Politikk

Regjeringen vurderer bonus til innvandrere i jobb

Introduksjonsprogrammet fungerer for dårlig, mener Høyre-statsråd Jan Tore Sanner. Han åpner for å premiere dem som kommer raskere ut i jobb eller utdanning.

Jan Tore Sanner. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.

Jan Tore Sanner. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.

Artikkel av: NTB
4. februar 2018 - 10.15

Det er 15 år siden introduksjonsprogrammets spede begynnelse i norske kommuner. Omtrent like lenge har forskere og politikere påpekt mangler og svakheter prestisjesatsingen som årlig koster 17 milliarder kroner.

Nyslått kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) er i så måte intet unntak. Han varsler at en ny integreringsstrategi vil bli lagt fram i løpet av året. En reform av introduksjonsprogrammet står sentralt. Løftet er også gjengitt i regjeringsplattformen.

Varsler endringer

Ifølge Sanner er det flere store svakheter ved programmet som er ment å kvalifisere nyankomne asylsøkere og flyktninger til arbeid eller utdanning.

Et hovedproblem er ifølge statsråden at bare 60 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet er i jobb etter fem år.

– Det er for lavt. Samtidig er det urimelig store forskjeller mellom kommunene. I Asker, som jeg besøkte på fredag, er mellom 75 og 85 prosent i jobb etter fem år, sier Sanner til NTB.

At kommunenes kompetanse varierer så sterkt, er ifølge statsråden et annet gjennomgående problem.

– Det er også helt nødvendig at man i større grad enn i dag differensierer mellom deltakerne. En ingeniør har andre behov enn en person som ikke har noen utdanning fra hjemlandet i det hele tatt, sier han.

Nye krav

Integreringsministeren er tydelig på at det vil komme strengere krav til kommunene om hva som forventes av introduksjonsprogrammet.

– Det er avgjørende å oppnå bedre resultater. Mellom 2013 og 2017 kom det 80.000 mennesker til Norge som kommunene nå skal integrere, sier han.

Tettere oppfølging gjennom egne programrådgivere, spesialiserte velkomstklasser for grunnskolebarn, økt vekt på yrkesretting samt tettere samarbeid med private tilbydere og sosiale entreprenører er gode og aktuelle tiltak.

– En sluttbonus som premierer deltakere som kommer raskere gjennom introduksjonsprogrammet og over i jobb, aktivitet eller utdanning er et annet forslag som vi vurderer, sier han.

Både og

Fafos forskningssjef Anne Britt Djuve er blant dem som kjenner best til introduksjonsprogrammet. I flere sammenhenger har hun forsket på resultatene.

– Både faglig og politisk har man slitt med å få det til fungere etter hensikten. Oppgaven er vanskelig for kommunene – og den politiske styringen av feltet må skje på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. I tillegg er kunnskapen om hva som faktisk virker, begrenset, sier hun til NTB.

På spørsmål om introduksjonsprogrammet har vært vellykket, svarer hun som følger:

– Både ja og nei. Det fungerer ulikt i ulike kommuner. Mange tror det er et fiks ferdig kvalifiseringsløp, mens det snarere er et rammeverk – innholdsmessig er programmet i utgangspunktet «tomt» utover den lovpålagte norskopplæringen. Det er i stor grad opp til kommunene å fylle det med innhold. Det er i stor grad opp til kommunene å få det til å fungere, sier Djuve.

Ingen kompetanse

Et hovedproblem med introduksjonsprogrammet er at det i liten grad inneholder kvalifisering som fører fram til formell kompetanse.

– Den andre av de viktigste svakhetene er at norskopplæringen er for lite tilpasset målgruppen, spesielt dem med lav eller ingen utdanning. Intensjonen med introduksjonsprogrammet er god, men innholdet holder ikke god nok kvalitet, spesielt ikke for de deltakerne som mangler formell kompetanse fra før av, sier hun.

Introduksjonsprogrammet varer som regel i to år, men kan utvides med inntil to år til. Deltakerne mottar årlig en støtte som tilsvarer to ganger grunnbeløpet i folketrygden, om lag 187.000 kroner.

(©NTB)