Pengeinnsamlere raider Norge og casher inn på veldedighet

click here...

Hva er likheten mellom Ambulansestiftelsen, Salgskontoret Horten, Fulfilment, Teledeal Norge og Tønsberg Kundeservice?

Svar: De tjener grovt på å stikke av med mesteparten av nødhjelpen de samler inn.

I Multirespons, Omsorg Stiftelsen og Barne Stiftelsen, som vi tidligere har omtalt kritisk, er det nå beksvart. Omsorg Stiftelsen ble nedlagt før fylkesmannen rakk å gjennomgå den. Multirespons ble tømt før selskapet begjærte seg selv konkurs i januar i år. Og Barne Stiftelsen ble slått konkurs av kemneren i Sandnes i desember. Bobestyrer undersøker det han mener er flere lovbrudd.

Ambulansemillionær
Innsamlingen i Ambulansestiftelsen Norge i Tau i Rogaland er langt mer lukrativ for innsamlerne enn for de trengende som blir brukt som alibi. Likevel har den kunnet holde det gående i årevis.

Stiftelsen ble startet av Atle Farbrot Bjørlo og Kurt Helge Østebøvik i 1999. Selv påstår de at de bedriver innsamling til ambulansetjenesten i Norge. For tiden sender de ut fiks ferdige fakturaer på 1.250 kroner til bedrifter i Kristiansands -området som de ikke engang har vært i kontakt med.

Sannheten er at mange av organisasjonene de later som om de samler inn til, ikke aner noe som helst om innsamlingen, og at mesteparten av de donerte pengene aldri tilfaller formålet.

Store deler går derimot til provisjon til telefonselgerne i selskapet AF Bjørlo Consult - som har samme adresse som Ambulansestiftelsen og eies av Atle F. Bjørlo, også styremedlem i Ambulansestiftelsen. Bjørlo hadde selv en alminnelig inntekt på 985.000 kroner i 2003.

Bjørlo var ikke å treffe på telefon. Han ringte heller ikke tilbake før Kapital gikk i trykken.
- Jeg kan hjelpe deg, jeg. Jeg jobber for Ambulansestiftelsen, sier Kristoffer, som tar telefonen hos AF Bjørlo Consult.
- Ambulansestiftelsen og Bjørlo Consult har samme telefonnummer også?
- Det er de som eier huset.
- Og de som foretar innsamlingen?
- Jeg vet da søren. Jeg bare samler inn penger, jeg.
- Det er ingen ansatte i Ambulansestiftelsen. Du jobber for Bjørlo Consult?
- Det er bare frivillige som samler inn.
- Hvorfor går da mesteparten av midlene dere samler inn til provisjon?
- Ha'kke peiling, jeg, sier Kristoffer, og slenger på røret.

- På grensen til ulovlig
Regnskapene til Ambulansestiftelsen viser at de totalt har samlet inn 9,3 millioner kroner fra 1999 til og med 2003. I samme periode har de angivelig avgitt gaver i form av PC/skriver, legekoffert, hjertestarter, blodtrykksmåler osv. verdsatt til to millioner kroner i regnskapet.

Av hver hundrelapp som samles inn, har i beste fall rundt 20 kroner tilfalt formålene. 4,5 millioner, eller rundt 50 prosent, har gått til provisjon.

- Mitt inntrykk er at denne virksomheten er på grensen til det ulovlige, sier John Nessa, kommunelege i Hjelmeland.

Han fikk erfare Ambulansestiftelsens metoder da de raidet Vestlandet for noen år siden. Den gangen var det nye hjertestartere de samlet inn til - én til legekontoret til Nessa, og én til ambulansetjenesten i Hjelmeland, som allerede hadde en utmerket hjertestarter.

- Vi fikk tilbudet, men nektet å ta imot. Vi mente at det var noe snusk der. De spilte ikke med åpne kort, men satt igjen med en gevinst det ikke var åpenhet om, sier Nessa.

Lederen for ambulansetjenesten i Hjelmeland, Åsmund Tuntland, tok fatt i saken.

- Jeg har vært ute etter dette selskapet lenge og prøvd å få slutt på dette, sier han. - De brukte ufine innsamlingsmetoder, og de har prøvd å samle inn penger til ting som ikke eksisterer. De sendte meg en liste over hvor mange de hadde støttet, og da oppdaget jeg at de hadde oppført firmaer flere ganger som de aldri hadde gitt noe som helst til. Det var bare fiktivt, sier Tuntland.

