Politikk

Muslimske grupper hamstrer eiendom for religiøs bruk

Norske islamske trossamfunn er på offensiven i eiendomsmarkedet. Rundt ti utvalgte muslimske grupperinger Kapital har sett på, har de siste åtte årene kjøpt eiendom for over 160 millioner kroner. Flere av eiendommene har i ettertid gjennomgått store oppgraderinger. Eiendommene finansieres med lån og innsamlinger fra støttespillere i inn- og utland.

Store planer: Islamsk kulturforening i Larvik har store planer for den gamle handelsskolen som nylig ble kjøpt gjennom Amanastiftelsen for 17 millioner kroner. I forlengelsen av den gamle skolen skal det bygges et nytt bygg med underjordisk garasje med plass til 400 biler.

Store planer: Islamsk kulturforening i Larvik har store planer for den gamle handelsskolen som nylig ble kjøpt gjennom Amanastiftelsen for 17 millioner kroner. I forlengelsen av den gamle skolen skal det bygges et nytt bygg med underjordisk garasje med plass til 400 biler.

Artikkel av: Stein Ove Haugen / Ingun Stray Schmidt
6. september 2015 - 09:42

Det økende antall muslimer i Norge har skapt et stort behov for lokaler som er eller kan bli regulert for religionutøvelse. For selv om det allerede har dukket opp en rekke moskeer særlig i Oslo, er det et stort behov for egnede lokaler, ettersom hvert av de rundt 140 muslimske trossamfunnene som har oppstått i Norge ønsker å være for seg selv. En gjennomgang Kapital har gjort av en rekke ulike muslimske trossamfunn, viser at flere nå begynner å kjøpe opp egnede eiendommer.

En av dem som har vært aktiv de siste to årene er Det islamske forbundet, med rundt 2.700 registrerte medlemmer som har tilhold i Rabita-moskeen i Oslo. Moskeen som ligger i Calmeyers gate 8, ble kjøpt for 20 millioner kroner i 2004 og er eiet gjennom det heleide aksjeselskapet System Invest.

De to siste årene har trossamfunnet ervervet to nye eiendommer på henholdsvis Nes på Hedmark og i Tønsberg for totalt nærmere fem millioner kroner. Ingen banker har registrert pant i noen av eiendommene.

I Larvik vakte det nylig oppsikt da Amanastiftelsen, som så dagens lys i september i fjor, med 100.000 i grunnkapital, hostet opp 17 millioner kroner for den gamle Handelsskolen. Stiftelsen, som har mange sentrale medlemmer fra Det islamske forbundet, kjøpte på tampen av fjoråret også en eiendom i Alta for over fire millioner kroner. Heller ikke i sistnevnte eiendom er det registrert noe pant, noe som indikerer at kjøpet ikke er finansiert gjennom vanlig banklån. Brahim Belkilani, som er daglig leder og styreleder i både Amanastiftelsen og i Det islamske forbundet, er ikke særlig snakkesalig om eiendomskjøpene. Før Kapital har rukket å lese opp hele spørsmålet avbrytes vi av en uforståelig mumling hvor det eneste som er mulig å oppfatte er følgende:

– Greit, tusen takk ja, ha det godt.

Så legger Belkilani på røret. Kapital lyktes heller ikke å få tak i Rabita moskeens forstander Basim Ghozlan.

Vil inkludereLitt mer snakkesalig er imidlertid Mohammed Zaidan, som er leder i Islamsk Kulturforening i Larvik og styremedlem i Amanastiftelsen. Han opplyser at selv om Amanastiftelsen står som eier av den lokale foreningens nye hovedsete i den gamle Handelsskolen, er det Islamsk Kulturforening i Larvik som har bidratt med det meste av pengene.

– Amanastiftelsen har ikke penger. Vi her i Larvik har samlet inn penger, tatt opp lån og fått medlemsstøtte fra staten. Islamsk Kulturforening har to eiendommer fra før som har en verdi på mellom syv og åtte millioner kroner som vi kanskje skal selge. Vi får se. Vi har et høyt lån, sier Zaidan. Han opplyser at ideen bak Amanastiftelsen er å hjelpe islamske trossamfunn landet rundt med søknadsprosesser til kommuner og forholdet til berørte naboer ved kjøp av eiendommer som skal brukes til religiøse forsamlingshus. De lokale trossamfunnene må finansiere størstedelen av investeringene selv, mens stiftelsen kan bidra med rundt 20–30 prosent.

