I diskusjonene om kraftprisene har myndighetene systematisk unngått å koble pris og marked sammen. Krafttransport ut og inn fra Norge har kun vært et spørsmål om forsyningssikkerhet. Regjeringen har snakket om «dagens kraftkrise» – uten å spesifikt adressere de neste to til fem årene.
Tall fra Statnett viser at Norge i 2022 produserte 146 TWh kraft. Gjennomsnittet de siste ti årene er 145,6 TWh. Den utskjelte vindkraften erstattet den manglende vannkraften i 2022, slik at totalproduksjonen ble normal.
2022 var ikke et kriseår, men et helt gjennomsnittlig år. Norge hadde som vanlig et kraftoverskudd på cirka 10 prosent
Norge brukte 134 TWh, «mot normalt» 133 TWh. Forskjellen mellom produsert og forbrukt kraft ble eksportert.
2022 var ikke et kriseår, men et helt gjennomsnittlig år. Norge hadde som vanlig et kraftoverskudd på cirka 10 prosent. At Statkraft tillot stor krafteksport i sommermånedene, viste også at det ikke var noen «krise». Det gjør at regjeringens forklaringer om at «krise og strømmangel i Norge» er årsaken til høye og sterkt varierende strømpriser i 2022, er helt grunnløse. Da må årsakene ligge i kraftmarkeder utenfor Norge, og de forplanter seg til det sørnorske markedet via de nye kablene. Økt utbygging av ny kraftproduksjon vil bli absorbert av markedene i Nord-Europa og nye storforbrukere i Norge. Dette vil derfor ikke redusere prisene.
Regjeringen har nok trukket samme konklusjon. Plutselig og uoppfordret har de nå forlenget strømstøtten ut 2024.
Loven om sammenhengen mellom pris og markedstilgang er klart og entydig demonstrert i Norge hver dag. På grunn av manglende overføringskapasitet (les: kraftlinjer) er Norge delt i to «markeder», sør og nord, både når det gjelder kraftpriser og forsyningssikkerhet.
Samme lov gjelder også mellom markedet i Sør-Norge og markedet i Nord-Europa. Sommeren 2021 jevnet kraftprisene seg ut og begynte å variere simultant med prisene i Nord-Europa. Dette skjedde etter at Statnett i 2021 økte overføringskapasiteten med 300 prosent (fra 1.700 til 5.400 MW) mellom de to markedene. Til sammenligning kan det nevnes, som en kuriositet, at overføringslinjen til Finland har en kapasitet på 64 MW.
Tidligere hadde Norge i et normalår et kraftoverskudd på 10–15 prosent, også kalt «inneklemt kraft». Dette ga redusert salg og lave kraftpriser på grunn av overskudd av kraft i det begrensede nordiske markedet.
De nye kablene har to prisdrivende virkninger:
- Det sørnorske kraftmarkedet går fra å være et overskuddsmarked til å bli et underskuddsmarked.
- Det (tidligere) norske lavprismarkedet er koblet effektivt sammen med et 50–100 ganger større høyprismarked.
Konklusjon: Europeiske kraftpriser er kommet for å bli.
Jan Terje Langøen
Pensjonert sivilingeniør
