Svakere enn ventet for Storebrand

Storebrand-konsernet la onsdag morgen frem sitt resultat for fjerde kvartal. Selskapet kunne melde om et konsernresultat på 947 millioner kroner, mot 841 millioner i samme periode året før.

Analytikerne hadde på forhånd ventet et konsernresultat på 1.169 millioner kroner. Konsernresultatet tar for seg resultatet før amortisering og skatt.

Resultatet før skatt ble 833 millioner kroner. I forkant hadde analytikerne ventet et resultat før skatt på 1,14 milliarder, ifølge konsensusestimater hentet fra Bloomberg.

– Vi er fornøyd med å se at veksten fremdeles er sterk, og at den attpåtil har tatt seg opp i løpet av året, sier konsernsjef Odd Arild Grefstad.

– Forsikringsområdet har vært krevende i løpet av 2023, og også i fjerde kvartal. Både skadeforsikring og uføreforsikring har sett en negativ utvikling gjennom fjoråret. Det har medført at vi samlet sett har større kostnader enn inntekter med en combined ratio på 102 prosent, 10 prosentpoeng høyere enn det vi har som mål. I kroner og øre utgjør det omtrent 700 millioner kroner. Vi gjør tiltak og har klare planer for at dette skal snu til målsatt nivå innen 2025, sier Grefstad.

Combined ratio endte på 115 prosent i kvartalet og 102 prosent for året som helhet, mot guidede 90–92 prosent. Combined ratio er en sammenstilling av kostnader og engangsutbetalinger mot forsikringspremier, og jo lavere dette tallet er, jo høyere er lønnsomheten.

Styret foreslår et utbytte på 4,10 kroner pr. aksje for 2023. Solvensgraden ble 192 prosent.

– For solvensgraden og soliditeten i selskapet er vi på et veldig høyt nivå med en solvens på 192. Det gjør at vi med stor trygghet kan øke utbyttene og gjøre tilbakekjøp, sier Grefstad.

Svekket av uvær

Utfordrende vær bidro til et svakt forsikringskvartal.

– Skadeforsikringsområdet ble påvirket av tre ting, det ene er været, stormer, harde vintre i begge ender og flere hendelser som har vært tilnærmet naturkatastrofer. En annen ting er en ganske sterk inflasjon, som ble sterkere enn vi ventet. Det tredje er at valutaeffekten fra den svake kronen gjør at utstyr og bildeler vi kjøper fra utlandet blir dyrere, sier Grefstad.

– I tillegg ser vi en høyere frekvens i bilskader. En del av dette kan skyldes værforholdene, men en del av det kan også komme av andre ting som større skjermer i bilene.

I tillegg har andelen uføre i Norge holdt seg på et høyere nivå enn ventet.

– Norge har hatt et ganske høyt nivå uføre, som så ble forhøyet som følge av pandemien. Det så vi både med de gruppene som ble permittert og ikke fikk jobb igjen, og også de som sto i førstelinjen og ble utslitt. Vi og flere andre hadde trodd at det skulle normalisere seg tilbake til et før-pandemisk nivå, men det har ikke skjedd. Det har vi tatt høyde for nå, men det er et stort problem ikke bare for oss, men også for samfunnet og enkeltpersonene som er rammet.