Personlig økonomi

- Du kan gå glipp av hundretusener

Start sparingen i tide, oppfordrer Storebrands forbrukerøkonom.

Kristina Picard - Foto - Bo Mathisen/Storebrand

Kristina Picard - Foto - Bo Mathisen/Storebrand

Artikkel av: Stein Ove Haugen
3. september 2013 - 12:39

Enten du sparer i bank eller aksjefond, så forrenter pengene seg over tid. En fersk undersøkelse fra Storebrand indikerer imidlertid at mange ikke har så god renteforståelse.

Les sak om dette: - Mange forstår ikke rentenes betydning

- Poenget med rentes rente-effekten er jo at tiden jobber for deg som sparer. Derfor bør det ligge en viss motivasjon i å starte sparingen i dag i stedet for å vente. Starter du senere, må du spare mer for å veie opp for rentes rente-effekten, sier forbrukerøkonom i Storebrand Kristina Picard.

For å illustrere det helt enkelt:

Tenk deg at du starter å spare 10 000 kroner hvert år fra du er 25 år og planlegger å ta ut disse når du er 67. Si at du sparer i aksjefond til en gjennomsnittlig årlig avkastning på seks prosent. Da har du over 1,3 millioner kroner ved pensjonsalder. Du har imidlertid bare satt inn 420 000 kroner. Resten er renter og rentes rente.

Tenk deg så at du i stedet venter til du er 45 år og sparer 10 000 kroner hvert år til du er 67 år. Da vil du ha 337 000 kroner når du når 67 år, og 220 000 kroner har du selv satt inn.

- Vi har for enkelthets skyld brukt nominelle kroner her, og det kommer 28 prosent skatt på alle kapitalinntekter, men eksemplet viser betydningen av rentes rente, som er det jeg ønsker å få frem, understreker forbrukerøkonomen.

To tanker i hodet samtidig

Til unge mennesker i etableringsfasen og til alle med høy gjeldsgrad, er rådet å betale ned på boliglån. Det generelle rådet er å betale ned til i hvert fall 75 prosent av boligens verdi før du for alvor starter med annen sparing.

- Det betyr ikke at du ikke kan starte med å spare litt. Nå som mange spår en utflating av boligprisene, bør dette være enda et argument for å starte en spareavtale, siden man ikke kan regne med at boligprisveksten "fikser spareutfordringen", sier forbrukerøkonomen.

Nedbetaling av gjeld er en viktig form for sparing, men det gjør deg ikke særlig likvid.

- Sparing i bolig høres fint ut, men for mange blir boligen en sparebøsse det er vanskelig å tømme. Det er først den dagen du skal selge boligen og kjøpe noe mindre, eventuelt ut i leiemarkedet, at du får realisert boligens verdi. Det er fortsatt mange som kvier seg for å ta opp lån på boligen som pensjonister, og det med rette. Derfor vil jeg anbefale alle å tenke utover boligsparing, sier Picard.

- Mitt råd til dem som alltid går tom før neste lønning, er å inngå en spareavtale med fast trekk. Da sikrer du at du i hvert fall sparer noe til senere i livet. Rentes rente-effekten er din venn. Glem pengene, og du vil se at de vil ha vokst betraktelig når du trenger dem senere i livet.

Kristinas sparetips:

- Ta ansvar for din egen økonomi og start med å få en oversikt over hva du bruker og hvor mye du kan spare. Lag budsjett for bedre oversikt og kontroll.

- Forsikre inntekten din. Blir du arbeidsufør midt i livet, går du et langt liv med dårlig økonomi i møte.

- Bygg opp en bufferkonto på 1-2 månedslønner før du starter med annen sparing.

- Spar i BSU hvis du er under 34 og har skattbar inntekt.

- Betal ned gjeld til et komfortabelt nivå - ned til 75 prosent av boligens verdi.

- Start en spareavtale i dag: Starter du tidlig, vil du ha mer igjen senere. En månedlig spareavtale i fond er normalt den beste langsiktige sparingen.

- Pass på at pensjons- og sparepengene dine investeres i et bærekraftig fond. Hvordan verden ser ut den dagen du trenger sparepengene, er også viktig.

FØLG HEGNARKVINNER PÅ FACEBOOK