– Mange muslimske trossamfunn har problemer med kommunene og naboer i bygg de har tilhold i. Det hadde vi i de lokalene vi hadde før, hvor vi til slutt ble bedt om å flytte ut. Ingen vil dessuten leie ut til oss. Etter hvert har jeg fått veldig god kunnskap om hvordan man kan søke om å få tillatelse til å bruke et bygg til religionsutøvelse. Jeg ønsker å hjelpe andre byer med å løse problemer som oppstår med kommunen og naboene til moskeer landet rundt. For å gjøre det ryddig ønsket jeg å gjøre det gjennom en stiftelse, sier Zaidan.

Foreløpig har Islamsk Kulturforening, som har rundt 900 medlemmer i Larvik, tatt i bruk den tidligere Handelsskolen slik den står i dag, men det foreligger store planer om oppgraderinger av hele eiendommen. Allerede er det utarbeidet skissetegninger for området, der eksisterende bebyggelse skal integreres med et nytt forsamlingshus i tillegg til flere boliger. Det legges opp til en underjordisk garasje med plass til 400 biler, et kultursenter med moské, bibliotek og kafé. En oppgradering som kommer på flere titalls millioner kroner. Zaidan håper at dette kan være et tilbud som vil bli attraktivt for alle, også ikke-muslimer.

– Vi har ikke tenkt å bygge med en gang. Hvis vi selger en til to eiendommer, klarer vi kanskje å bygge et kultursenter. Men det vet vi ikke nå. Jeg ønsker at dette skal bli et åpent senter for alle. Det er bare å komme for å drikke en kopp kaffe mens vi ber. Det skal bli en slags bro mellom oss og andre kulturer, sier han. Han opplyser at han nå jakter på penger fra hele Europa, også fra arabiske land, men presiserer at alt går gjennom norske banker.

– Jeg har tidligere sagt at alle som ber hos oss skal betale 10.000 kroner i løpet av et år – og kanskje 20.000 kroner et annet år. Vi har rundt 100 personer som kommer til fredagsbønnen. Da får vi inn rundt en og to millioner kroner hvert år. I tillegg kan alle legge ti kroner hver dag i en sparebøsse. Det blir 3.650 kroner. Hvis man bruker hodet, får vi dette til. Jeg er en forretningsmann, sier Zaidan.

Han forteller at forsamlingen også kommer til å søke støtte fra tilskuddsordningen til privateide kirkebygg, som ligger på rundt 800 kroner pr. kvadratmeter.

Store planerDet er ikke bare i Larvik muslimer investerer store penger for å få et sted å be eller drive annen religiøs virksomhet. Det islamske kultursenter i Nedre Eiker utenfor Drammen, med litt over 400 registrerte medlemmer, betalte i 2011 hele 13 millioner kroner for å få et samlingssted for sine medlemmer.

– Vi hadde en innsamling hvor vi fikk inn 600.000 kroner, og så lånte vi 13 millioner kroner. Vi har noen eneboliger som vi har kjøpt tidligere som foreningen eier og som banken tok tilleggspant i. Vi leier ut 60 prosent av bygget og bruker 40 prosent selv, sier trossamfunnets leder Ercan Tuzkaya til Kapital.

– Hvorfor kjøpte dere en så dyr eiendom? Det er stort økonomisk løft for en så liten forening?

– Vi sliter litt, men det går bra. Vi har stadige innsamlinger. Vi trengte større plass, og det var ikke lov til å være i de forrige lokalene vi hadde, sier Tuzkaya.

Ikke langt unna Tuzkaya har et tilsvarende trossamfunn, nemlig Det islamske kultursenter i Drammen, gjort en enda større investering. I 2013 kjøpte forsamlingen, med rundt 1.400 medlemmer, en eiendom for 25 millioner kroner. Til sammen har Sparebanken Øst tatt ut pant på 38 millioner kroner i denne og eiendommen i Nedre Eiker.

