![]() |
![]() |
|
![]() |
![]() |
||
Sports Illustrated - Big Mac og et kort skjørt - Foto: Faksimile/Scanpix
Facebook
Twitter
Skriv ut
De fleste investorer kjenner til de tradisjonelle indikatorene i aksjemarkedet. Ofte hører vi analytikere omtale aksjemarkedet som "billig" eller "dyrt" basert på P/E, ledende indikatorer eller pris/bok. Disse er velkjente og har vist seg å være effektive hjelpemidler for investorer, men det finnes også mer utradisjonelle indikatorer på retningen i aksjemarkedet.
Teorien sier at retningen til økonomien kan bli spådd av snittlengden på kvinners skjørt i årets motebilde. Er skjørtene korte, er det oppgangstid. Er skjørtene lange, er markedene på vei ned.
Da er det bare å anskaffe moteblader før du kjøper aksjer.
Denne enkle indikatoren er som følger: er det hvit jul i Boston, skal aksjene stige neste år. I 1995 var det omtrent en halvmeter snø i Boston rundt juletider. I 1996 steg S&P 500 over 20 prosent. Snøen i Boston er litt som tap for Brann (husker du den "indikatoren"?) - det blir mer overtro enn en indikator.
Denne indikatoren (eller overtroen?), sier at dersom et AFC-lag vinner Super Bowl, vil aksjemarkedet falle det neste året, mens en seier for et NFC-lag, tilsier børsoppgang. NFC er stort sett bare de originale NFL-lagene.
Denne indikatoren har vist seg å være overraskende nøyaktig over de siste årene. Og for 2009? Vel. Begge finalelagene, Arizona Cardinals og Pittsburgh Steelers er NFC-lag.
Den nyeste av de ukonvensjonelle indikatorene stammer fra en studie gjennomført av professor Phillip Maymin. Han mener det er en sammenheng mellom trender i musikk og retningen på aksjemarkedet.
Han tok utgangspunkt i Billboard Top 100-listen, og analyserte "beat variance" i sangene fra 1958 til 2007. Høy BV er sanger som skifter rytme ofte, mens lav BV er mer stabile. Maymin hevder at høy BV er mer slitsomt, og derfor mindre populært i tider med høy volatilitet i markedet. Her kan du lese hele hans rapport
Ifølge teorien, øker leppestiftsalget i dårlige tider. Leppestift blir omtalt som en billig luksus-vare, og er da erstatningen i dårlige tider. Den blir omtalt som en "humør-hever". Ifølge New York Times stammer teorien fra Leonard Lauder, styreformann i Estee Lauder. Han bemerket en oppsving i leppestiftsalget etter 11. september.
Leppestiftsalget steg 40 prosent i november 2008.
Denne, litt mer logiske, indikatoren sier at om mer enn 30 prosent av de som går ut fra Harvards med en MBA, havner på Wall Street - så bør du selge alt. Er det mindre enn 10 prosent av elevene som havner på Wall Street, bør du kjøpe aksjer.
Teorien tammer fra Don Keim. Keim oppdaget at fenomenet med børsoppgang i small-cap aksjer i januar strakk seg tilbake til 1925. Small-cap steg da langt mer enn resten av markedet.
Det sies også at retningen i januar, er retningen for hele året.
I dårlige tider får folk hodepine, og salget av hodepinetabletter stiger. Dette er ansett for å være mer en humoristisk observasjon, enn en trading-teori.
Sportsmagasinet lar en halvnaken kvinne pryde forsiden av bladet en gang i året, i det som er kjent som Sports Illustrated Swimsuit Edition verden over. Det finnes flere overtroer forbundet med coveret, men den mest kjente er forbundet med nasjonaliteten til modellen. Er hun fra USA, vil aksjene stige på S&P 500. Er hun ikke fra USA, vil aksjene fall på S&P 500.
Fra 1979 til 2008 var snittavkastningen på S&P 500 8,87 prosent. Var modellen fra USA det året, var avkastningen 13,9 prosent. Var modellen fra et annet land det året, var avkastningen 7,2 prosent.
I 1995 beviste Daniela Pestova at teorien ikke er bunnsolid. Da steg S&P 500 33,56 prosent.
I år var israelske Bar Rafaeli på coveret.
Pappeske-indeksen er enkel: er etterspørselen stor etter pappesker, er vi i oppgangstid. I dagens meget svake økonomi, taper boksprodusentene penger. Smurfit Kappa Group, USAs største produsent av pappesker, opplevde salgsfall på 269,9 millioner dollar fra 2007 til 2008.
Indeksen er utviklet av The Economist, og er ansett for å være "verdens beste finansielle indikator basert på fast-food". Indikatoren gir en indikasjon på kjøpekraft.