Nils Jørmeland i Brødrene Jørmeland ble oppringt av Ambulansestiftelsen, men de lot som om de ringte fra Røde Kors.

- De ringte meg og fremstilte det som om de ringte fra Røde Kors Hjelmeland. Jeg kjenner de fleste på Hjelmeland, og skjønte at så ikke var tilfelle. Etter hvert måtte de innrømme at de ringte fra Ambulansestiftelsen, sier Jørmeland.

Da stiftelsen raidet Sørlandet for noen år siden, var det Farsund sykehus som ble brukt som alibi.

- De henvendte de seg til næringsdrivende i området og ba dem om å sende inn penger for å hjelpe Farsund sykehus, selv om vi ikke hadde behov for det utstyret de ville bistå med midler til, sier Anette Karlsen, assisterende avdelingsleder for kirurgisk avdeling ved Sørlandet sykehus Flekkefjord.
- Vi kontaktet dem flere ganger og sa at vi ikke var interessert, men fikk bare ulne svar, og de gav seg ikke, sier hun. Sykehuset så aldri noe til pengene, og etter hvert døde det hele hen.

Tuntland forteller at han kontaktet politiet, men at han ikke kom noen vei.

- Det virker ikke som det er lovverk på dette området. Det var i hvert fall ingen reaksjon på det. Dette er et merkelig system. Hadde jeg begynt å samle inn til noe som ikke eksisterte, hadde jeg vært satt inn for lengst, sier Tuntland.

Kreftmillionærer
Et av selskapene som har vært lengst i innsamlingsbransjen er Salgskontoret Horten ANS, som lever av å selge overpriset kontorutstyr til bedrifter for angivelig å gi overskuddet til humanitære organisasjoner.

Selskapet ble etablert i 1996 og er fortsatt eid med lik andel av de to grÃ¼nderne Asbjørn Askjer og Trond Nævdal Sperre. Virksomheten har vært svært lukrativ for begge. For årene 2000 til 2003 står de oppført med alminnelige inntekter på over fire millioner kroner hver. Høyeste inntekt hadde Askjer i 2003 med 4,6 millioner.

I perioden 1997-1999 hadde de også inntekt som ga salt i maten, mellom 750.000 og 3,3 millioner.

Vi treffer Askjer på ferie. Han forteller at både han og Sperre er bortreist, og at vi må henvende oss til daglig leder. Ingen av eierne er lenger aktive i den daglige driften av selskapet.

- I 2004 omsatte vi for ca. 26 millioner kroner, sier Bjørn Tollefsen, daglig leder i Salgskontoret Horten. - Vi regner med et overskudd på fem millioner.

Han opplyser at selskapet har 27 ansatte, og at break-even pr. måned innebærer salg for 1,2 millioner.

Vi får opplyst at 20 prosent av omsetningen går videre til samarbeidspartnerne, som er Støtteforeningen for kreft-rammede, Ungdom mot narkotika, Landsforeningen til støtte for krybbedød og Foreningen for hjertesyke barn.

- For noen år siden økte vi overføringsandelen fra 13 til 20 prosent, sier Tollefsen.

Når du tror at du støtter en av de humanitære organisasjonene med 100 kroner gjennom Salgskontoret Horten, er realiteten dermed at kun 20 kroner tilfaller formålet.

I 2004 tilfalt 5,2 millioner kroner de veldedige organisasjonene, omtrent det samme som eierne sitter igjen med i overskudd.

- Foreningene vi samarbeider med er veldig godt fornøyde, sier Tollefsen. - Vi driver seriøst og ordentlig. Det er ikke mange som opererer i dette markedet som overfører like mye som oss.

Selskapet har en varekost på 20 prosent. Det betyr at de sitter igjen med 60 prosent som dekker driftskostnader og overskudd.

- Det er klart vi tjener penger på dette, fortsetter han. - Tidligere gjennomførte flere veldedige organisasjoner dette selv, og tapte penger. Og vi har ikke justert prisene på flere år.

Litt avhengig av hvilke produkter det er snakk om, anslår han at Salgskontoret Horten er fire til seks ganger dyrere enn andre leverandører.

