<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
APOKALYPSE: Innspillingen av den episke krigsfilmen «Apokalypse Nå!» endret filmsjangeren for alltid. Foto: NTB Scanpix

Apocalypse Now er 40 år: En av de mest krevende filmene noensinne

I 1979 satte Francis Ford Coppola en ny standard for krigsepos. Det kostet nesten han og skuespillerne livet. 

Publisert 9. sep. 2019 kl. 14.41
Oppdatert 15. jan. 2020 klokken 14.32
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 804 ord

Hans kone Elanor kalte det passende nok «a filmmaker's apocalypse». Innspillingen hadde angivelig en forbannelse over seg, på samme måte som mange av fortellingens karakterer.

Årelang jakt på det perfekte

Francis Ford Coppolas «Apokalypse nå!» er basert på Joseph Conrads roman «Heart of Darkness», dog modifisert til å passe inn i Vietnamkrigen i 1969. Den sinnsfortapte amerikanske spesialsoldaten kaptein Willard blir sendt ut i jungelen for å gjøre opp for seg selv. Oppdraget er hemmelig. 

Willard skal eliminere en gal oberstløytnant, fra egne linjer, som har forskanset seg sammen med en gruppe lojalister i grenseområdene rundt Kambodsja. Den amerikanske hærens ledelse kunne rett og slett ikke tåle den eventuelle PR-katastrofen rundt avhopperens besvik.

Det er imidlertid plottet kun sett fra overflaten. Under dette gjemmer det seg en rekke dypere fortellinger og historielinjer om soldaters fortapthet, en indre kamp hos Willard og en beskrivelse av den generelle meningløsheten ved krig.

FANGET: Martin Sheen (venstre) og Marlon Brando tilbrakte månedsvis på det gjennomvåte settet i jungelen. Foto: NTB Scanpix

Regissøren Coppola kom rett fra storsuksessen «Gudfaren», og denne filmen skulle ikke være noe dårligere i hans øyne. Å strekke seg etter så store mål kom til å by på utfordringer for alle involverte.

Hjerteinfarkt og fedme

Ved opplisting høres innspillingens mange problemer mer ut som bivirkninger av et usunt liv enn teknisk kinematografiske utfordringer. Og slik var det egentlig også. 

Coppola var fast bestemt på å ha med gigantstjernen Marlon Brando som protagonisten, den sinnsyke Kurtz. 

Dessverre viste det seg at skuespilleren ved ankomst i Vietnam var for feit til å passe som den fryktede offiseren. Løsningen? Å kun filme han i skyggefulle scener og close-ups. Og slik ble det. 

I den ferdig filmen ser vi aldri hele Brandos profil. Likevel tok han seg godt betalt. Filmselskapet sendte en sjekk på 3,5 millioner dollar for et par ukers arbeid.

Rusmisbruk var også utbredt. Dennis Hopper, som spilte en fotojournalist på besøk i Kurtz leir, var angivelig høy under innspillingene. Det er ikke så overraskende når en legger øynene på scenene han deltok i.

Som om ikke dette var nok var Filippinene preget av en rekke tyfoner og dårlig vær. Flere ganger raste uværet gjennom settet og ødela utstyr.

Det skulle ikke være lett å spille inn krigsfilm for Coppola.

Med reserven som ble hovedrolleinnhaver

Men det var ikke bare fedme som satte kjepper i ressigørens filmhjul. Martin Sheen var også i dårlig form og tålte lite av det fillipinske klimaet. Han fikk hjerteinfrakt og holdt på å stryke med. Etter en hvilepause stilte Sheen derimot tilbake til action.

Ei heller  Sheen var egentlig ment å spille kaptein Willard. Opprinnelig var Steve McQueen eller Al Pacino tiltenkt rollen som anti-helten på jakt etter Kurtz. Men ingen av dem ville være så lenge borte fra statene som Coppola krevde. De takket pent nei. 

Etter litt ja og men, som inkluderte å starte innspillingen med en helt annen skuespiller som senere ble funnet uverdig, endte det altså med at Coppola fløy til Los Angeles for å hente inn Sheen.

Pengeproblemer

På Fillipinene var filminnspillingen fullt igang. Men den trakk ut i tid grunnet problemene og settet var preget av dødtid. Seansen trakk ut i over et år. 

Til slutt tok pengene slutt for Coppola og kompani. Det hele ble satt på vent i håp om bedre tider. I fanget satt skaperne med 1.500 minutter råfilm. Det var nok å sette tennene i. Og film ble det.

VÅRT MOTTO: Apokalpyse nå! Foto: NTB Scanpix

Et da- og nåtidsfenomen

Da Coppolas krigsepos endelig lyste opp filmlerretene i 1979, to år etter at innspillingen sluttet, var det ingen umiddelbar suksess. Bilettsalget var godt, men kritikerne ble aldri helt enige om hva konsenus egentlig var. Noen mente «Apokalypse nå!» var fremragende. 

Andre mente den var «intelektuelt tom».

Det virker som om publikums beigestring for den episke krigsfilmen har steget jevnt siden.

Kona laget bakomfilm

Coppolas hustru, Elanor, filmet og gjorde lydopptak av tiden deres i Fillipinene under den grandiose innspillingen. Mange ganger uten at hennes mann var klar over det. Det unike innblikket i de medvirkendes egne utfordringer resulterte i en egen bakomfilm: «The Hearts of Darkness: A filmmakers Apocalypse».

40 år senere

I dag står «Apokalypse nå!» igjen som et testamente på hva regissøren Coppola var kapabel til å gjennomføre. For mange er filmen minst like bra som hans mer kjente filmer under «Gudfaren»-paraplyen, men mangler den samme populistiske oppmerksomheten. En ekte kultfilm med andre ord.

Flere har omtalt den som en av sin tids største kreasjoner på lerretet.

FOR FEIT: Marlon Brando hadde i ressigørens øyne blitt for feit til å spille oberstløytnant Kurtz. Foto: NTB Scanpix

I år feirer filmen også 40 år. Det ble markert med en splitter ny remastret utgave. 

Dette har allerede skjedd en gang tidligere, med «Redux» (2001). Som den gang da inneholder relanseringen et par flere scener en ikke fikk se i den opprinnelige filmen fra 1979. «Apocalypse Now: Final Cut» spes også på med intervjuer og bonusmateriale i godt gammeldags DVD-format og på nett.