– Åpenhet er grunnleggende viktig for at næringslivet skal blomstre, for forbrukere og for å skape innovasjon verden over, sa EUs handelskommissær Valdis Dombrovskis da etterforskningen ble kunngjort onsdag. Han sier at diskusjonene som EU har hatt med Kina så langt, har vært resultatløse.
Etterforskningen er ifølge EU et forsøk på å sikre at europeiske produsenter av alt fra sprøytespisser til høyteknologiske skannere får samme mulighet til å vinne offentlige anbud i Kina som kinesiske selskaper har i EU-land.
Forskjellsbehandling?
EU-kommisjonen mener å ha bevis som tyder på at det kinesiske markedet gradvis er blitt stengt for europeiske selskaper og produkter laget i EU. Mistanken er at Kina forskjellsbehandler kinesiske og utenlandske selskaper når det gjelder innkjøp av medisinsk utstyr.
Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland er ifølge EU blant landene som er verst rammet. Men trolig er tusenvis av selskaper rammet av praksisen, mener kommisjonen.
Liste med spørsmål
Etterforskningen, som kan ta opptil 14 måneder, starter med at EU sender en liste med spørsmål til kinesiske myndigheter.
– Vår forventning er at Kinas marked for offentlige anskaffelser vil være like åpent for oss som vårt for dem. Enkelt. Ikke mer, ikke mindre, sier EU-kommisjonens talsmann Olof Gill.
Ifølge EU har kinesisk eksport av medisinsk utstyr til Europa økt med over 100 prosent mellom 2015 og 2023.
Kina slår tilbake
Kina mener at etterforskningen lukter proteksjonisme.
– EU har alltid skrytt av seg selv at det er det mest åpne markedet i verden, men det vi ser nå er at det gradvis beveger seg mot proteksjonisme, sier talsmann for Kinas utenriksdepartement, Wang Wenbin.
Granskningen er den første etter at EU vedtok IPI-forordningen. Den skal sikre gjensidighet i markedsadgang for offentlige anskaffelser, slik at land som ikke åpner sine markeder for EU-tilbydere heller ikke får tilgang til offentlige anbudsrunder i EU. IPI trådte i kraft i august 2022.
(NTB)