En eske med kopipapir (2.500 ark) tar Salgskontoret Horten 855 kroner for, mens disse selges i kontorrekvisitabutikker for rett under 200 kroner. Det de selger mest av, er kopipapir og kaffe. 250 gram med kaffe tar de 49 kroner for. Litt avhengig av kaffetypen selges dette for 10-20 kroner i butikken.

- Du leder en lukrativ butikk.
- Nå tar eierne ut mindre enn tidligere år. Det er ingen hemmeligheter knyttet til vår drift, vi driver ærlig og redelig, sier Tollefsen.

Mindre hemmelighetskremmeri hadde det unektelig blitt hvis også regnskapene til selskapet hadde vært offentlige.

- Hvorfor er dere ikke organisert som et aksjeselskap?
- Det kan du spørre om. Vi har planer om å bli et aksjeselskap i løpet av dette året eller neste år. Jeg er enig i at det kan virke mer ryddig og oversiktlig, sier Tollefsen.

Mangemillionærer på nødhjelp
Selskapet Fulfilment på Kongsvinger ringer for tiden febrilsk rundt for å samle inn penger til Landsforbundet mot stoffmisbruk. Giverne får ikke vite at mesteparten av pengene aldri kommer frem.

Landsforbundet mot stoffmisbruk får kun 10 prosent av de innsamlede pengene, og 10 prosent av lotteriinntektene - stigende til 15-20 prosent avhengig av antall solgte lodd.

Ekteparet Kjell og Beth Bakken, som eier hovedtyngden av aksjene i Kongsvinger-selskapet, er derimot blitt mange-millionærer på nødhjelp og innsamlingsarbeid. I 2003, 2002 og 2001 hadde de samlede alminnelige inntekter på hhv. 6,5 millioner, 7 millioner og 5,9 millioner kroner.

Ekteparet Bakken står også bak søsterselskapet Multirespons, som samlet inn penger blant annet til predikant Hanvolds Visjon Bibel Center (Kap.22/04 og 03/05). Kritisk omtale i NRKs Forbrukerinspektørene og lokalavisen Glåmdalen avdekket at selskapet beholdt inntil 90 prosent av nødhjelpen de samlet inn for ulike organisasjoner. Skattemyndighetene gransket regnskapene, og mener at selskapet har svindlet staten for millioner av momskroner.

Omtrent på samme tid skiftet Multirespons navn til Østlandet Marketing og overførte all virksomhet til Fulfilment. I januar i år begjærte de seg selv konkurs. Da var Østlandet Marketing tilnærmet kun et papirselskap. I boet befinner det seg ingen verdier, men et merverdiavgiftskrav på rundt fem millioner kroner.

Bobestyrer vurderer om det har skjedd noe kriminelt i forbindelse med konkursen.

- Jeg vurderer blant annet om det er skjedd overtredelser av avgiftsregelverket i forbindelse med avgiftssaken, og jeg vurderer virksomhetsoverdragelsen, sier advokat Thorbjørn Gjølstad. Vi lyktes ikke å oppnå kontakt med ekteparet Bakken.

Ta den ring.
Vi har tidligere avslørt virksomheten i Omsorg Stiftelsen (Kap.1/02) og Barne Stiftelsen (Kap.18/03), som lot som om de var veldedige og samlet inn penger til syke barn. Sannheten var at nesten ingen av de innsamlede midlene havnet hos barna, og at flere sykehus advarte folk mot å gi penger til dem. Lederne av de to stiftelsene har sogar profitert på hverandres stiftelser.

Høsten 2002 kunne man lese i Stavanger Aftenblad at Ullevål Universitetssykehus ba om en gjennomgåelse av Omsorg Stiftelsen med tanke på å avdekke ulovlige forhold. Det rakk aldri fylkesmannen å gjennomføre. Stiftelsen ble nemlig nedlagt i desember 2002.

Barne Stiftelsen overtok verdiene og lokalene, og leder Jan Gutubakken i Omsorg Stiftelsen og leder Geir Andreassen i Barne Stiftelsen kunne så gjensidig tjene penger på hverandres stiftelser. Frem til 2001 hadde nemlig Geir Andreassen Omsorg Stiftelsen v/Jan Gutubakken som sin oppdragsgiver, mens det i 2003 var Jan Gutubakken som ble lønnet av Barne Stiftelsen.

