaver av et domenenavn vil ofte ha integrert sitt varemerke, foretaksnavn eller betegnelse på tjenester og produkter som er tilknyttet virksomheten, i domenenavnet.

Domenenavnet har dermed en viktig kjennetegnsfunksjon for virksomheten. For eksempel er Verdens Gang AS innehaver av domenenavnet www.vg.no. «VG» er samtidig varemerket til Verdens Gang AS.

Varemerke Et varemerke er et særpreget kjennetegn for en virksomhets produkter og/eller tjenester. Varemerkerett oppnås ved registrering eller ved at varemerket anses om innarbeidet.

Logoer, produktnavn, tjenestenavn og andre merkevarer kan registreres som varemerke i Norge ved å sende inn søknad til Patentstyret.

Navnet må ha tilstrekkelig særpreg (ikke være generisk for de bruksområder varemerket søkes registrert for), og det må ikke foreligge registreringshindre for navnet (andre kan ha varemerrettigheter som er til forveklsling like).

Domeneregistrering etablerer ingen rettigheter Å registrere et domene etablerer ingen rettigheter i seg selv. Innehaver av domenet gis en kun bruksrett til domenenavnet. Man oppnår derfor ingen bedre rett til navnet enn man hadde fra før. Registreringen betyr heller ikke at andres rettigheter til det samme navnet tapes.

Det er ofte slik at domenenavn inneholder et kjennetegn eller varemerke for den virksomhet eller de tjenester/produkter som innehaver av domenet driver. I slike tilfeller vil virksomheten som utgangspunkt også ha rett til det registrerte domenet.

Om registrering av domener For toppdomenet .no (Norge) sendes søknad inn via en av Norids godkjente registrarer. På Norids nettsider eller hos registraren kan man sjekke om det aktuelle domenet allerede er tatt. Da kan man ikke registrere det samme.

Når man søker om å registrere et domene, sjekker ikke Norid om domenet griper inn i andres rettigheter, for eksempel et varemerke eller foretaksnavn.

Den som søker registrert et domenenavn, står selv ansvarlig. Søker må signere på en egenerklæring hvor søker innestår for at registreringen ikke griper inn i andres rettigheter.

Man bør derfor undersøke relevante registre for varemerker og foretak for å avdekke om andre kan ha rettigheter til det aktuelle navnet.

Varemerker slår domener Både rettspraksis og praksis fra domeneklagenemda viser at varemerker vinner over domenenavn.

I en sak for Høyesterett i 2004 vant Volvo Personbiler AS, som innehaver av det registerete varemerket «Volvo», frem med at domenenavnet www.volvoimport.no krenket selskapets varemerke.

Innehaver av domenenenavnet, som selv drev med lovlig import av bilmerket Volvo, ble pålagt å slette domenenavnet, samt betale sakens kostnader i alle instanser.

Hvis både klager og innehaver av domenet har rettigheter til navnet i domenenavnet, gjelder prinsippet «først i tid, best i rett».

I 2007 havnet to Tandberg selskap i rettsak om domenet tandberg.com. Innehaver av domenenavnet fikk beholde domenenavnet, siden begge Tandberg selskap kunne dokumentere varemerkerettigheter til «TANDBERG». Tandberg selskapet som tapte saken, endte opp med å kjøpe tandberg.com for $ 1.500.000.

Bruk av domenenavn med andres varemerke eller foretaksnavn Dersom domenenavnet som brukes inneholder en annens varemerke eller foretaksnavn, kan innehaver av dette varemerket eller foretaksnavnet få rettighetshetsspørsmålet prøvet gjennom domeneklagenemnda eller hos domstolene.

Det anbefales først å kontakte motparten for å undersøke om det er mulig å løse spørsmålet i minnelighet.

Domeneklagenmnda er et spesialrorgan med særskilt kompetanse innen domenetvister knyttet til .no. De fleste klager gjelder anførsler om at eier av et domenenavn har registrert klagers varemerke eller foretaksnavn. Klagefristen er tre år fra registeringsdato for domenenavnet.

For å få fremmet klagen må klager dokumentere at klager selv innehar rettigheter til det aktuelle navnet. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at man hadde planer om å igangsette en tjeneste med det aktuelle navnet, dersom man ikke har sørget å etablere en tilknytning til dette navnet.

Man bør derfor sørge for å registrere navnet eller kjennetegnet, før man gjør navnet offentlig kjent. Det anbefales å sende inn varemerkesøknad før man registrerer domenet, siden andre kan finne på å sende inn varemerkesøknad som er identisk .

I tillegg må klager dokumentere at innehaver av domenet har registrert eller bruker domenenavnet i ond tro. Med ond tro menes at domeneinnehaverne visste eller burde ha visst at registreringen eller bruken kunne gripe inn i tredjeparts rettigheter.

Får klager medhold kan domeneklagenemnda beslutte at domenet skal slettes eller overføres til klager.

Hva bør registreres først Siden domenenavn er sentralt for en virksomhet og ofte representerer store verdier, anbefaler vi å være «føre var» når det gjelder å beskytte ønsket domenenavn - helst ved hjelp av en varemerkeregistrering. Registrerte varemerker får vern fra søknadsdagen for varemerket.

Virksomheter kan spare mange kostnader på å gå riktig frem for å beskytte sine navn og kjennetegn. I tillegg vil slike registreringer øke verdien av virksomheten.

Artikkelen er skrevet av advokat Magnus Ødegaard og advokatfullmektig Benedicte Langford i Bing Hodneland advokatselskap DA.