Personlig økonomi

Arvetabber du må unngå

Noen identifiserer kjærlighet med penger. - Trist, sier advokater, og kommer med sine beste råd.

Randi Birgitte Bull. Foto: Peder Klingwall, Vizpro.

Randi Birgitte Bull. Foto: Peder Klingwall, Vizpro.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
24. januar 2018 - 12.23

Den største salen på Felix konferansesenter i Oslo var fylt til randen da investeringsrådgiverne i Finansco tidligere i januar inviterte til FINANSCOdagen 2018.

Blant foredragsholderne var partnerne og advokatene Randi Birgitte Bull og Eivind Bergo-Eriksen fra Bull & Co Advokatfirma.

- Lengre liv, større verdier

De gikk gjennom fallgruvene som finnes under gjennomføringen av et generasjonsskifte, når formuen skal videreføres ved arv.

- Generasjonsskifte er et tema med høy aktualitet. Vi lever lenger, har mer kompliserte familieforhold og større verdier. Per i dag har vi ingen arveavgift, men vi vet ikke hva som skjer ved neste regjeringsskifte, så det er greit å være i forkant, innledet Bergo-Eriksen.

Han la tidlig vekt på betydningen av en god prosess.

- Dialog mellom arving og arvelater er konfliktreduserende. Å ha et aktivt forhold til planleggingen er viktig. Det er faktisk nøkkelen for å sikre gode familieforhold videre, sa advokaten.

Gjelder de fleste av oss

Arv og generasjonsskifte er en situasjon de fleste av oss kommer i. Det merker oss Finansco på kroppen.

- Som investeringsrådgivere for våre kunder er det vår oppgave ikke bare å sørge for at kundene har de riktige plasseringene, men også at andre hensyn er tatt. Å legge en god plan er lurt. Det samme kan sies om å være disiplinert nok til å holde seg til denne planen. Som kundens problemløser er vi proaktive på deres vegne, sier senior investeringsrådgiver og partner Christian Kallevig Arnesen i Finansco til Hegnar.no.

- Skatt er et slikt hensyn, pensjon er et annet, men av tingene kundene lurer mest på er arv og skifte. Da er det viktig at vi også kan trekke på eksterne og nøye utvalgte ressurser for å dekke kundenes behov best mulig. Advokatene i Bull & Co er én slik ekstern ressurs for våre kunder, legger han til.

Råd fra en av verdens beste

Advokat Randi Birgitte Bull gikk gjennom de rettslige rammene og handlingsrommet for generasjonsskiftet.

- Et generasjonsskifte har mange implikasjoner. Det gjelder ikke bare relasjonen mellom senior og junior, men også andre arvinger. Ektefellen har også betydning. Når en familieeid bedrift skal overføres, kommer dessuten andre aksjonærer, kreditorer og det offentlige inn i bildet, sa hun.

Det er verdt å merke seg at anerkjente «Who’s Who Legal» har nominert Bull til en av verdens ledende advokater innen «Private Client» i 2017 - som den eneste advokaten i Norge.

Overfor Finansavisen i fjor høst delte hun inn seniorene i tre grupper.

- Du har dem som er redd for konflikter og lar barna gjøre opp seg imellom etter at man er død uten å opprette testament, slik at arven skal fordeles etter lovens regler. Du har dem som vil sitte med verdiene så lenge de lever, men oppretter et testamente hvor de bestemmer hvordan arven skal fordeles mellom arvingene. Til slutt har du dem som ønsker å trekke seg tilbake og nyte alderdommen. Da må man gjennomføre et foregrepet arveoppgjør, forklarte hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Finansco-partner Christian Kallevig Arnesen var konferansier på seminaret. Foto: Peder Klingwall, Vizpro.

Hovedregel: Felleseie

I avdekkingen av seniors formuesforhold mot ektefellen, er det felleseie (med likedeling) som er hovedregelen.

- Det er det du får når ikke annet er avtalt, sa Bull.

Selv om hovedregelen er at felleseie skal deles likt, følger det av loven at felleseie-midler også kan bli gjenstand for skjevdeling.

- Det hver av ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet og som er i behold senere, trekkes da fra før deling. Det samme gjør arv eller gave mottatt i løpet av ekteskapet (fra andre enn ektefellen), sa advokaten.

Motsetningen: Særeie

Motsetningen til felleseie er særeie.

Særeie kan man enten få ved at ektefellene inngår en avtale - en ektepakt - hvor de avtaler at de skal ha særeie. Men man kan også få særeie fordi giver eller testator (den som oppretter testamentet) har bestemt i gavebrev eller testament at gaven eller arven skal være mottakers særeie.

Ved et skifteoppgjør mellom ektefeller vil særeie ikke være gjenstand for deling. Dette er formue som eies av den ene ektefellen alene, og den skal ikke likedeles mellom ektefellene. Særeiet skal altså holdes utenfor delingen mellom ektefellene ved en skilsmisse.