Konsulentavtalen med Gutubakken via hans firma Xtern kostet Barne Stiftelsen mellom 30.000 og 36.000 kroner i måneden i 2003 - totalt rundt 400.000.

Barne Stiftelsen ble slått konkurs av kemneren i Sandnes i desember 2004, for skyldig skatt og arbeidsgiveravgift med til sammen 470.000 kroner. Bobestyrer, advokat Arne Oftedal i Simonsen Føyen, undersøker nå det han mener er flere lovbrudd. I den midlertidige innberetningen viser han til antatte brudd på folketrygdloven, skattebetalingsloven, regnskapsloven og straffeloven, og bobestyrer vurderer om stiftelsen kan være skyld i bedrageri og om Andreassen skal ilegges konkurskarantene.

. og la den vandre
Bobestyrer har blant annet mistanke om at konsulentavtalen med Gutubakken i realiteten er et vederlag for giverlisten og kundeporteføljen som Omsorg Stiftelsen i sin tid gav vederlagsfritt til Barne Stiftelsen - hvilket var et vilkår for at Barne Stiftelsen ble godkjent som stiftelse av Fylkesmannen.

- Jeg mener dette er i strid med forutsetningene for nedleggelsen av Omsorg Stiftelsen og opprettelsen av Barne Stiftelsen, sier Oftedal. - Om det er i strid med stiftelsesloven er noe Lotteri- og stiftelsestilsynet ikke ville ta stilling til. Regelverket for innsamling av penger er veldig svakt i Norge. Kulturdepartementet har ikke gjort den jobben de burde gjort, sier Oftedal.

I dagens regelverk er det nemlig ikke noe bestemt krav om hvor mye som skal gå til formålet (se egen boks).

- De kunne laget en bestemmelse i stiftelsesloven eller en generell liten lov om innsamling av penger, der det står at midlene skal gå til formålet, tilføyer Oftedal.

Barne Stiftelsen hadde driftsinntekter på knapt fire millioner kroner i 2003. Lønn og administrasjonskostnader utgjorde 2,8 millioner kroner, mens midler til såkalte humanitære samarbeidsprosjekter kun utgjorde 79.000, eller to prosent av de innsamlede midlene. Geir Andreassens lønn var til sammenligning på over 600.000 kroner, ifølge den midlertidige innberetningen.

Barne Stiftelsen overførte all aktivitet til noe som heter Barnas Stiftelse allerede i fjor sommer, der også Andreassen og Gutubakken var engasjert. Men nå er Andreassen på farten med sitt nye enkeltmannsforetak: Andreassen Salg og Kommunikasjon, som blant annet er registrert under næringskoden callsentervirksomhet.

- Jeg samler ikke inn noe, det tror jeg at jeg er ferdig med. Jeg leier meg ut som salgsleder i næringslivet, sier Andreassen. Han har ingen kommentarer til konkursen i Barne Stiftelsen.

Med gatebarn som sponsor
Et av de siste skuddene på innsamlingsstammen er selskapet Teledeal Norge, registrert i enhetsregisteret i november 2004. Dette er et NUF (Norsk avdeling av Utenlandsk Foretak) som samler inn penger til hjelpeorganisasjonen Barn i våre hender - stiftet på omtrent samme tid. Ifølge seg selv samler de inn penger til gatebarn i Moldova og Romania.

Litt underlig er det da at det første man møter på hjemmesiden deres, er en flom av informasjon om flomkatastrofen i Asia.

Kontaktperson i Barna i våre hender er Kenneth Lysell, ifølge hjemmesiden. Han er også styremedlem i Teledeal Ltd.

Av nyansatt leder Ronny Olsen får vi opplyst at pengene som samles inn går til lokale samarbeidspartnere i Moldova og Romania. Ettersom han ikke kjenner detaljene, videreformidler han spørsmålene til en som kjenner driften bedre.

