Personlig økonomi

- Fra zero til hero

For å ta VM-gull i roing måtte Are Strandli og Kristoffer Brun stole sine egne styrker.

Artikkel av: Karen Thue
18. mars 2014 - 08:11

Artikkelen til Cathrine L Wilhelmsen og Ann Elin Schussel inspirerte meg til å skrive min egen refleksjon på hva som skulle til for at makkeren min og jeg gikk fra midt på treet-plasseringer det ene året, for så å ta VM-gull det neste året. Kort oppsummert: Å følge vår egen vei, samt utnytte våre egne styrker 100 %.

Sin egen vei

Man hører ofte at skal man bli best, så må man lære av de beste. Gjerne studere nøye hvordan de beste gjør det, for deretter å ape etter så godt man kan. Dette er jeg helt enig i. Dog bare til en viss grad.

Det er utvilsomt en grunn til at de beste er best, og at de nest beste kan ha mye å lære av dem. Likevel, det som ofte skiller er at de beste har valgt å gå sin egen vei i stedet for å kopiere andre. De har valgt sin egen stil, og sin egen måte å gjøre ting på. Kopier blir som kjent sjeldent noe mer enn en dårlig kopi.

I flere år har jeg satset og trent knallhardt sammen med makkeren min for å ta steget opp i den ypperste verdenseliten i roing. Vi har vært flinke og fulgt "oppskriften", og på mange måter vært gode nok, men likevel endt opp med plasseringer mellom 7 og 10.

Hvorfor fungerte det ikke helt?

Fulgte normen

Vi var nok litt for opptatt av hva som «skulle til» for å bli best. Vi hørte for mye på andre uten å stole fullt og helt på oss selv og egne styrker. Dermed overså vi det aller viktigste. Nemlig hva Are Strandli og Kristoffer Brun burde gjøre for å bli best mulig. Styrkene våre ble aldri helt gjenspeilt i roingen, hverken på det tekniske eller taktiske. Hvorfor? Fordi våre styrker var forskjellige fra det som er «normen», og før vi turte å stole på oss selv, ble det til at vi fulgte den såkalte «normen» for hvordan roingen skulle utføres. Eksempelvis kan noen bli trigget av å tenke på hva konkurrentene gjør, og bruke det som motivasjon til å trene mer og hardere. Selv blir jeg fort stresset av å tenke på hva andre gjør, og kan dermed glemme hva som er det viktigste for meg selv og min egen utvikling.

Det var en lang prosess å komme til beslutningen om å følge vår egen vei, men da begynte det å løsne for alvor med roingen. Fra å aldri ha stått på pallen sammen i internasjonale konkurranser, sto vi i fjor på pallen i alle vi stilte i - med VM gull til slutt.

Tilpasse stilen

Den amerikanske investorene Michael Burry har uttalt: «For å bli en suksessrik investor må man tilpasse stilen sin til den man er». Det gjelder rett og slett å være seg selv på alle områder i livet. Paradoksalt nok virker det som om det er vanskeligere enn kopiere andre.

Utfordringen kommer når erfaringene til dem som har blitt best, blir fremstilt som sannheter for «alle», og som skoleeksempel på hvordan det skal gjøres mer enn slik det burde blitt fremstilt, nemlig som et eksempel på hvordan man KAN gjøre det, og ikke hvordan man SKAL gjøre det.

Man må tilpasse stilen til hvem man er. Og det gjelder på de fleste områder i livet, også idrett. Er man en følelsesrik og ydmyk type, må man spille på nettopp det. Ikke late som om man er noe annet.

Ingen grenser

Når man er seg selv og finner sin egen vei, finnes det ingen grenser for hva man kan oppnå. Følger man andres vei, må man regne med at det kommer til et punkt hvor man må stoppe opp, og vente på hvor man skal gå videre. Din egen vei har ingen grenser. Noen deler nok sammen veien lenge, men så gjelder det kanskje å skille lag det siste stykke?

Som ordtaket sier, det er flere veier til Rom. Vår vei ledet oss til en kjempesesong i 2013 med EM-sølv, verdenscupbronse og til slutt VM-gull.

Are Strandli - (25) Landslagsroer og økonomistudent

FØLG HEGNARKVINNER PÅ FACEBOOK