Apple iPad - tiårets viktigste produkt?

Foto: Apple

Apple lanserte i går sitt ekstremt forhåndsomtalte produkt Apple iPad. Dette er ikke ulikt det både Nokia, Sony og Amazon har produsert tidligere, men av en eller annen grunn er det ikke en revolusjon før Apple kaster seg på.

Produktet er kun en datamaskin. Det er på mange måter en enorm iPod eller en stor smarttelefon - iPhone. Hvorfor skal vi da bry oss om den? Hvorfor skal menigmannen la seg rive med? Svaret er enkelt - den vil forandre det trykte ord.

Før lanseringen skrev vi i HegnarOnline at Norske Skog burde følge ekstra godt med på gårdagens lansering, der vi spådde at om ti år kan papir være den neste CDen. Ikke borte, men en nisje.

Hvem bryr seg om iPad har en eller to USB-porter, kamera eller annet dill? Svaret er; veldig mange. Og de tar alle feil. For iPad er ikke mindre enn en like stor "game-changer" som iPod var for musikk, som trykkpressen var for bøker og som radio var for massekommunikasjon.

iPad er ikke et produkt, men en ny retning. Den har mange små feil, men de betyr ingenting, for det er det store bildet som betyr noe. Skal man lese seg opp om et teknologisk produkt, oppsøker man sider med selverklærte nerder som journalistene. Ikke med iPad. Nerder klarer ikke å se forbi spesifikasjoner og funksjoner. Skal du forstå iPad, må du være en drømmer.

Din mediefremtid - kanskje

Om tre måneder kommer de første avisene og magasinene med sine digitale utgaver. Disse vil være noe av det sparsommelige innholdet de første iPad-brukerne abonnerer på. De er ikke spesielt interessert i New York Times, men betaler likevel 20 dollar i året for en digital utgave.

Så kommer høsten. Og McGraw-Hill lanserer alle sine skolebøker i digital utgave. Studenter vil stille seg i milelange køer for å både spare vekt i sekken og se kul ut. Apple er kult, selv om vi ikke liker å innrømme det. Apple vil ikke rekke å produsere nok enheter for å dekke behovet. Hvem vil ha 2 kg bok, når du kan få dem i byte-størrelse.

VG. VG Nett er Norges kanskje mest innovative nettavis, og med de fallende salgstallene vil Schibsted uten tvil kaste millioner på iPad-prosjekter. Med VG kommer massene. Hvem vil kjøpe en papiravis, når du får den i digital utgave på sengen. På grunn av muligheten for å ta betalt, vil alle sakene ha mer ressurser bak seg, og kvaliteten vil da være som man forventer på papir. På en skjerm. På din skjerm.

Røkla. Alle vil hive seg på. Dagbladet vil trolig emigrere bort fra papir en gang for alle, Se og hør, Henne og FHM har gylne muligheter til å selge magasiner i et helt nytt format. Alt må tenkes om på nytt. Man klikker på et bilde i det digitale magasinet - får man da opp et større bilde, eller begynner bildet å snakke? Hvordan vil fremtiden være? Hvem vil delta i fremtiden?

Nettaviser vil gli inn i avisene de ofte er eiet av. Den kvaliteten man, ifølge blant annet Skagen-forvaltere, kun kan forvente å finne i trykte aviser, vil nå også være tilgjengelig i digitalt format. Alle har ventet på en forretningsmodell som er like bra som avisenes, men i digital format. Vær så god, sier Apple, her er den. Enkelt og greit. iPad vil gjøre det naturlig å betale for innholdet.

Hvordan vet vi dette? Hvordan kan vi påberope oss noe fremtidssyn? Er vi et orakel eller en guru? Nei. Vi er drømmere, som tør å frigi oss fra tøylene. Vi har i tillegg begynt å betale for musikk på iTunes. Ikke fordi det ikke er mulig å laste ned gratis musikk på utallige forskjellige måter, men fordi det simpelt hen er bedre på iPhonen. Det er enklere, og litt billigere.

iPad som produkt er kanskje en evolusjon, men de tankene den inspirer er revolusjonære.