Det ble mye Jonas Gahr Støre denne helgen. Ganske sikkert mer enn han
ønsket.
Klisjeene og rosen haglet. Svigermors drøm, scorer alltid best på
politikerkåringer, enorm arbeidskapasitet, mulig etterfølger etter Jens
Stoltenberg som statsminister, delelinjeavtalen i Barentshavet vil stå som
et monument over Støre, flink, positiv, engasjert og ikke minst de berømte
ordene «Guds gave til Gro.» Skipsredersønnen som ble rik, da
familien solgte Jøtul-fabrikken til Norcem på 1970-tallet.
Det kunne vært en helt alminnelig feiring av en 50-årsdag for en
usedvanlig flink og godt likt politiker. At det ikke gikk helt så glatt,
skyldtes to forhold: For det første at Gahr Støre i anledning dagen så det
som viktig å fortelle oss at han er personlig kristen («Uten tro er ikke
tilgivelse og forsoning mulig»), og at det ikke kunne skjules at
kronprinsparet er nære venner av Gahr Støre og at de derfor deltok på
festen.
Det første skal vi ikke si så mye om. Det er Gahr Støres tro, men
det har vært anført (av Hege Ulstein i Dagsavisen) at utsagnet «vitner om en
dyp forakt og intoleranse overfor ikke-troende.» Deriblant Gahr Støres egen
sjef, statsminister Jens Stoltenberg, som er ateist.
Det andre er det konstitusjonelle problem som oppstår, når en ledende
politiker og regjeringsmedlem har et nært vennskap med kongefamilien. Så
nært at de går på pilegrimstur sammen. Kongen er hele folkets konge, og det
er også den neste kongen. En spesiell pleie av Arbeiderpartipolitiker og
utenriksminister Jonas Gahr Støre skurrer, og kan kanskje virke støtende på
mange. På den annen side må også kronprinsesse Mette-Marit og kronprins
Haakon Magnus ha venner, og Gahr Stør er neppe den dårligste samtalepartner.
Utagerende festing er det verre med. Fokuset på tro og felles opptreden på
denne arenaen, er likevel noe vi ikke hadde ventet fra Gahr Støre.
Det mest spennende med 50-åringen Gahr Støre er at han - tilsynelatende
- har ambisjoner om å erstatte Jens Stoltenberg som statsminister. Vi, for
vår del, finner det merkelig at det snakkes så mye om en etterfølger etter
Stoltenberg. Stoltenberg er i sin beste alder, sikkert like kunnskapsrik som
Gahr Støre, og en mer åpen person. Hvorfor skulle han finne på noe annet?
Men kanskje snakker de om tiden etter valget i 2017, etter at de rødgrønne
har tapt i 2013. Det er langt frem dit.
Usikkerheten ved Jonas Gahr Støre er at han hittil ikke har hatt noe
motstand. Vi vet ikke hvordan han som politiker, vil håndtere stor splid og
uenighet, og et fagområde hvor vanskelighetene er mange. Alt går etter
læreboken med Gahr Støre. En skikkelig utfordring, før han eventuelt kunne
bli statsministerkandidat, ville være en statsrådjobb i
Arbeidsdepartementet, i Samferdselsdepartementet, i Helsedepartementet eller
endog i Finansdepartementet. Da må han, på en helt annen måte enn i dag,
møte velgerne.
Nå feier han til og med uenighet om, eller usikkerhet ved, Norges
deltagelse i Afghanistan under teppet. Folkets favoritt.