Særeie kan avtales som helt eller delvis særeie.

Et fullstendig særeie innebærer at alt ektefellene eier og kommer til å eie i fremtiden er den enkeltes særeie. Delvis særeie omfatter kun deler av den enes eller begges formuer.

En ektefelle kan for eksempel ha særeie på en fritidseiendom fordi denne er arvet, men for øvrig har ektefellene felleseie som er gjenstand for likedeling.

Les også: - Den største feilen du kan gjøre som investor

Krav på å sitte i uskifte

En ikke uvanlig avtale i en ektepakt er at ektefellene har særeie i live, men at dette særeiet blir felleseie hvis ektefellene er gift til en av dem faller fra.

Dette innebærer at alle verdiene skal likedeles ved et arveoppgjør.

En slik bestemmelse gir ektefellen beskyttelse for sitt særeie om ekteskapet ender i en skilsmisse, men at midlene anses som felleseie om de er gift frem til en av dem dør.

Hvis ektefellene bare har felleseie-midler og bare har felles livsarvinger, vil lengstlevende ektefelle ha krav på å sitte i uskiftet bo.

Det betyr at lengstlevende viderefører formuen som ektefellene eide sammen, og at barna får arv først når lengstlevende også faller fra.

Ektefelle arver særeie også

Men retten til uskifte omfatter etter loven bare førstavdødes andel av felleseie.

Om førstavdøde også hadde særeie, vil lengstlevende ikke ha rett til å sitte i uskiftet bo med dette særeiet. Da må dette bli gjenstand for et delvis arveoppgjør etter førstavdøde.

Det mange ikke er klar over, er ifølge advokatene at lengstlevende også etter loven arver en andel av førstavdødes særeie.

Ektefellens arverett er en fjerdepart av det førstavdøde etterlot seg.

Ønsket førstavdøde at særeiet skal gå videre som arv til barna, vil barna måtte løse ut lengstlevende med dennes andel av verdien av særeiet. Dette kan man unngå ved å opprette testament hvor man begrenser lengstlevende ektefelles arverett til en andel av felleseiet, men ikke særeiet.

- Hvis eieren av familiebedriften mottok aksjene som arv i særeie, kan det foreligge en klausul i testament om å videreføre særeiet til ektefellens egne barn. Dette kan også følge av aksjonæravtale eller selskapsavtale mellom aksjonærene i selskapet, sa Bull.

Særkullsbarn kan komplisere

Det som kan komplisere situasjonen, er at lengstlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo er begrenset til ektefellenes felles livsarvinger. 

Hadde førstavdøde også særkullsbarn (barn med andre enn ektefellen), vil lengstlevende ikke har rett til å sitte i uskiftet bo med disse særkullsbarna. De vil ha krav på å få utbetalt sin arv etter førstavdøde.

Hadde avdøde både særkullsbarn og fellesbarn (barn med ektefellen), kan delvis skifte være en løsning. Det vil si at særkullsbarna får sin arv, mens fellesbarna venter med sin arv til gjenlevende mor eller far er død.

Delvis skifte kan dog føre med seg visse juridiske utfordringer som vi ikke vil gå nærmere inn på her.

- Har full frihet i live

Bull bemerket videre at arvelater har full frihet i live, forutsatt at den testamentariske disposisjonen er å anse som en livsdisposisjon.

En livsdisposisjon er en disposisjon som er gjort i levende live, og som får betydning for vedkommende mens han eller hun fortsatt lever.

Hvis disposisjonen ikke får betydning mens vedkommende lever, men først skal bli en realitet når vedkommende er død, vil den anses som en dødsdisposisjon.

En dødsdisposisjon må følge arvelovens regler om hva som gyldig kan bestemmes, og må også følge lovens regler for formkrav.

Dette gjelder for eksempel at to vitner bekrefter testators signatur.

Andre regler for hva man kan bestemme etter sin død gjelder både livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens rett til arv (se andre steder i saken).

Begrensninger i uskifte

Sitter vedkommende i uskiftet bo, er det imidlertid begrensninger på hva vedkommende kan foreta seg, med hensyn til både livs- og dødsdisposisjoner (foto: Peder Klingwall, Vizpro).

Den som sitter i uskiftet bo kan ikke gi gaver til andre hvor verdien av gaven er uforholdsmessig stor i forhold til boets verdier.

Man kan heller ikke gi gaver eller forskudd på arv til en av arvingene i uskifte-boet, med mindre alle arvingene får like store verdier eller de andre samtykker i at en av arvingene får forskudd og at de får kompensasjon for det senere.