- Teledeal har foreløpig kun avtale med Barn i våre hender, sier Leif Tanum, en av initiativtagerne til Teledeal Norge.- Men vi jobber med flere store hjelpeorganisasjoner. Det er ikke lett å få innpass hos dem, for enten driver de dette selv, eller så er det andre aktører som samler inn for dem.
- Selskapsformen dere har valgt bidrar ikke til åpenhet. Hvorfor er dere organisert som et NUF?
- Da slapp vi unna endel etableringskostnader. Vi ønsker også å etablere flere call-sentere, blant annet i utlandet. Men du har rett i at dette kanskje ikke bidrar til den største åpenheten, sier Tanum.

Han bedyrer at Barn i våre hender og Teledeal Norge ikke er etablert og drevet av de samme personene, men ønsker ikke å kommentere hvorfor Lysell, som fortsatt står oppført som kontaktperson, etter kun få måneders drift ikke har mer med organisasjonene å gjøre.

- Hvor mye av det dere samler inn gis videre?
- Da må jeg komme tilbake til deg. Han som er daglig leder i Barn i våre hender er på ferie, sier Tanum. Og det til tross for at det var Olsen, som vi nettopp snakket med, som angivelig var daglig leder.
- Ingen av de andre i bransjen vi har kontaktet gir mer enn 20 prosent til formålene.
- Så mye gir vi ikke, det kan jeg si. Men målet vårt er at denne prosentsatsen skal økes.
- Hvem får mest av overskuddet?
- Deler går til Teledeal, men vi vil overføre så mye som mulig. Vi eksisterer for å drive innsamling, sier Tanum.

- Ingen kommentar
Tønsberg Kundeservice minner faretruende om Salgskontoret Horten. Tønsberg-varianten ble stiftet oktober 2001 og lever av å selge overpriset kontorutstyr til bedrifter for angivelig å gi overskuddet til tre humanitære organisasjoner: Barnas Beskyttere/Barnehjelpen.no, Landsforeningen for voldsofre og Landsforeningen mot stoffmisbruk.

Som de fleste andre call-selskaper har også dette selskapet valgt noe annet enn AS som organisasjonsform - det er et DA. Dermed er ikke regnskapene offentlig tilgjengelig i Brønnøysund.

Potensielle bidragsytere som spør om hvor mye som tilfaller formålene, får ulne svar.

- Sekretæren min spurte hvor mye som tilfalt formålet, men de sa at de ikke fikk lov å oppgi hvordan dette var fordelt, sier en bedriftsleder til Kapital.- Men etter hvert fikk vi opplyst at de dekker sine innkjøpskostnader og fraktkostnader, mens resten går til Barnas Beskyttere, sier han.

I tilfelle bør andelen som tilfaller formålene være svært høy. Prislisten Kapital besitter, indikerer at Tønsberg Kundeservice er minst fem ganger dyrere enn andre leverandører.

Eksempelvis tar de 995 kroner pluss moms for en eske med kopipapir (2.500 ark) som selges i kontorrekvisitabutikker for rett under 200 kroner. For 20 poser kaffe à 250 gram tar de hele 1.190 kroner pluss moms.

Tønsberg Kundeservice eies av Ruben Hestdal og Arve Grytnes med 50 prosent hver. Hestdal er lite villig til å si noe som helst til Kapital.

- Jeg har ikke lyst til å delta i noen reportasje om dette, sier Hestdal.
- Vi vil gjerne vite hvor stor andel av de innsamlede pengene som går videre til samarbeidspartnerne?
- Jeg har ikke lyst til å prate om det. Det blir så mye negativ omtale. Folk ringer og spør om alt mulig rart.
- Giverne har vel krav på å få vite hvor stor andel av pengene som går til veldedige formål?
- Hør her. Det er noe som heter folkeskikk. Og når jeg snakker om vanlig folkeskikk, så plundrer du med det.
- Jeg stiller noen høflige spørsmål.
- Da tror jeg vi avslutter samtalen.
- Kan jeg få se regnskapet?
- Nei, sier Hestdal, og slenger på røret.

Ruben Hestdal står oppført som daglig leder, men det viser seg å være en annen person som står for den daglige driften - Leif Roger Budeng Larsen.

Heller ikke han vil gi klart svar på hvor mye som gis videre til veldedige organisasjoner.

