Personlig økonomi

– Vi kan bli bedre

Frykt for antibiotikaresistente bakterier, skadelige sprøytemidler, en skitten oppdrettsnæring og matmafiaen, som bl.a. sto bak fjorårets hestekjøttskandale, er bare noe av det Mattilsynets direktør Harald Gjein må forholde seg til i jobben. Onde tunger vil endog ha det til at tilsynet holder forskningsartikler skjult for offentligheten, og at det er kjøpt og betalt av næringsinteresser.

Direktør Harald Gjein i Mattilsynet.

Direktør Harald Gjein i Mattilsynet.

24. august 2014 - 00:01

Denne artikkelen er tidligere blitt publisert i Kapital 10/14 den 30. mai 2014.

Etter hvert som norske forbrukere er blitt mer bevisst på hva de putter i munnen, er de også blitt mer skeptiske til Mattilsynet. Skepsisen kom blant annet til uttrykk i Kapitals temabilag Spis! vedlagt forrige utgave (nr. 9/2014), og er uttrykkelig uttalt i Niels Chr. Geelmuydens bok Sannheten på bordet .

– I det store og hele er Geelmuyden og vi på samme side, sier Harald Gjein.

– Han mener kanskje vi bør være enda mer offensive og føre var-tenkende. På noen områder følger jeg ham faktisk, på andre områder ikke. Men i det store og hele har vi samme interesser, og det er trygg mat. Forskjellen mellom oss er at vi ser det hele og fulle bildet, mens han selektivt plukker fragmenter av informasjon for å passe sine teorier, hevder Mattilsynets direktør.

Niels Chr. Geelmuyden har trukket frem en rekke myter om mat, og mener å kunne dokumentere at Mattilsynet gjennomgående velger å betjene mektige næringslivsinteresser fremfor helsen til avmektige forbrukere.

Les også: Mattilsynets myteverden

Bruk av sprøytemidler på mat som vi får i oss, er et tema Geelmuyden skriver mye om. Han mener blant annet at vi ved å gjøre små endringer i kostholdet – for eksempel ved å velge usprøytede matvarer – kan redusere kreftrisikoen med opptil 90 prosent. Han mener norske myndigheter ikke er flinke nok til å formidle dette til forbrukerne, noe som kan være årsaken til at Norge ligger på verdenstoppet i fire kreftformer.

– Det er en grunn til at vi bruker sprøytemidler. Men, som også Geelmuyden mener, vi vil at bruken skal reduseres mest mulig og at sprøytemidler kun brukes der hvor det er nødvendig, sier Gjein. Han påpeker at bruken av plantevernmidler avhenger av hvordan klimaet er.

– Det er ikke sånn at vi sitter og presser på for at bøndene skal bruke mer og mer plantevernmidler. Vår jobb er å sørge for at så lite som mulig havner i maten, og at det som brukes er vitenskapelig vurdert som trygt.

Gjein mener det er feil å påstå at bruken av sprøytemidler har økt.

– Om man jevner ut de årlige variasjonene, har bruk og omsetning av plantevernmidler vært uendret de siste 15–20 årene, etter en kraftig reduksjon i 1970- og 80-årene. Dette er et eksempel på at Geelmuyden ikke ønsker å presentere fakta, men fragmenter som passer hans agenda. De siste årene har man sett en økning i bruk av plantevernmidler mot mose i hobbyhager, men at privatpersoner sprøyter hagen sin for å kvitte seg med mose har lite å si for grønnsakene vi handler i butikken, sier Gjein.

Han kjenner seg ikke igjen i påstandene om at tilsynet er lukket og hemmeligholder rapporter.

– Nei, og jeg blir litt provosert når Geelmuyden anklager oss for å skjule rapporter og for å være lite åpne. Her får vi henvendelser fra andre etater som mener vi er for åpne, fordi vi legger ut alle tilsynsrapporter. Det skal være åpenhet her. Det er viktig å understreke at ESA, overvåkningsorganet til EØS, jevnlig har kontroll for å sjekke at vi gjør jobben vår. Også disse rapportene legger vi ut.

Der hvor Geelmuyden har lagt frem det han kaller seiglivede myter om norsk matproduksjon og Mattilsynets arbeid, er Gjein opptatt av å avmytifisere.

– Vi prøver å være veldig åpne rundt alt som går på det faglige. Vi har jevnlige møter med blant annet dyrevernorganisasjoner, og vi har strategiske fora innen dyrevelferd og næringsmidler, sier direktøren, som også har jevnlige møter med Forbrukerrådet.

– Åpenhet og dette med samfunnsdialog er viktig for oss. Men man må være ydmyk – vi kan bli bedre. Vi kan kanskje oppfattes som lukket, men da er det noe vi må jobbe med slik at vi blir bedre, sier Gjein. Han påpeker at alle Mattilsynets rapporter, inkludert de rapportene som bestilles fra støtteorganisasjoner, som Bioforsk, Veterinærinstituttet og VKM, er offentlige og legges ut på Mattilsynets nettside.

