Fjern skjermingsfradraget

Regnskap Norge har lenge tatt til orde for å fjerne skjermingsfradraget. Regelverket er komplisert, og har liten effekt for flertallet av vanlige personlige selskaps- og virksomhetseiere. Ved å fjerne dette fradraget, «sparer» staten penger som kan finansiere fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital. Slik opprettholdes provenyet, samtidig som skattesystemet blir mer næringsvennlig – særlig for små og mellomstore bedrifter.

Som følge av det årlige skjermingsfradraget, vil avkastningen tilsvarende den risikofrie renten ikke være gjenstand for beskatning ut over kapitalskattesatsen på 22 prosent

Jørgen Strøm-Andresen. Foto: Regnskap Norge

NOU-en «Et helhetlig skattesystem», som nylig var på høring, drøftet blant flere ting skjermingsfradraget. Dette er et fradrag for privatpersoner som gjør at en andel av aksjeinntekter, overskudd i enkeltpersonforetak, mv. er skattefri. Skjermingsfradrag reduserer også ekstraskatten på renter av lån fra privatperson til selskap. Meningen med fradraget er at inntekten fra investeringer bare skal være skattepliktig over en viss avkastning.

Skjermingsfradraget beskytter et risikofritt renteelement fra beskatning – det vil si den avkastningen som kan oppnås på sikre investeringer. Skjermingsfradraget er dermed forsøksvis satt lik risikofri rente. Som følge av det årlige skjermingsfradraget, vil avkastningen tilsvarende den risikofrie renten ikke være gjenstand for beskatning ut over kapitalskattesatsen på 22 prosent, altså den skatten som betales på selskapsnivå.

Les også

Inntekter skaper velstand – ikke skatt

Etter dagens regler fastsettes skjermingsrenten på bakgrunn av gjennomsnittlig tremånedersrente på statskasseveksler, tillagt 0,5 prosentenheter. Beregningsgrunnlaget nedjusteres deretter med skattesatsen for alminnelig inntekt, og avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng. For inntektsåret 2021 ble skjermingsrenten for personlige aksjonærer og deltagere i ansvarlige selskaper mv. beregnet til 0,5 prosent. For inntektsåret 2022 er den beregnet til 1,7 prosent. Et generelt høyere rentenivå gir med andre ord også høyere skjermingsrente.

Av de som prøver å foreta korrekte beregninger, er det mange som feiler

Videre er det fortsatt mange tilfeller hvor det ikke er mulig å få automatisert hjelp til å beregne riktig skjerming. Dette gjelder blant annet de som eier aksjer i utenlandske selskaper som ikke er registrert på Oslo Børs, utenlandske aksjefond, andeler i selskap med deltagerfastsettelse, samvirkeforetak, eller beregning av personinntekt i enkeltpersonforetak. I kombinasjon med småbeløpene dette utgjør for de fleste, er det derfor mange som rett og slett avstår fra å kreve skjermingsfradrag. Av de som prøver å foreta korrekte beregninger, er det mange som feiler.

På grunn av det langvarig lave rentenivået, har skjermingsrenten i en årrekke vært svært lav. For mange aksjeeiere har skjermingsfradraget derfor hatt liten betydning for den effektive beskatningen av aksjeinntektene. Utvalgets flertall viser imidlertid til at det økte rentenivået vil gjøre skjermingsfradraget viktigere. Med den forventede renteutviklingen, anføres det at en avskaffelse av skjermingsfradraget vil medføre en økning i den effektive eierskattesatsen på nesten 12 prosentenheter.

Les også

– Skjønner godt at folk flytter til Sveits

Utvalgets beregninger fremstår lite virkelighetsorienterte. For de aller fleste norske aksjonærer vil skjermingsfradragene være lave – også med et stigende rentenivå. Skjermingsreglenes betydning avhenger av en rekke faktorer. Disse svekker verdien av utvalgets generaliserende beregninger av den effektive beskatningen med og uten skjermingsregler.

Selv om regjeringen nå har lagt NOU-en om et helhetlig skattesystem i skuffen, er det fortsatt gode argumenter for å gjøre enkelte grep i skattepolitikken som kan bidra til å stimulere næringslivet. Regnskap Norge oppfordrer derfor myndighetene til å fjerne skjermingsfradraget og erstatte dette med tilsvarende reduksjoner i formuesskatten på arbeidende kapital.

Rune Aale-Hansen

Adm. direktør i Regnskap Norge

Jørgen Strøm Andresen

Advokat i Regnskap Norge