Dessuten kan man ikke gi bort fast eiendom til en av arvingene, uavhengig av eiendommens verdi i forhold til de øvrige verdiene. Dette omfatter også såkalt gavesalg, hvor en eiendom selges til en redusert pris.

- Dette står sentralt i et generasjonsskifte. Det sentrale ved et generasjonsskifte er nettopp at det foretas et foregrepet arveoppgjør, og at dette må ses i sammenheng med hvordan arven for øvrig skal fordeles mellom arvingene i det endelige arveoppgjøret, fortalte Bull. 

Gaver og forskudd på arv

Partneren kom deretter inn på lovens regler ved forskudd på arv.

- Gaver og forskudd på arv er her likestilt, sa Bull.

- Om foreldrene begge lever, eller man er ugift, kan man fritt gi gaver/forskudd på arv til et av barna uten at det trenger å få betydning for det senere arveoppgjøret. Men hvis giver har bestemt det, eller det må forutsettes å ha vært givers mening, skal avkortning skje i mottakers krav på arv senere, fortsatte hun.

Dette innebærer at de andre arvingene først skal få tilsvarende verdier før resten deles likt mellom dem.

- For å unngå mulige konflikter om hvorvidt et forskudd på arv eller en gave skal føre til avkortning, anbefales å bestemme dette i et gavebrev eller i et testament. En slik bestemmelse kan også fastsettes på et senere tidspunkt enn da gaven ble gitt, sa hun.

Viktig: Ta stilling til verdien

Er det bestemt at avkortning skal skje, er hovedregelen at det er verdien da gaven/arveforskuddet ble gitt som skal legges til grunn ved avkortningen. Dette med mindre giver har bestemt at det skal skje en oppregulering av verdien fra gaven ble gitt frem til det endelige arveoppgjøret.

- For å unngå konflikter blant arvingene, er det viktig å ta stilling til verdien av forskuddet. Er gaven aksjer i familiebedriften, kan disse ha endret seg i verdi frem til oppgjøret. Er det verdien da gaven ble gitt som gjelder, eller skal den justeres for eksempelvis konsumprisindeksen, fortsatte Bull.

- Det klare rådet her, er å skrive gavebrev eller testament, understreket advokaten.

- Vanskelig for barna å kjøpe ut

Så kom hun til spørsmålet om hvilken frihet som gjelder ved død.

Som tidligere omtalt tror mange at lengstlevende ektefelle ikke har krav på arv med andel av verdien av førstavdødes særeie.

Bull antar årsaken til denne misforståelsen er at mange tenker særeiet ikke skal deles med den andre ektefellen ved en skilsmisse. Dermed tror de at det også gjelder ved død.

- Men faktum er altså at ektefellen har rett på en fjerdepart av alt førstavdøde etterlater seg, enten det er andel av felleseie eller vedkommendes særeie. Hvis førstavdøde ektefelle hadde særeie på aksjer i familiebedriften, og disse skal gå i arv videre til barna, vil uansett gjenlevende ektefelle ha rett til å arve en fjerdepart av verdien av særeiet, sa advokaten.

- Er det barna som skal overta, må de kjøpe ut mor eller far eller mors/fars nye ektefelle, og det kan bli vanskelig for dem økonomisk, la hun til.

Her er det viktig å være klar over at gjenlevende ektefelles arverett kan begrenses til 4G (som nå utgjør ca. 370.000 kroner).

- Betingelsen for dette er at lengstlevende ektefelle er gjort kjent med det før førstavdøde falt fra, presiserte Bull.

Les også: Hun tror mange har misforstått boligprisene

Livsarvingenes arverett

Livsarvingenes arverett tilsvarer 2/3 av det avdøde etterlot seg, fordelt på antall livsarvinger.

- Dette kan begrenses i testament til én million kroner per livsarving. Har du tre barn, kan du gi én million kroner til to av dem, mens den siste får resten. Det åpner ikke for god stemning, men loven åpner altså for dette, fortalte advokaten, til spredt humring i salen.

Når man gifter seg på ny

Bull understreket videre at man kan inngå bindende avtaler om arveoppgjøret. Avtalen vil da binde både foreldre og barn, og regulere hvordan arven skal fordeles.

I en slik avtale kan man for eksempel avtale hvem av barna som skal arve foreldrenes eiendommer, aksjer og andre verdier. Det kan også avtales at et barn skal overta en fritidseiendom, mens de andre barna skal ha bruksrett til eiendommen.

I tillegg kommer såkalt sekundærarv.

Det betyr at man i et testament kan bestemme at arven skal gå videre til andre personer når mottaker av arven senere faller fra.

- Hvis for eksempel mannen har giftet seg på ny, og har barn fra første ekteskap, kan han bestemme at ektefellen skal arve midler som gjør at han/hun kan bli boende i boligen. Men når lengstlevende ektefelle senere faller fra, skal deler av arven etter vedkommende gå tilbake til førstavdødes barn, forklarte Bull.