– Da er det svært merkelig at Geelmuyden kritiserer oss for å skjule informasjon fra offentligheten.

Mattilsynet styres av Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

– For alt som gjelder forbrukerne, altså siste leddet i kjeden, forholder vi oss til Helse- og omsorgsdepartementet. Det betyr at det er helseminister Bent Høie som styrer dette området som handler om trygg mat. Det blir gjerne brukt mot oss at vi er styrt av et næringsdepartement, som jo er riktig, men en viktig del av vår virksomhet er faktisk styrt av de to andre departementene, sier Gjein.

Selv om matloven, som er den loven Mattilsynet forvalter, er klar på at hensynet til trygg mat skal veie tyngst, forklarer Gjein at det er viktig å samarbeide med næringslivet.

– Skal sushieieren på hjørnet vite hvordan han eller hun skal drive riktig i forhold til det kompliserte regelverket vi har, må vi ha en god dialog, sier han.

90 prosent av regelverket vi har rundt mat og matproduksjon kommer fra EU.

– Poenget mitt er at ja, vi har god kontakt med næringen fordi vi må hjelpe til med å bistå og veilede slik at de gjør de riktige tingene i forhold til regelverket. Men det er viktig at vi er tøffe og harde mot de som bryter regelverket, og særlig mot de som gjør det bevisst, sier Gjein.

Som Kapital skrev i Spis!-bilaget til nr. 9/2014, er matkriminalitet blitt et stadig mer aktuelt tema. Matkriminalitet, matsvindel eller food fraud går blant annet ut på å selge noe under falsk navn, med ingredienser som du som forbruker ikke var klar over finnes i maten.

– Mafiaen i Europa har sett at det ligger mye penger i å jukse med mat. Det er viktig å ha et samarbeid internasjonalt rundt dette slik at det blir avdekket, sier Gjein.

Et eksempel på matkriminalitet er den såkalte hestekjøttskandalen i fjor, hvor mange europeiske dagligvarekjeder kjøpte flere tonn av det de trodde var storfekjøtt, men som viste seg å være billigere hestekjøtt. Det ble blant annet funnet hestekjøtt i ferdiglasagne fra Findus.

– Tanken på at det er noe i maten som ikke skal være der, er ikke bra. Vi har en mer kompleks matproduksjonskjede nå enn før, sier Gjein.

Mattilsynet har i dag flere personer dedikert til akkurat matsvindel. Samtidig samarbeider tilsynet tett med politiet og tollvesenet.

– Det internasjonale samarbeidet er kanskje viktigst. En av EUs hovedpersoner på dette er en norsk ekspert fra Mattilsynet.

Gjein sier at man i dag ser flere tilfeller i EU hvor det selges produkter under falsk flagg, som for eksempel at noe selges som økologisk uten at det er det.

– Hvordan er dette i Norge?

– Vi har ikke avdekket spesielle tilfeller her, men vi er veldig oppmerksom på dette. Vi samarbeider for eksempel mye med Forbrukerrådet om dette med korrekt merking av mat.

Mange har sluttet å spise oppdrettslaks, blant annet fordi de mener medisinering gjør fisken stappfull av giftstoffer. Samtidig leser man om så dårlige forhold i merdene at en av fem fisk dør før slakting. Kritikerne peker også på at næringen nærmest styrer hvordan Mattilsynet setter grenseverdiene for tillatt mengde giftstoff i fisken.

– Oppdrettsnæringen har utfordringer som lakselus, sykdommer og fiskevelferd, og det bekymrer oss. Det er vi svært åpne på. Medisinforbruket innen oppdrettsnæringen, derimot, er meget lavt. Men det er viktig å understreke at regelverket i Norge er fastslått av EU, og det er bygget på vitenskapelige undersøkelser. EU har EFSA som sin vitenskapskomité, og vi har Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM). Når det gjelder grenseverdier, ser jeg Geelmuyden påstår at de er doblet og tidoblet her og der. Vi bruker uavhengige vitenskapsfolk på dette, og der vi har lite kunnskap, settes grenseverdiene svært lavt for å være føre-var. Så får man etter hvert kanskje ny kunnskap, og lærer at for eksempel et stoff er veldig lite giftig. Da kan man heve grenseverdien fordi man ser at det er vitenskapelig trygt. Det kan også gå motsatt vei; at det har vist seg at stoffer er farligere enn vi hadde trodd. Da setter vi strengere grenseverdier, sier direktøren.

Dyrevelferd er et viktig område for Mattilsynet, og Gjein sier det er blitt brukt mer tid og ressurser på dette feltet de siste årene. Tilsynet har 500 veterinærer ansatt, som blant annet er ute og inspiserer dyrehold.

– Vi ser at dyrevelferd er viktig i en moderne matproduksjon hvor økonomien blir strammere og strammere. Vi ser også at du som forbruker blir mer og mer opptatt av dette, sier direktøren, som selv er utdannet veterinær.

Han mener dyrevelferden er generelt god i Norge, sammenlignet med en rekke andre land.

