Politikk

Havner dine nyttårsbilder i avisen?

Visste du at bilder som du har lagt ut i sosiale medier, fritt kan brukes som illustrasjonsbilder av pressen, som regel mot betaling til deg i ettertid?

Advokat/partner Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland advokatselskap DA.

Advokat/partner Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland advokatselskap DA.

Artikkel av: Øystein Byberg
3. januar 2015 - 07:45

Artikkel av:  advokat/partner Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland advokatselskap DA.

Eier du dine bilder?I jule- og nyttårshelgen har folk lagt ut en masse fine bilder i sosiale medier, alt fra bilder av hva de skulle spise til bilder av de ”flotteste” fyrverkeriene eller skiløypene. Utgangspunktet er vi alle har rettighetene til de bildene vi selv har tatt. Vi har enerett til å bestemme om og i tilfelle når og hvor våre bilder kan publiseres. Det følger av åndsverkloven. Og før vi har offentliggjort bildene våre, er denne hovedregelen så godt som absolutt.

De fleste vet jo at andre ikke kan ta eller kopiere bildene som vi har i hytteboka eller i private fotoalbum, og publisere dem andre steder. Det var derfor man i ”gamle dager” ofte så at pressen måtte ta kontakt med familie eller venner av personer som plutselig kom i medias søkelys, for å få tak i bilder av vedkommende og få tillatelse til å bruke dem. Men hva skjer når vi velger å dele fotoalbumene eller enkeltbildene våre på Facebook, Instagram og andre sosiale medier?

Frivillig delingDet sier seg selv at når du legger ut et bilde på for eksempel Facebook, der det er et eget ”del”-ikon, har du akseptert at alle som har tilgang til din Facebook-profil, kan klikke på ”del” og dermed publisere bildet på ny – på Facebook. Du har derimot ikke akseptert at de samme personene kopierer bildet og laster opp kopien på et helt annet nettsted eller i et annet sosialt medium. Slik sett har du en viss kontroll med innenfor hvilket medium bildet ditt publiseres.

Men når du legger ut bildene dine i et sosialt medium slik at de er tilgjengelige for mer enn en helt lukket, privat krets av brukere (familie og nærmeste venner), regnes bildene som offentliggjort. Da oppstår det særlige rettigheter for pressen til å bruke bildene, uten å måtte spørre deg om lov

Ufrivillig delingDet finnes nemlig en egen regel i åndsverkloven som gir pressen rett til å bruke offentliggjorte bilder som illustrasjonsbilder i nyhetsdekningen sin. Kanskje vil en avis lage en sak om de gode skiforholdene i julen eller om det spektakulære fyrverkeriet et sted i Norge. Så ser en journalist at et av dine bilder som du har lagt ut i sosiale medier egner seg godt som illustrasjonsbilde. Da kan journalisten altså, uten å spørre om lov, ”forsyne seg” med ditt bilde – og du ser det på forsiden av avisen dagen etter.

Avisen har imidlertid plikt til å betale deg for bildebruken. Den skal derfor ta kontakt med deg umiddelbart etterpå for å tilby deg et rimelig vederlag. Normalt vil det være snakk om to til tre tusen kroner.

Det kan være greit å vite, dersom du er en litt over gjennomsnittlig god fotograf, som kunne tenke seg å tjene litt mer på dine beste naturbilder, for eksempel. Da kan det lønne seg å ikke publisere det først, fordi forhandlingsposisjonen din blir bedre når pressen ikke kan ”ta” først og forhandle etterpå.

Virker ikke begge veierDet kan også være på sin plass å understreke at dette er en særregel for nyhetspressen. Den rene underholdningsbransjen kan ikke bruke bildene dine etter denne regelen, og det kan heller ikke pressens feature-redaksjoner. Ditt bilde av pinnekjøttfatet kan derfor ikke brukes i en artikkel om julematoppskrifter.

Det er dessuten verdt å merke seg at regelen altså ikke virker begge veier. Du kan ikke ”ta” pressens bilder for å bruke som illustrasjon i en bloggpost eller lignende som du vil publisere – selv ikke om du skriver en ”nyhetssak”. Det står nemlig uttrykkelig i loven at reglene ikke gjelder bilder som er tatt med henblikk på publisering i pressen – det vil si pressens egne bilder.

Det er vel de færreste av oss som vil oppleve at vårt bilde av pinnekjøttfatet eller av fyrverkeriet over byen, havner i avisen på denne måten. Men muligheten er altså der, og om du ikke har så mye du skulle ha sagt, har du altså krav på betaling i alle fall.

Artikkelen er skrevet av advokat/partner Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland advokatselskap DA