- Dermed ivaretar han ny ektefelle mens hun lever, og sikrer samtidig arv til barna, la hun til.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Advokat og partner Eivind Bergo-Eriksen, Bull & Co Advokatfirma. Foto: Peder Klingwall, Vizpro.

- Må gjerne skjevfordele

Et sentralt spørsmål i generasjonsskifter, er hvilken type overgang familien skal gjøre.

Alternativene er ifølge advokat Eivind Bergo-Eriksen (bildet over) flere.

Skal senior eie og drive? Skal senior eie, men ikke drive? Skal man fordele til arvinger, eller rett og slett selge?

Typiske problemstillinger er hvordan senior skal sikres økonomisk, og hvor mye hvert enkelt søsken skal arve.

- Foreldre flest ønsker ikke å gjøre forskjell på barna. Noen synes nok det kan virke søkt, men i praksis må man noen ganger gjøre en skjevfordeling for å få gjennomført et generasjonsskifte og drive videre, sa Bergo-Eriksen.

Peker for eksempel ett av barna seg ut som naturlig arvtaker av bedriften, er det ikke alltid mulig/ønskelig at dette barnet skal betale ut de andre arvingene, og samtidig sitte med risikoen for om bedriften overlever.

- En løsning kan da være at den som overtar familiebedriften tar ut lav lønn i en oppbyggingsfase, mens de andre søsknene sitter som passive eiere. Lykkes bedriften, mottar søsknene utbytte uten å ha gjort noe arbeid, fortsatte advokaten.

- Hva kan gå galt? Alt

Bergo-Eriksen stilte så spørsmålet om hva som kan gå galt i et generasjonsskifte.

- Svaret er at alt kan gå galt. Det er litt trist, men av erfaring ser vi familier som splittes av arvetvister der kjærlighet identifiseres med penger. Får du ikke like mye penger, er ikke kjærligheten den samme, fortsatte han.

I tillegg til å ha god kommunikasjon og å skape forståelse for prosessen, foreslo Bergo-Eriksen aksjeklasser og aksjonæravtaler som mulige løsninger.

- En aksje kan deles inn i tre ulike rettigheter: økonomiske (for eksempel utbytte), forvaltningsmessige (for eksempel stemmerett) og disposisjonsmessige rettigheter (for eksempel salg, og overføring av aksjer på betingelser). En «normal» aksje har alle tre rettighetene. Det en familie kan gjøre, er å skille opp og lage aksjeklasser med ulike rettigheter, fortalte Bergo-Eriksen.

Inntekt eller kontroll?

Advokaten tok videre for seg to tenkte situasjoner.

Den første var et generasjonsskifte der senior sikres inntekter. 

- Da kan familien lage utbytteaksjer eller sikre at senior får pensjon over driften, eller et vederlag for overføringen av aksjene (evt. på kreditt), sa Bergo-Eriksen.

Den andre situasjonen var et generasjonsskifte der senior sikres kontroll.

- Da kan senior sitte med kun én A-aksje og ha full stemmerett på generalforsamlingen og kontrollere styret, mens barna arver en veldig stor andel av virksomheten uten å få lov til ta beslutninger, sa advokaten.

Aksjonæravtaler

En annen løsning er altså aksjonæravtaler.

Dette er en avtale mellom aksjonærene, og her står man ifølge Bergo-Eriksen relativt fritt til å avtale det man vil.

Mens aksjeloven krever 50 prosent for å ha kontroll, kan senior ifølge en aksjonæravtale sitte med en vesentlig lavere eierandel og fremdeles ta beslutninger.

- Hvilken beslutningsrett senior har, kan avtales spesifikt. Her gjelder det å lage en god avtale som slår fast hva senior kan bestemme, slik at familien unngår en konflikt om driften av selskapet, fortsatte advokaten.

Aksjonæravtaler er også smart i tilfeller med flere arvinger/aksjonærer.

- Slike avtaler kan blant annet regulere lønnsbegrensninger for å hindre utsulting, omsetningsbegrensninger for å hindre at andre kommer inn, medsalgsrett og hvordan aksjer skifter eiere. For eksempel kan en aksjonæravtale kreve at andre selger hvis et godt tilbud kommer inn, sa Bergo-Eriksen.

- Ikke gjør som Donald

Som en siste oppfordring viste advokaten til en tegneseriestripe.

- Donald Duck er jo slapp og tiltaksløs. På soverommet har han et bilde med sitatet «i morgen skal jeg få meg jobb». Hver morgen når han våkner, leser han sitatet og puster lettet ut: «heldigvis slapp jeg det i dag også», sa han.

- Budskapet til dem som har et generasjonsskifte foran seg, er at de skaffer seg et bevisst forhold til dette nå, avsluttet Bull & Co-advokaten.