- Det varierer for de ulike oppdragene. Vi betaler et fast beløp pr. måned. Dersom oppdragsgiverne ønsker å opplyse om dette, må du ringe dem, sier han.
- Hva har omsetning og resultat vært i selskapene de siste årene?
- For 2004 vet jeg faktisk ikke. I 2003 tror jeg vi omsatte for syv millioner kroner og fikk et resultat på 350.000 kroner. Det er ikke noe eierne tjener særlig mye penger på.
- Du vet ikke sånn cirka hvor mye dere omsatte for i 2004?
- Nei, men det kan vel du sjekke. På Statistisk sentralbyrå eller noe sånt.

Leder av Barnehjelpen.no, Tage Pettersen, opplyser at foreningen mottar ca. 200.000 kroner i året fra Tønsberg Kundeservice.

- Vi er fornøyde med samarbeidet, sier han. - Vi har hatt mange callsentre som har tilbudt seg å ringe for å oss, men vi har sagt nei til andre. Hensikten vår med Barnehjelpen.no er ikke å berike hverken oss selv eller andre.

Fritt frem for grådigperer

Pr. i dag er det ingen lovreguleringer for "profesjonell" pengeinnsamling. I prinsippet er det kun bedragerireglene som bremser for at hvem som helst kan starte et selskap og samle inn penger til hva som helst for så å stikke av med brorparten av midlene selv.

Ofte dukker det uansett opp bevisproblemer. Stiftelser har plikt til å føre regnskaper etter regnskapsloven, men ellers er det bare større organisasjoner som har plikt til å føre regnskaper, så de fleste faller utenfor. Dermed blir bransjen vanskelig å kontrollere.

Aktører sier det er en gjengs oppfatning i bransjen at minimum fem prosent skal gis videre til veldedige organisasjoner. Noen hevder til og med at dette er et lovkrav, noe det ikke er. Påfallende mange er enige i at bransjen har mange useriøse aktører. Det gjelder vel å merke alle andre. Selv driver de selvsagt renhårig.

- Hvem som helst kan i prinsippet starte en innsamling. At det er brodne kar her er helt sikkert, sier advokat Øivind Fegth Knutsen. Han er daglig leder i Innsamlingskontrollen, en frivillig organisasjon der de som samler inn penger til ulike formål kan være medlem.

Innsamlingskontrollen har egne retningslinjer for regnskapsførsel og et eget etisk regelverk, men de har ingen krav om at en bestemt prosentsats skal gå til formålene - slik den svenske innsamlingskontrollen her. Hos søta bror kan maks 25 prosent forsvinne i kostnadssluket.

Om ikke så altfor lenge kan imidlertid glansdagene for grådige innsamlere være forbi. Før jul foreslo Arbeiderpartiet å stramme inn reglene, og fikk flertall.

- Jeg oppfatter mye av denne virksomheten nærmest som bedragerier, sier
stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap) i Justiskomiteen.

- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er bekymret for den utvikling man ser i "profesjonell" tigging drevet av store og små markedsaktører på oppdrag for mer eller mindre gode formål. Ofte går store deler av det innsamlede beløp til innsamlers administrasjon og utbytte. Dette kan på sikt ramme dem som bedriver hederlig innsamlingsvirksomhet, sier Storberget.

Stortinget ba Regjeringen vurdere å fremlegge forslag til obligatorisk registrering av innsamlinger av en viss størrelse, krav til hvor stor del av det innsamlede beløp som skal gå til formålet med innsamlingen, samt andre forhold som berører regelverket for innsamlinger.

- Når man har kommet seg over etableringskostnader og faste kostnader mener jeg at minst 70 prosent bør gå til formålet, sier Storberget.

Et ikke-tema

De humanitære organisasjonene synes å blåse en lang marsj i at kun smuler av pengene folk tror de gir til veldedighet tilfaller formålene. At Landsforbundet mot stoffmisbruk benytter innsamlingsselskapet Fulfilment, som stikker av med 90 prosent av pengene, er ikke informasjonssjef Jan Erik Thoresen i Landsforbundet mot stoffmisbruk spesielt lysten på å snakke om.