I Oslo er det tilsvarende aktivitet. Det islamske kultursenter i Oslo kjøpte i fjor en eiendom på Romsås for 12,3 millioner kroner. Fra før eier samme trossamfunn en eiendom på Rødtvet i Oslo som ble kjøpt for ti år siden for 12,5 millioner kroner. De to eiendommene synes å være heftig belånt, ettersom DNB har tinglyst pant i eiendommene for totalt 43 millioner kroner. Begge pantene ble tinglyst i 2014. Ingen av disse eiendommene kan imidlertid måle seg mot de enorme moskeene som trossamfunnene Islamic Cultur Center Norway og Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat har på Grønland, eller Bait-un-Nasr-moskeen som Ahmadiyya-menigheten har reist på Furuset. De tre moskeene er, ifølge egne hjemmesider og andre medier, anslått å ha en samlet kostnad på rundt 270 millioner kroner. To av de store moskeene har heller ingen pant registrert på eiendommene. Medregnet disse tre gigantmoskeene summerer investeringene i eiendom for Kapitals utvalgte trossamfunn seg til minst en halv milliard kroner.

Faksimile Kapital 12/15

 

Ikke lov med renterSelv om det ifølge koranen ikke er lov å betale renter av lån, viser undersøkelsen Kapital har foretatt at mange av trossamfunnene har store millionlån til banker hvor det naturlig nok påløper renter. Ifølge pensjonert religionshistoriker Kari Vogt, som er en av landets fremste forskere på islam, praktiserer muslimene dette renteforbudet ulikt.

– Noen har tolket renteforbudet slik at det er tillatt når systemet er slik. Her er det ofte et større mål, gjerne reising av en moské, som overstyrer renteforbudet. Men det er ikke alle gruppene som tillater at det blir tatt opp lån for å reise en moské og disse må da samle inn alle pengene på forhånd, sier Vogt.

– Hvordan klarer de å finansiere dette?

– Det er ofte gjennom egen medlemsmasse som ofrer mye økonomisk for å kunne leie, men helst kjøpe eller reise sin egen moské. Noen får også støtte fra beslektede trossamfunn i hjemlandet, sier Vogt.

– Er det lov å få slik støtte?

– Det er strenge regler for dette. Men så vidt meg bekjent har det ikke så langt foregått noe som har vært ureglementert, sier Vogt.

Faksimile Kapital 12/15

 

Fra utlandetDet har tidligere kommet frem at særlig pengesterke investorer i Saudi-Arabia er villig til å bidra med store beløp for å finansiere moskeer blant annet i Norge. Selv om daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i 2010 ikke godkjente saudi-arabisk pengestøtte til en moské i Oslo og en i Tromsø, betyr ikke dette at slik støtte ikke er lovlig. I disse aktuelle sakene forlangte nemlig de saudi-arabiske giverne en særlig godkjennelse fra Utenriksdepartementet før pengene gikk ut av landet. Dersom giverne ikke hadde forlangt denne godkjennelsen, kunne de ha investert i moskeene så lenge internasjonale og nasjonale lover for pengeoverføringer ble fulgt.

– Trenger vi å frykte at noen av disse moskeene blir finansiert med ulovlige midler fra utlandet?

– Dette spørsmålet har vært reist mange ganger, særlig hvorvidt det kommer penger fra regimer man ikke sympatiserer med. Man har vært veldig observant på dette, og trossamfunnene selv er veldig observante på det. Det virker ikke som om dette er et stort problem, mener Kari Vogt.

Islam-kritiker Hege Storhaug i Human Rights Service er ikke like overbevist. Hun er bekymret for den økende radikaliseringen som foregår i noen av moskeene. Hun peker også på at mange av innvandrerne som kommer fra muslimske land er lavtlønnede eller mottar trygdeytelser.

– Det er ikke lett å forstå hvordan innvandrergrupper med så svak økonomi greier å finansiere disse store eiendommene. Jeg er bekymret, sier hun.

Kapital har gjentatte ganger henvendt seg til talsmann og tidligere generalsekretær Mehtab Afsar i Islams Råd for å få en kommentar til eiendomskjøpene og finansieringen av disse. Islamsk Råd er en paraplyorganisasjon for 41 ulike trossamfunn og representerer 60.000 muslimer i Norge. Talsmannen ringte aldri tilbake som lovet, og sluttet etter hvert å besvare våre oppringninger. Heller ikke spørsmål på mail er blitt besvart. Dette til tross for at rådet hvert år mottar rundt 800.000 i statlig støtte for rådets arbeid, som blant annet går på å “være brobygger og dialogpartner som skaper gjensidig forståelse og respekt mellom muslimer og ikke-muslimer i Norge, med hensyn til religion, kultur og moralske verdier.”

Faksimile Kapital 12/15

Denne artikkel stod på trykk i Kapital nr. 12/2015