Fremdeles er investeringer i grønn teknologi og innovasjon mer kostnadskrevende og risikofylt, sammenlignet med eksisterende løsninger. De store investeringene som trengs fra private aktører kommer høyst sannsynlig ikke uten offentlig økonomisk drahjelp.
Maria Borch Helsengreen. Foto: Deloitte
Lars Henrik Rolstad. Foto: Deloitte
De nye tiltakene fra regjeringen til grønn omstilling av norsk næringsliv betegnes som for små , for sene og for uforutsigbare til å utløse de nødvendige investeringene. Parallelt pøser andre lands regjeringer ut støtte til utvalgte grønne prosjekter. Dette gjelder særlig den mye omtalte Inflation Reduction Act (IRA), som blant annet har ledet selskaper som Freyr til USA. Også i EU-land bidrar regjeringer i økende grad med støtte til grønn omstilling.
Hva bør norske bedrifter foreta seg i dette stadig mer kompetitive markedet? Vente på regjeringen? Flytte til USA? For noen selskaper kan begge alternativer være aktuelt. Et mindre omtalt og lite benyttet alternativ er EUs støtteordninger, som for norske bedrifter synes å ha et betydelig potensial for kapital og risikoavlastning ved grønne investeringer.
I sommer ble fem norske prosjekter tildelt hele 5,7 milliarder kroner fra EUs innovasjonsfond, deriblant batteriprodusentene Freyr og Vianode. Dette er rekord i norsk sammenheng. Historisk sett har norske bedrifter i langt mindre grad benyttet seg av dette fondet enn andre EU/EØS-bedrifter. Innovasjonsfondet er kun ett av flere EU-fond norske bedrifter kan hente økonomisk drahjelp fra. EUs hydrogenbank, LIFE og fondet for viktige prosjekter av allmenneuropeisk interesse (IPCEI), er andre eksempler der norske bedrifter kan ha mye å hente.
Konkurransen om EU-støtte er imidlertid både hard og kompleks
Støtten fra EUs innovasjonsfond viser to ting: For det første at EUs støtteordninger kan gi norske bedrifter en risikoavlastning som er langt større enn den norske bedrifter tidligere har vært vant med ved grønne investeringer. For det andre at norsk næringsliv kan konkurrere med bedrifter i EU/EØS om disse midlene.
Konkurransen om EU-støtte er imidlertid både hard og kompleks. Først må bedriften finne ut om den aktuelle investeringen er egnet til å oppnå finansiering fra en av EUs støtteordninger. Her kan en rekke forhold spille inn, som prosjektets evne til å redusere klimagasser, innovasjonsgrad og modenhet. Deretter må en omfattende og detaljert søknad utarbeides som ikke uten videre resulterer i støtte. Ved eventuelt tilsagn følger også en rekke rapporteringsforpliktelser som må overholdes.
Bedriften kan likevel oppnå konkurransefordeler selv om støtte ikke blir tildelt. Dersom det kan vises til en kvalifisert søknad ved en av EUs støtteordninger, kan banker være mer villige til å yte gunstige lån og dermed redusere kapitalkostnaden. Søknaden blir da et solid stykke dokumentasjon for at investeringen faktisk er grønn.
Norske selskaper bør derfor i større grad få opp øynene for EUs støtteordninger og det store uutnyttede potensialet som ligger der. Å bare vente på regjeringen kan fort bli for lite for sent i et marked der konkurransen raskt tilspisser seg.
Maria Borch Helsengreen
Lars Henrik Rolstad
Deloitte
