Oslo vil ta 40 mål strandeiendom: – Verneplanen er en ekspropriasjonsplan

«Det er ikke gitt at eiendommer blir ekspropriert», skrev enhetsleder Jørn Roar Moe i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune i leserinnlegg i Finansavisen.

Kommunen opplyser at det handler om å omregulere 40 mål strandeiendom. De innrømmer nå at de legger til rette for mulig ekspropriasjon av store arealer.

Det har fått Malmøya-beboer og advokat Svein Gerhard Simonnæs til å reagere kraftig. 

– Plan- og bygningsetaten prøver å fremstille det som en verneplan, men det er en ekspropriasjonsplan, sier Svein Gerhard Simonnæs.

– De har knapt funnet noe grønt som ikke allerede er vernet. Det store grepet er at de skal frata folk eiendommene sine.

UPOPULÆR PÅ ØYENE: «Det er ikke gitt at eiendommer blir ekspropriert», skrev enhetsleder Jørn Roar Moe i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Foto: Plan- og bygningsetaten

– Det er ganske provoserende at en enhetslederen går ut og forsøker å tildekke det de virkelig forsøker å gjøre på Malmøya slik at politikerne ikke skal forstå hva de skal vedta, sier Simonnæs.

Det er ikke gitt at eiendommer blir ekspropriert

PBE i leserbrev

– Moe frykter at politikerne ikke vil være med på en slik ekspropriasjon. Derfor tildekker han faktum. Kommunen vil ikke vedstå seg at de foreslår ekspropriasjon. Man må gjerne mene det, men da må man stå for det. Man kan ikke si til politikerne at det ikke er ekspropriasjon når det er det det er, sier han.

Planen legger opp til et stort omfang av areal som skal være i offentlig eie

PBE i planforslag

«Stort omfang»

Detaljreguleringen for Ulvøya, Malmøya, Ormøya og Nedre Bekkelaget ble fremlagt for offentlig ettersyn 5. februar 2024. Planen er omfattende og inngripende for beboerne. Innen 18. mars ønsker Moe «bemerkninger» til forslaget.

Planforslaget vil derfor medføre omfattende erverv av areal, som forutsettes løst ved frivillig avtale eller ekspropriasjon

PBE i planforslag

Planens kapittel om «Juridiske og økonomiske virkninger» levner liten tvil om at kommunen ser for seg storstilt erverv av eiendom.

«Planen legger opp til et stort omfang av areal som skal være i offentlig eie, av hensyn til natur- og rekreasjonsverdier», starter kapitlet før det fortsettes: «Ved å regulere disse arealene til offentlig formål, synliggjøres hvilke områder som ønskes ervervet og gjort offentlig tilgjengelige».

STORSTILT EKSPROPRIASJON? De rødskraverte områdene på kartet over Malmøya er områdene Oslo kommune ønsker at skal reguleres offentlig. Simonnæs' eiendom ligger rett syd for det store blå naturvernområdet øverst på bildet. Foto: Oslo kommune

– Han prøver å fremstille det som en verneplan, men det er en ekspropriasjonsplan, sier Malmøyabeboer og advokat Svein Gerhard Simonnæs.

– De har knapt funnet noe grønt som ikke allerede er vernet. Det store grepet er at de skal frata folk eiendommene sine.

Planen om å ekspropriere fremkommer ikke i bestillingen fra Byutviklingskomitéen. Finansavisen har stilt Moe spørsmål om dette er noe etaten selv har funnet på. Det ønsker han ikke å svare på.

«Omfattende erverv»

Deretter slår Plan- og bygningsetaten tydelig fast hva de ønsker: «Gjennomføring av planforslaget vil derfor medføre omfattende erverv av areal, som forutsettes løst ved frivillig avtale eller ekspropriasjon».

– Du får valget mellom å inngå avtale eller satse på at kommunen ikke tør å ekspropriere ti år frem i tid, sier Svein Gerhard Simonnæs.

SPISER OPP TOMTEN: Svein Gerhard Simonnæs eiendom besto tidligere av det mørke grønne som ble naturvernområde i 1961, mens det lyse grønne innrammet i rødt samt den gule tomten (Parkodden) mellom er Simonnæs' tomt. Nå ønsker Plan og bygninsetaten også å gjøre området innrammet i rødt offentlig.

Det behøves ifølge planen kun et vedtak i bystyret for at ekspropriasjonen blir iverksatt. Hjemmelen er gyldig i ti år etter at planen er kunngjort.

– Plan- og bygningsetaten må gjerne mene at man må ekspropriere for å ivareta allmennhetens interesser, men da må man stå for det. Ikke late som det ikke skjer, sier Simonnæs.

– Denne reguleringen er ikke et forsøk på å gjøre Malmøya grønn, for det er den fra før. De ekstra områdene som skal vernes er kun noen små områder. Det det handler om er at de tar privat eiendom som de forutsetter at det offentlige skal erverve og gi allmennheten tilgang.

– Det er en innebygget motsetning mellom friluftsliv og naturvern. Hvis man åpner opp så blir det mer slitasje. Man må bestemme hva som er viktigst, ikke legge ut en plan for at Malmøya skal være en kortreist turistdestinasjon og samtidig si at det handler om vern.

– Vår eksisterende reguleringsplan er fra 1994. Papirene fra den gang beskriver grundig motstridende hensyn mellom tilgang for allmennheten og vern. Den gang endte man med at Malmøya måtte vernes.

Innrømmer store arealer

Finansavisen spurt Plan- og bygningsetaten om hvordan de kan skrive i leserbrev at det ikke er gitt at eiendommer blir ekspropriert når forslaget forteller noe helt annet. Enhetsleder i Plan- og bygningsetaten Jørn Roar Moe svarer følgende til det:

– Det er riktig at planforslaget legger til rette for mulig ekspropriasjon av store arealer. I områder med store naturverdier vil hensikten med et offentlig eierskap være å sikre muligheten for nødvendig skjøtsel av verdiene.

Areal som omreguleres fra boligregulert areal på cirka 40 mål. I tillegg kommer hensynssoner som begrenser grunneiernes utnyttelse av gjenværende del av egen eiendom.