Russland og EU får påvirke sjølaksefisket

Dette er klart etter at Miljøverndepartementet har bedt Direktoratet for naturforvaltning (DN) innlede konsultasjoner med Russland og EU i regi av NASCO – Den nordatlantiske organisasjonen for bevaring av laks.

Seksjonssjef Arne Eggereide i DN opplyser til NTB at denne saken vil bli drøftet på et møte som NASCO vil holde i Oslo, trolig i slutten av februar. NASCO har sitt sekretariat i Edinburgh i Skottland.

DN har tidligere, i et brev til Miljøverndepartementet, opplyst at Russland i forbindelse med årsmøtet i NASCO i 2008 har uttrykt bekymring for det norske fisket på laks fra russiske elver. I brevet påpekte DN også at NASCOs parter har ansvar for å konsultere andre land ved regulering av laksefiskeriene. EU har interesser i denne saken på vegne av Sverige og Finland.

Finnmark og Skagerrak

Dersom Russland og EU ønsker – og lykkes med – å påvirke de norske reguleringsbestemmelsene, kan det først og fremst få betydning for sjølaksefisket i Finnmark, kanskje også i Troms, på Skagerrak-kysten og på Vestlandet.

Dette har sammenheng med at det ved merkeforsøk er påvist at laks fra russiske, finske og svenske vassdrag kan bli fanget i kilenøter og krokgarn på norskekysten.

«Sjølaksefiske på kysten fra svenskegrensen til og med Vest-Agder beskatter laks med opprinnelse fra elver langs den svenske vestkysten. Det kan heller ikke utelukkes at slik laks tas på Vestlandet», skriver DN i brevet til Miljøverndepartementet.

Der blir det også påpekt at sjølaksefiske i Finnmark beskatter laks med opprinnelse i Russland og Finland. «Vi kan ikke utelukke at slik laks også tas i Troms», skriver DN.

Gamle data

Seniorforsker Lars Petter Hansen i Norsk institutt for naturforskning (NINA) opplyser til NTB at det finnes en del data om norsk fangst av laks fra russiske, finske og svenske vassdrag. Men han understreker at dette er gamle data, som ikke uten videre kan overføres til dagens situasjon.

Fra kilenotfisket i Breivik på Sørøya i Finnmark finnes det data fra merkeforsøk i årene 1937-1938 og perioden 1962-1974. Til sammen ble 4.199 laks merket. Merkeforsøkene ga 191 gjenfunn, derav 15 prosent i utlandet – de aller fleste i russiske elver – og noen få gjenfunn fra finsk side av Tana og Neidenelva.

Lars Petter Hansen opplyser også at merkeforsøk fra drivgarnsfisket utenfor Vestlandet på 1970-tallet, viste at det ble tatt en del laks med opprinnelse i svenske og danske elver.

Lars Petter Hansen svarer slik på spørsmålet om konsultasjoner med Russland og EU kan gi nye argumenter til motstanderne av sjølaksefisket:

– Ja, det er mulig. Det kan være et argument hvis russerne finner ut at deres laksebestander er på et lavmål. Men jeg holder meg langt unna politikken.

Arne Eggereide opplyser at DNs siktemål er å fastsette reguleringsbestemmelsene for årets sjølaksefiske omkring 1. mars. Eggereide vil ikke uttale seg om hva som kan komme ut av drøftingene om denne saken i NASCO.

– Det er helt åpent, sier han. (©NTB)