- Vi er ikke interessert i å kommentere det, sier Thoresen. - Dette er egentlig ikke noe tema. Vi er avhengig av de inntektene vi får, har budsjettert med det og har et greit samarbeid.
- Dere har ikke betenkeligheter med å bidra til at et rikt ektepar på Kongsvinger blir enda rikere, fordi folk tror de donerer penger til et godt formål?
- Mange frivillige organisasjoner har avtaler med noen som drifter lotterier eller andre ting. Vi har gjort det samme som mange andre.
- Er det ikke frekt å la folk tro at de donerer penger til et veldedig formål når nesten ingen av pengene tilfaller formålet?
- Frekt, hva mener du med det? Hva vil du gjøre for å skaffe penger, har du noe godt forslag?
- Det må være mulig å bedrive pen-geinnsamling som resulterer i at mer enn 10 prosent av midlene tilfaller formålet.
- Prosentandelen er økende når man skal starte opp et prosjekt. Vi har ikke holdt på med dette i mer enn et drøyt år. Så det vil bli en økning i andelen etter hvert. Det er veldig kostnadskrevende å drive et slikt prosjekt. Hvis du hadde ansatt selgere og skulle drifte et callsenter og ha alle utgifter med distribusjon, trykking av lodd og slike ting som er enormt kostbart, ville likevel denne prosenten gå med til lønninger og andre utgifter, så jeg skjønner ikke hva som er problemet.
- Du synes ikke det er betenkelig at dere bare får 10 prosent av det folk tror de donerer til dere?
- Jeg vet ikke hva du er ute etter, men du må jo se en helhet her. Er dette et problem for deg? Vi er avhengige av disse midlene for å si det enkelt. Men jeg hører gjerne på deg hvis du kan fortelle hvordan vi kan skaffe midlene på en annen måte.
- Har dere kontaktet andre innsamlingsbyråer som ikke tar så stor andel av kaken?
- Det er ikke bare å ringe til noen og få en avtale. Så enkelt er ikke dette. Man kan ikke bare knipse med fingeren og så kommer firmaene løpende til deg. Det er veldig forskjellig kvalitet også, så det er mange ting å ta hensyn til, sier Thoresen.

...........................

Grådigperer i veldedighetsham

I en lang serie artikler har Kapital avslørt hvilket paradis Norge er for
Grådigperer i veldedighetsham. Her er organisasjonene Kapital tidligere
har omtalt fordi de beriker seg på å ta store deler av nødhjelpen de
samler inn:

Visjon Bibel Center/VBC-Nødhjelp. Ikke mulig å avlese en eneste pengegave i regnskapet.
Ambulansestiftelsen Norge. Later som om de samler inn til helsevirksomheter i nærmiljøet, mens i beste fall 20 prosent tilfaller formålet.
Salgskontoret Horten. Selger overpriset kontorutstyr til bedrifter for angivelig å gi overskuddet til humanitære organisasjoner som Støtteforeningen for kreftrammede, Ungdom mot narkotika, Landsforeningen til støtte for krybbedød og Foreningen for hjertesyke barn. Kun 20 prosent gis til formålet.
Fulfilment. Samler inn for flere veldedige organisasjoner, blant annet
Landsforbundet mot stoffmisbruk og Norsk Barnehjelp. Eies av ekteparet
Bakken, som er blitt mangemillionærer på å ta inntil 90 prosent av nødhjelpen de samler inn.
Tønsberg Kundeservice. Selger overpriset kontorutstyr til bedrifter for angivelig å gi overskuddet til Barnas Beskyttere/Barnehjelpen.no, Landsforeningen for voldsofre og Landsforeningen mot stoffmisbruk. I virkeligheten går i beste fall smuler til formålet.
Stiftelsen Barnas Vel. Nekter å svare på hvor mye som tilfaller formålet.
Stiftelsen Den hjelpende hånd/The Helping Hand of Norway/Ambulanseprosjektet. Nekter å oppgi hvor mye som tilfaller formålet, og har ikke levert regnskaper, selv om de er pålagt det.
Foreningen Stoff til Ettertanke/Magasin Forlaget/Bolar Gruppen. I beste fall 17 prosent havner i nærheten av formålet.
Krimfo Etterlyst/Politibladet Etterlyst. Ikke mulig å avlese en eneste pengegave i regnskapet.
Teledeal/Barn på norske sykehus/Barn i våre hender. I beste fall 20 prosent går til formålene.
Omsorg Stiftelsen og etterfølgeren Barne Stiftelsen. Nå konkurs. Den nye etterfølgeren heter altså Barnas Stiftelse/Stiftelsen Barneaksjonen.