Gjestekommentar: Espen Furnes, investeringsdirektør VERTU Kapitalforvalting
Børsoppgangen skjer i en tid der vi er i ferd med å legge bak oss rentehevninger og der vekstutsiktene er i ferd med å bedre seg. Prisingen av aksjemarkedet har derfor steget målt mot inntjeningen, og noen kommentatorer begynner nå å snakke om en mulig aksjeboble. La oss se på noen av de viktigste kjennetegnene på en aksjeboble.
Teknologiutløsende
For det første starter en aksjeboble overraskende ofte med en spesifikk teknologi eller endring som har kraft til å representere et paradigmeskifte i måten vi samhandler på. I tidligere tider var dette ofte relatert til transport, mens det de siste tiårene i stor grad har dreid seg om teknologiutvikling. Mange av oss husker internettboblen fra slutten av 1990-tallet, som kanskje er den mest klassiske aksjeboblen de siste 50 årene. Felles for disse nye teknologiene er at endringspotensialet er stort, men at det i retrospekt tar mange år før man ser de reelle konsekvensene av endringene utløst av teknologien.
I disse dager er det AI-teknologien investorer har lagt sin elsk på. Det skrives kilometervis med artikler om hvor banebrytende og ikke minst hvor skremmende denne teknologien er. Likevel er de fleste investorer enige om potensialet i denne teknologien for dyptgripende endringer og effektivisering i årene fremover. Vi ser at aksjene som har god eksponering mot AI, der den amerikanske chipdesigneren Nvidia står i spissen, har steget rekordraskt og prises høyt. Dette er kanskje naturlig og representerer i seg selv ikke nødvendigvis en aksjeboble. Bobleassosiasjonene kommer imidlertid krypende når vi ser at andre, urelaterte selskaper plutselig hiver seg på AI-bølgen og blir belønnet med kraftig kursoppgang i aksjene.
Høye selskapsmultipler
Det neste kriteriet for en aksjeboble er høy prising av aksjer generelt kombinert med urealistiske forventninger til fremtidig vekst i salg og inntjening. For aksjemarkedet som helhet har AI-bølgen gjennom noen få store teknologiselskaper dratt opp prisingen på hele markedet. Hvis vi ser på prisingen av “rest-markedet” ligger denne litt over det langsiktige snittet, men likevel betydelig under det nivået som leder til forhøyet fare for boblebrist. Selv de høyt prisede AI-relaterte aksjene er fortsatt ikke priset opp på et nivå der tidligere data viser at boblen kan sprekke. Når vi ser på forventningene til inntjeningsvekst er disse høye for AI-aksjene, men dette korresponderer bra med inntjeningsveksten hittil.
Dette er med andre ord ikke “ti fugler på taket”, men reell inntjeningsvekst i nær fremtid. Inntjeningsforventningene til resten av aksjemarkedet er moderat optimistiske, og samsvarer med utsiktene fremover.
For høy optimisme – ispedd spekulasjon
Et annet tegn på en aksjeboble er overdreven og bred optimisme. Her ser vi varierende grad av optimisme, der den gode økonomiske veksten i USA øker optimismen, mens den mer labre økonomiske situasjonen i Europa og Kina drar ned. Det er vanskelig å dra absolutte konklusjoner om optimisme, men vi ser få tegn til overdreven optimisme blant investorer, kanskje bortsett fra i noen få, utvalgte bransjer.
Et siste avgjørende tegn på en aksjeboble er graden av spekulasjon, gjerne i sammenheng ned gjeldsfinansiering. Dette er det vanskelig å finne gode sammenhengende data på, men innenfor for eksempel opsjonsmarkedet ser vi ikke et høyere volum enn vanlig, hverken her hjemme eller internasjonalt. Tall fra USA tyder heller ikke på at de større aktørene i aksjemarkedet bruker overdrevent mye gjeld på sine aksjeposisjoner. Trolig er det det utfordrende børs- og renteåret 2022 som fremdeles preger tankegangen blant de store investorene. Man kan trolig også bruke antallet børsnoteringer som en indikasjon på spekulasjon. Hvis aksjemarkedet er høyt priset, betaler det mer enn andre kjøpere for selskaper som skal selges. Dette vil føre til at flere velger børsnotering. Antallet børsnoteringer er stigende, men fra et svært lavt nivå historisk sett. Dermed er det heller ingenting i antallet børsnoteringer som indikerer en aksjeboble.
Neppe bobletendenser
Konklusjonen vår er derfor enkel. Vi er neppe inne i en aksjeboble for aksjemarkedet som helhet. I den grad vi ser bobletendensen, er dette bare innenfor en liten del av markedet. Derfor bør en investor ikke være redd for at aksjemarkedet skal falle ned i et dypt sort hull i overskuelig fremtid. Tvert om, trolig skal man i denne fasen fortsette å være risikovillig.
Vi er på rentetoppen nå, og et mulig rentefall i andre halvdel av 2024 kan legge grobunn for økt vekst etter hvert. Dette gir oss trygghet når vi ser fremover. Det største risikoen for aksjemarkedet ligger trolig i geopolitikken. Politikk er, som alltid, vanskelig som investor å forholde seg rasjonelt til, og bør ikke være førende for hvordan man agerer i aksjemarkedet. Det er fortsatt rom for kortsiktige svingninger i aksjemarkedet i tiden fremover, men vil en aksjeboble sprekke og lede til dramatiske børsfall? Neppe.
