Debattinnlegg: Espen Gaarder Haug, professor i finans ved Handelshøyskolen ved NMBU
Kronekursen har svekket seg dramatisk de senere år mens Norges Bank bare har sittet og sett på. Dette rammer nordmenn flest kraftig. Nesten alt av importerte varer går opp i pris. Og nesten alt vi bruker er importert: Elektronikk, hvitevarer, biler, ja til og med mye av maten vi spiser. Det er også blitt mye dyrere å reise til utlandet grunnet den svake kronen.
Nordmenns kjøpekraft er altså blitt kraftig redusert, fordi man i stor grad har latt kronen falle kraftig mot andre valutaer.
Så kan man spørre seg hvorfor Norges Bank ikke gjør noe for å styrke kronen. I Norges lover står det jo at «Formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem».
Å la den norske kronen nærmest gå i dass er kanskje ikke helt det samme som å jobbe for en stabil pengeverdi? Valutaen har svekket seg så dramatisk at det nå er blitt populært blant flere i finansmarkedet å kalle den norske kronen for shitcoin.
Interessant er det også at sentralbanken har et annet, indirekte mål for kronen enn stabil pengeverdi. Norges Bank fastslår på sin hjemmeside at et av deres formål er dette:
«Noregs Bank forvaltar eigne valutareservar og Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av staten. Forvaltinga av SPU skal gi høgast mogleg avkasting innanfor rammene til mandatet.»
Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, noteres i kroner. Desto svakere kronekurs, desto bedre vil avkastningen til Oljefondet se ut på papiret. På den ene siden har altså Norges Bank fått fastslått at formålet er å opprettholde en stabil pengeverdi. På den andre siden må de jo som forvaltere av Oljefondet faktisk ønske en stadig svekkelse av kronen – siden det gir høyest mulig avkastning innenfor rammene til mandatet. Er det bare meg som ser at det her kan være en viss interessekonflikt her?
Hadde politikerne åpnet for at Oljefondet kunne investere selv en veldig liten prosentandel i norske kroner, ville selv bare signaleffekten av denne muligheten trolig styrket kronen kraftig
Få, om noen, sentralbanker i verden har mer muskler til å påvirke egen valuta enn Norges Bank. Det er i hovedsak to måter Norges Bank kan påvirke kronen. Den ene er ved å øke renten med håp om at utenlandske investorer da vil finne norske kroner attraktive. Dette er en metode som typisk har liten effekt.
Den andre metoden er å direkte kjøpe norske kroner. Norges Bank har solide valutareserver utenfor Oljefondet de kunne ha brukt. De store musklene ligger imidlertid i Oljefondet. Hadde politikerne åpnet for at Oljefondet kunne investere selv en veldig liten prosentandel i norske kroner, ville selv bare signaleffekten av denne muligheten trolig styrket kronen kraftig.
Og hadde det vært så ille om Oljefondet kjøpte litt kroner og investerte mer i Norge? Eksempelvis kunne man satt i gang store infrastrukturprosjekter som hurtigtog mellom Bergen og Oslo og Trondheim og Oslo, samt styrke forsvaret og helsesektoren samt forskning og utdanning, og også investert i flere norske bedrifter.
Og som sagt, selv bare ett signal om at man kunne gjøre dette, ville nok styrket den norske kronen betydelig. En rett, men ikke plikt, til å kjøpe norske kroner til Oljefondet, er en gigantisk opsjon med enorm verdi. Politikerne har imidlertid fjernet denne opsjonen gjennom vedtak der man har fjernet fleksibiliteten for Norges Bank.
Man kunne ha fjernet denne interessekonflikten ved at Oljefondets avkastning ble vurdert i en kurv av store internasjonale valutaer fremfor kroner.
Espen Gaarder Haug
Professor i finans ved Handelshøyskolen ved NMBU