– Men det er klart at vi kan bli bedre. Fiskevelferden er noe vi jobber med, her må vi få ned dødeligheten i merdene, sier Gjein.

Mattilsynet gjennomførte nylig en stor nasjonal kampanje rettet mot kyllingproduksjon, og synliggjorde hva som kunne bli bedre. Det er blitt mulig å ha litt flere kyllinger pr. kvadratmeter, men da er det strengere krav til dyrevelferden. På dette feltet har Norge et strengere regelverk enn EU.

– Men det er ikke til å underslå at det hvert år avdekkes dyrekatastrofer hvor vi ser at ting ikke er som det skal, og dette jobber vi systematisk med for å forebygge. Vi har blant annet en varslingsknapp på vår internettside, hvor vi ber forbrukerne melde fra om man ser dyr som lider. En stor del av inspektørene våre jobber med å følge opp slike anonyme varslinger.

En annet felt som er blitt mye omtalt, og som skremmer mange norske forbrukere, er økte forekomster av antibiotikaresistente bakterier i maten. Ved å spise slike produkter med antibiotikaresistente bakterier kan vi selv utvikle antibiotikaresistens.

Mattilsynet jobber nå med å bli kvitt disse multiresistente bakteriene (MRSA) som man først og fremst finner på svin. Norge er første land i verden som prøver å utrydde denne bakterien fra svinebesetningene.

– Det vi konkret gjør nå, er at vi tar prøver fra så å si alle svinebesetninger i Norge for å se etter antibiotikaresistens som kan overføres til mennesker. Planen er å slakte ned de få besetningene dette gjelder, for rett og slett å utrydde den antibiotikaresistente bakterien i svinebesetninger. Dermed senker vi presset på antibiotikaresistens totalt i den norske befolkningen, og det vil være et stort bidrag i det forebyggende helsearbeidet, sier Gjein. Mattilsynets oppgave er å sikre forbrukerne trygg mat og trygt drikkevann. Tilsynet har ansvaret for hele verdikjeden – fra fôret dyrene spiser til rensligheten på restaurantene. I tillegg har det også ansvarsoppgaver innen kosmetikk og legemidler.

– Hvordan har Mattilsynets arbeidsoppgaver endret seg i løpet av de ti årene det har eksistert?

– Det er blitt viktigere å være risikobasert. Vi kan ikke være til stede over alt, på enhver restaurant eller på ethvert dyrehold, til enhver tid. Vi må tenke over hvor det er størst risiko for at det skjer noe galt, og hva konsekvensen av dette blir. Vi ser at det er viktig med kontroll tidlig i produksjonskjeden, sier Gjein.

Han ser tydelig at norske forbrukere er blitt mer bevisste på hva de putter i munnen:

– I arbeidet med den nye strategiplanen vår har vi hatt et utenfra- og inn-blikk på oss selv. Offentlige etater, Mattilsynet inkludert, har nok litt lett for å ha litt for mye fokus på oss selv i stedet for å se på hva slags tjenester samfunnet har behov for innen vårt område. En av hovedkonklusjonene våre i strategiarbeidet frem mot 2020 er at forbrukerne er blitt mer opptatt av mat, både i form av en trend med å spise gourmetmat, men også med hensyn til hva det egentlig er vi putter i munnen. Er maten trygg både på kort og lang sikt? Det går jo nesten ikke en dag uten at VG og Dagbladet har et oppslag om hva du skal spise eller ikke spise medtanke på ernæring og sunnhet, sier Gjein.

Direktøren mener at vi som forbrukere også har et ansvar selv for hva slags risiko vi utsetter oss for når vi putter ting i munnen. Mattilsynet er for eksempel klar på at man ikke bør kjøpe kosttilskudd fra utenlandske nettsider, rett og slett fordi markedet på internett er uoversiktlig.

– På våre nettsider ligger alle våre rapporter med ulike faglige råd. Skal man ut og spise sushi i Oslo, kan man gå inn på nettsiden vår og lese hva vi har funnet om de ulike sushirestauranten i Oslo.

– Hvordan skal man som forbruker vite hvilken risiko man tar i forhold maten man spiser?

– Vi har 55.000 tilsyn, og er med det den største tilsynsetaten i Norge. Vi gjennomfører tilsyn på alt fra fiskeoppdrett til sushirestauranter. Hovedkonklusjonen er at vi har trygg mat i Norge, men det betyr ikke at det ikke er noen risiko. Vi har for eksempel anbefalinger for hva gravide bør spise og ikke spise. I fjor var det også en debatt om våre anbefalinger om hvor mye fisk man bør spise i uken, og spesielt i risikogrupper.

Mattilsynet bestilte i fjor en stor rapport fra VKM som gikk på mykotosiner, som er soppgifter i korn. Rapporten kom til en overraskende konklusjon, nemlig at små barn kanskje fikk i seg for mye av disse soppgiftene, spesielt i Norge hvor barn spiser mye brød og kornprodukter.

– Vi tok opp dette på en stor WHO-konferanse i fjor og fikk gjennomslag for at grenseverdiene for barn måtte senkes, sier Gjein.