Næringsliv

Sjeføkonom frykter kraftig børsfall

Norge slipper ikke unna, sier Elisabeth Holvik.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
5. februar 2018 - 15.33

I sin seneste månedsrapport tar sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen for seg renteoppgangen i USA.

- I takt med sterkere globale vekstutsikter, og et godt arbeidsmarked i USA, har rentene på amerikanske statsobligasjoner steget kraftig, innleder hun.

Åtte grunner

Holvik trekker frem åtte grunner til at rentene stiger.

  1. Risikoen for deflasjon er borte, og gir normal forventning til inflasjon og renteøkninger.
  2. Sentralbanken i USA har varslet tre renteøkninger i år.
  3. Sentralbanken i USA vil redusere sin beholdning av statsobligasjoner, og vil trappe opp nedsalget til 150 milliarder dollar i kvartalet de neste par årene.
  4. Sentralbankene i Europa og Japan vil i løpet av året avslutte sine kjøp av obligasjoner i markedet, og etterhvert redusere sine beholdninger av obligasjoner.
  5. I USA vil statens lånebehov øke som følge av skattereformen.
  6. Tekniske analyser viser klare tegn til at en ny trend med stigende obligasjonsrenter er etablert i USA, og den 10-årige statsobligasjonsrenten i USA kan stige til 3-4 prosent innen relativt kort tid. Tekniske trender kan bli selvforsterkende.
  7. Økt fare for proteksjonisme og valutakrig øker risikoen for at inflasjonen kan overraske på oppsiden.
  8. Trenden med svakere dollar svekker utenlandske investorers appetitt på å investere i USA.

Kraftig børsfall?

- Den største faren er at den raske økningen i lange renter vil føre til et kraftig fall i aksjemarkedet. Det siste tiåret har obligasjonsrentene blitt holdt kunstig lave, siden verdsettelsen av aksjer øker med lavere renter. Tidligere perioder med raskt økende lange renter har gitt børsfall, skriver sjeføkonomen.

Hun mener derfor det må tas høyde for at aksjemarkedet kan korrigere ned, om de lange rentene fortsetter å stige så raskt som de har gjort til nå.

- Selv om rentene nå er mye lavere enn i forkant av tidligere kraftige aksjefall, er til gjengjeld den prosentvise økningen nå større, påpeker Holvik.

Smitter til Norge?

Et forhold hun mener kan bidra til å dempe den ventede renteoppgangen, er at bankene har blitt strengere regulert etter krisen i 2008.

- For å gjøre bankene tryggere, har de fått et betydelig økt krav til å holde sikre og likvide verdipapirer. For å oppfylle de strengere kravene, har bankene økt incentiv til å kjøpe statsobligasjoner, fortsetter sjeføkonomen.

Ifølge Holvik vil en renteoppgang i normalt USA smitte over til Norge, siden norske banker funder seg i det globale obligasjonsmarkedet.

- Norske lånerenter kan derfor stige fremover, selv om Norges Bank velger å holde styringsrenten uendret. Nye rentesignaler kan komme i årstalen den 15. februar, skriver hun.