<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Historisk mulighet for norsk forsvarsindustri

Regjeringen skal styrke Forsvaret med 600 milliarder kroner de neste 12 årene. Strategisk bruk av midlene kan gi norsk forsvarsindustri et historisk løft, skriver to advokater i Simonsen Vogt Wiig.

Publisert 22. apr. 2024 kl. 17.36
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 474 ord
STORT POTENSIAL FOR NORSK INDUSTRI: Regjeringen må benytte EØS-avtalens handlingsrom til å kreve industrisamarbeidsavtaler, mener artikkelforfatterne. Her fra en øvelse på Rena. Foto: Albert Hasfjord

Gjestekommentar: Guro Skar Forseth, senioradvokat, og Espen Bakken, partner og advokat, begge i Simonsen Vogt Wiig

Regjeringen la nylig frem langtidsplanen for Forsvaret, hvor det fremgår at staten samlet vil bruke 1.624 milliarder kroner på forsvar de neste 12 årene. Målet med satsingen er å sikre trygghet for Norge, noe som bør danne grunnlag for en strategisk satsing på norsk forsvarsindustri og innovasjon.

Guro Skar Forseth. Foto: Simonsen Vogt Wiig
Espen Bakken. Foto: Simonsen Vogt Wiig

Det er få selskaper i Norge som kun baserer seg på forsvar og sikkerhet, og ingen av disse baserer seg på norsk forsvarssektor alene. Nærmere 80 prosent av forsvarsindustriens omsetning kommer fra internasjonale kunder. For å nå ut til internasjonale markeder kreves en viss størrelse, men potensialet er stort. Det bør derfor gjøres tiltak på anskaffelsessiden for å øke satsingen på norske små og mellomstore bedrifter.

Man må benytte handlingsrommet i EØS-avtalens artikkel 123, som unntar særskilte forsvarsanskaffelser fra anskaffelsesregelverket. Ved hjelp av unntaket kan det kreves industrisamarbeid som et relevant tiltak for å ivareta norske sikkerhetsinteresser. Der vilkårene er oppfylt og det anses proporsjonalt, har staten vidt handlingsrom til å kreve industrisamarbeidsavtaler i internasjonale forsvarsanskaffelser.

Det er viktig å benytte denne unntaksbestemmelsen for å opprettholde og videreutvikle kompetansen i norsk forsvarsindustri og ivareta våre sikkerhetsinteresser. Regjeringen har i Meld. St. 17 (2020–2021) om «Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar», nettopp påpekt viktigheten av industrisamarbeidsavtaler. I meldingen er det angitt åtte teknologiområder som ivaretar norske sikkerhetsinteresser der slik teknologi og kompetanse finnes i norsk industri. De fleste eksportsuksesser i forsvarsindustrien har utspring i slike industrisamarbeidsavtaler.

Videre må det satses på trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, industrien og forskningsmiljøene. En målrettet strategi for forskning og utvikling vil danne grunnlag for en vellykket fremtidig norsk industri tilpasset forsvarssektoren og norske forhold. Denne strategien må nå fornyes. Forskning og utvikling bør også videreføres der Forsvarets behov sammenfaller med at forholdene ligger til rette for at norsk industri kan lykkes. Dette vil gjøre det lettere å øke eksporten og vinne andeler i internasjonale markeder.

Først når den teknologiske kompetansen er nasjonal, er vi på vei til et tryggere og sikrere fremtid for Norge.

Guro Skar Forseth

Senioradvokat i Simonsen Vogt Wiig

Espen Bakken

Partner og advokat i Simonsen Vogt Wiig