Hegnar: Tippe-ukulturen

Trygve Hegnars leder i Finansavisen 23. juni:

I november 2007 måtte den daværende sjefen i Norsk Tipping, Reidar Nordby jr., gå av fordi han i årevis hadde fått sin hage pleiet av en gartner på Norsk Tippings regning. Beløpet var kanskje ikke så stort (380.000 kroner), men selvfølgelig nok til avskjed.

Nå har Riksrevisjonen sett nøyere på økonomien i Norsk Tipping, og det er åpenbart at i Norsk Tipping gjør man som man vil. Enten det er reiser for de ansatte til Las Vegas, Monte Carlo og New York for å lære seg å spille, eller innleie av konsulenter for 150 millioner kroner i fjor. De ansatte i Norsk Tipping er fenomenalt lærevillige, for i fjor ble det brukt 12 millioner kroner til kurs, eller 33.000 per ansatt.

Den ukulturen, og rause pengebruken, som er i Norsk Tipping, ligger så å si i systemet.

Inntektene fra fotballtipping, Lotto, Joker, Flax, Oddsen, Keno og alt det andre som monopolisten skuffer inn fra, ligger jevnt over på rundt 9-10 millarder kroner årlig. Av dette betales bare ca 50 prosent tilbake i form av premier, og da blir det stort spillerom for driftskostnader og det endelige overskuddet. Kulturminister Trond Giske, som er ansvarlig for Norsk Tipping, har neppe mye å si om driftsoverskuddet blir 2,5 milliarder eller tre milliarder kroner. Det er mye penger uansett, og Giske lar det regne milliarder (ca 3-4 milliarder årlig) til idrett, kultur og samfunnsnyttige organisasjoner.

Alle er glade og ingen spør om de ansatte har festet bort en del av inntektene.

Norsk Tipping har ingen konkurrent, og ingen vet om Norsk Tipping drives skikkelig og ordentlig. Hva skal man sammenligne med?

Det er denne pengerikeligheten kombinert med det såkalte samfunnsansvaret, som har gjort Norsk Tipping både arrogant og sløv på samme tid.

Norsk Tipping er Norges største annonsør, for i samfunnsansvaret ligger at vi må spille mest mulig, og Norsk Tipping får lov til å ha sine trekninger i beste sendetid i NRK. En herlig samrøre.

Noe av det styggeste i Norsk Tippings arroganse og maktutøvelse er hvordan enkeltpersoner (bl.a. Egil Drillo Olsen) og klubber er blitt presset hvis de har forsøkt å etablere samarbeid med mulige konkurrenter til Norsk Tipping. En telefon fra Norsk Tipping til Norges Fotballforbund er nok, og alle legger seg flate. Alle vil ha penger fra Norsk Tipping og ingen vil bli uvenner med Norsk Tipping.

Men Norsk Tipping er ingen snill nisse. Pengene kommer fra spill og overskuddene er og blir store fordi premieutbetalingene er relativt lave. Overskuddene er så store at ledelsen og de ansatte finner det naturlig å få en bit av kaken.

Det er ikke mulig å si om 150 millioner kroner til konsulenter er for mye eller passe, og det må vel tas hensyn til at det var mye bråk rundt det såkalte spillterminalmarkedet, men når Norsk Tipping har 349 ansatte, så kan man jo gjøre seg noen refleksjoner. Pengene ser ut til å sitte løst. Norsk Tipping kunne jo nesten doblet antall ansatte med de pengene.

Styret, som skulle passe Norsk Tipping-butikken for kulturministeren, som er best til å bruke penger, har neppe vært godt nok tidligere. Styreleder Sigmund Thue måtte også gå av etter Nordby-skandalen.

Men er ukulturen og den romslige bruken av penger borte?