Politikk

Hvor fri er fri programvare?

Det finnes ingen gratis lunsj - og det finnes ikke fri programvare.

Olav Torvund, partner/professor dr. juris i Bing Hodneland advokatselskap. Foto: Selskapet

Olav Torvund, partner/professor dr. juris i Bing Hodneland advokatselskap. Foto: Selskapet

Artikkel av: Stein Ove Haugen
6. oktober 2012 - 07:45

Artikkel av: prof dr juris Olav Torvund, advokat/partner i Bing Hodneland advokatselskap DA.

Friheten har sin prisDet finnes ingen gratis lunsj, og det finnes ikke virkelig fri programvare. Alt har sin pris, men vi er ikke alltid blant dem som må betale den. Uansett må vi vite hva vi må betale, og om vi synes prisen er akseptabel i forhold til det vi får igjen.

Fri programvare kan defineres på mange måter. Men det viktige er ikke om programmet faller inn under en slik definisjon eller ikke. Det som betyr noe er hva slags vilkår som gjelder for de programmer man vurderer å bruke.

For en sluttbruker kan fri programvare være utmerket. Mange web-løsninger er f.eks. basert på kombinasjonen Linux og Apache. Når jeg surfer på nettet, bruker jeg vanligvis nettleseren Firefox. Dette er gratis programmer, og kildekoden er tilgjengelig for de som måtte ha nytte av den.

For programvareutviklere kan friheten ha sin pris - og prisen kan bli høy. Den som utvikler programmer skriver ikke alt fra scratch. Man bruker ulike programbiblioteker med ferdiglagde rutiner som tas inn i systemet. Man arver da lisensvilkårene fra disse i sitt programprosjekt.

Det finnes mange lisenser for fri programvare. Vi tar her for oss typiske trekk ved tre av de mest kjente, som har vært modell for mange andre lisenser. Men: Det er ikke nok å vite hva som er vanlig. Du må vite hva som står i de lisensene som gjelder for det du har tatt i bruk, og hva det betyr for din virksomhet.

BSD-lignende lisenser De frieste lisensene er BSD og lisenser basert på denne. Det viktigste kravet er at det opplyses om at programmet er lisensiert på disse vilkårene. Det er vanligvis uproblematisk å bruke BSD-lisensiert kode så lenge disse kravene er fulgt.

Copyleft-klausulerMange lisenser har såkalte copyleft klausuler. Man kan utvikle fri programvare videre og bruke det i sitt eget produkt. Men det kan da være et krav at det man selv utvikles gjøres tilgjengelig på samme vilkår: Typisk gratis og med tilgjengelig kildekode. Det er vanlig å skille mellom sterk og moderat copyleft.

Sterk copyleft krever at alt som utvikles for å fungere sammen med programmet må gjøres tilgjengelig på tilsvarende vilkår. GPL er den mest kjente lisensen med sterk copyleft. Programmer som Linux og WordPress er lisensiert under disse vilkårene.

Ved moderat copyleft må bearbeidinger av programmet lisensieres videre på samme vilkår, mens man ikke er bundet til dette for programmer som skal fungere sammen med dette. MPL, som bl.a. brukes for Firefox, er en slik lisens. En annen lisens er LGPL (Lesser GPL), som er utviklet særlig med tanke på programbiblioteker.

Den som inkorporerer kode med copyleft-vilkår, mister kontrollen over sitt program. Hvor mye kontroll man mister, avhenger av den lisensen som gjelder. Andre har krav på kildekoden, de kan gjøre endringer og distribuer alt videre fritt. Den kan være greit, men det kan også «forgifte» ens egne programmer. Beslutning om å bruke slik kode må tas av ledelsen, ikke av programmererne. Ofte bør man si nei.

En realistisk vurdering er at det er lite sannsynlig at man blir saksøkt av noen hvis programkode man har inkorporert i sine programmer. Men det er andre skjær man kan gå på.

Konsekvenser for oppkjøp og samarbeidspartnereI vår praksis har vi sett at forhandlinger om oppkjøp har havarert på grunn av kode med denne type lisenser. Kjøper har trukket seg på grunn av usikkerhet om hvilke programmer man egentlig hadde rettigheter til.

Samarbeid med store internasjonale selskaper har gått i vasken. Selskapene har ikke villet ta sjansen på å ta i bruk programmene som en del av deres egne løsninger som tilbys kunder i større leveranser.

Dom hvor kunden krevde tilgang til kildekoden I en fransk dom fremmet kunden krav: Kunden pekte på at leverandøren var forpliktet til å utlevere kildekoden, også til det de selv hadde utviklet. Og de fikk medhold i dette kravet.

Vi er ikke imot bruk av fri programvare og åpen kildekode. Men man skal være bevisst i sine valg og kjenne til konsekvensene av dem. Fri programvare kan gi programutviklere bindinger som i neste omgang kan komme til å koste dyrt. Man må vite når man kan velge fri programvare, og vite når prisen kan bli så høy at man må velge den bort.

Det er derfor viktig å være ryddig i sin omgang med slike lisenser. Her slurves det i mange bedrifter.

Artikkelen er skrevet av prof dr juris Olav Torvund, advoat/partner i Bing Hodneland advokatselskap DA.