Politikk

- Fri programvare gir frihet og kontroll

Christer Gundersen i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare slår tilbake mot advokat Olav Torvund.

Christer Gundersen i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare.

Christer Gundersen i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare.

Artikkel av: Øystein Byberg
9. oktober 2012 - 10:49

Christer Gundersen i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare har skrevet følgende kommentar til professor dr. juris Olav Torvunds artikkel publisert på HegnarOnline lørdag 6. oktober:

Olav Torvund skriver i sin artikkel 06.10.12 at det ikke finnes noen gratis lunsj - og at det ikke finnes fri programvare. Først vil vi gi ros til Torvund for å ta opp viktigheten av å være bevisst hvilke lisenser man bruker når man skal utvikle programvare for salg.

Når Torvund bruker ordene gratis og fri slik han gjør i denne sammenhengen er det en misforståelse som vi i Friprogsenteret mener det er viktig å korrigere. Når man snakker om fri programvare handler det om frihet til å bruke, studere, endre og dele programvare. Det handler ikke om pris slik Torvund hentyder i sin kronikk.

Copyleft skal være et problem Det er helt riktig, som Torvund skriver i sin artikkel, at det kan være problematisk for en leverandør å bygge lukkede løsninger på fri programvare. Det er også hele poenget med fri programvare som har Copyleft klausuler. Fri programvarelisenser med Copyleft klausuler er laget nettopp for å hindre leverandører i å «lukke inne» programvare for så å selge det i markedet som en lukket løsning. Det blir derfor skivebom når Torvund velger å fremme påstand om at Copyleft kan «forgifte» ens egne programmer".

GPL er den suverent mest brukte lisensen og vi mener at nettopp Copyleft klausulene i denne lisensen har vært en viktig faktor for at GPL har fått en slik enorm utbredelse. Dette mener vi blant annet skyldes at Copyleft er en drivkraft for deling og gjenbruk av kildekode som igjen er et grunnleggende element i utviklingen av fri programvare. Fjerner man Copyleft fra all fri programvare blir derfor en viktig del av denne drivkraften borte. Samtidig kan de som ønsker det velge lisenser med en mer liberal tilnærming til Copyleft.

Internasjonale selskaper og fri programvare I et av eksemplene skriver Torvund: «Samarbeid med store internasjonale selskaper har gått i vasken. Selskapene har ikke villet ta sjansen på å ta i bruk programmene som en del av deres egne løsninger som tilbys kunder i større leveranser.» Vi betviler ikke at det finnes eksempler hvor fri programvare har vært en utfordring ved oppkjøp av selskaper. Vi finner det på den annen side veldig merkelig at Torvund ikke ser behov for å presisere at det idag finnes veldig mange store internasjonale selskaper som bygger store deler av sin virksomhet på fri programvare. Google, Facebook, Twitter og Amazon er alle blant de største internasjonale internettselskapene i verden og de er alle store bidragsytere til fri programvareutviklingen.

Et eksempel fra Norge er når Nasdaq kjøpte Nord Pool som da ble en del av Nasdaq OMX. Dette er et selskap som bare i Norden omsetter for mange hundre milliarder kroner og hvor hele IKT-infrastrukturen er tuftet på fri programvare.

Trenden er også at flere store selskaper i Norge vil ha mer kontroll med sine egne løsninger. Det å være avhengig av en enkelt leverandør når IKT-systemene er virksomhetskritisk kan være både utfordrende og kostnadsdrivende. Det er også slik at ingen leverandører lever evig, i en lukket løsning dør produktet med leverandøren, mens den åpne programvareløsningen lever videre. Torvund stiller spørsmålet: «Hvor fri er fri programvare?» Vårt svar er at fri programvare er tuftet nettopp på friheten til å bruke, studere, endre og dele!

Artikkelen er skrevet av Christer Gundersen i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare.