Finansavisens TV-anker Marius Lorentzen er onsdag til stede på Equinors kapitalmarkedsdag i London, og trakk på Børsmorgen frem hovedlinjene i agendaen.
En av nyhetene er at utdelinger til aksjonærene jekkes ned fra 17 til 14 milliarder dollar i form av utbytter og tilbakekjøp av aksjer. Finansdirektør Torgrim Reitan beskriver begge tall som ekstraordinært høye, gitt de skyhøye gassprisene man hadde i Europa i 2022 og deler av 2023.
– Det interessante er at selskapet allerede nå begynner å snakke om hva de skal gjøre i 2035. Forventningen er å produsere like mye olje/gass da som nå, men også å mangedoble kraftproduksjonen fra 2023-nivå, sa han.
I 2023 økte kraftproduksjonen samlet sett, inkludert både fornybar og gasskraft fra 2,7 til 4,2 terrawattimer. I 2024 regner med å doble dette tallet. I 2035 skal tallet opp til 80 terrawattimer, hvorav så mye som halvparten kan komme fra lavkarbonløsninger. Da snakker man om produksjon av ammoniakk, hydrogen eller strøm fra naturgass, med bruk av karbonfangst.
– Equinor har cruisekontroll på olje/gass og gir bånn gass på fornybar. Men de gir seg selv mer tid. Nå er det ikke så mye snakk om fornybarmålene for 2030 lenger, men altså 2035. For CO2-fangsten er målet nå 30-50 millioner tonn, og litt oppjustert, fortsatte Lorentzen.
Ingen fornybar taletid
Han merket seg videre at Equinors fornybarsjef Pål Eitrheim, selv om han er i London, ikke skal ha sin egen presentasjon i løpet av kapitalmarkedsdagen. Han stiller derimot opp i spesialsesjoner i møte med enkeltinvestorer og -analytikere.
På talerlisten på scenen står derimot konsernsjefen, finansdirektøren og sjefen for norsk sokkel – i tillegg til teknologidirektør Hege Skryseth.
– Det er nok en plan bak det hele, men likevel interessant at Equinor – iallfall på direkten – ikke kjører frem et stort fornybart budskap, sa Lorentzen.
