Hva om du eller bedriften du leder eller eier har rett, men ikke får lov å bevise det?
Man skulle tro at det ikke var mulig i det norske rettssystemet, men slik er det faktisk.
Ifølge skatteadvokat og partner Andreas Bullen i Wiersholm er ikke problemstillingen sjelden, men ganske vanlig i skattetvister som ender i retten.
Skatteforvaltningsloven fastslår at det er skatteyters plikt å klargjøre det faktiske grunnlaget for ligningen. Med andre ord må privatpersoner og bedrifter legge ved relevante opplysninger i skattemeldingen og i annen korrespondanse med skattemyndighetene. Det samme prinsippet gjelder i saker om beregning av avgifter.
Obs, obs skatteflyktninger
Dokumentasjonskravet er spesielt viktig om man krever fradrag som vil gjøre skatteregningen eller avgiftsbelastningen mindre. Det samme gjelder om man hevder man ikke er skattemessig bosatt i Norge, men i et annet land.
Mange velstående skatteflyktninger i Sveits må forholde seg til en slik situasjon når skattemeldingen skal fylles ut i årene som kommer.
I utgangspunktet er lovverket ganske klart og forståelig. Skal man kreve et fradrag for en gjelds- eller utgiftspost, så må man kunne dokumentere hvorfor. Det samme gjelder inntekter man har hatt.
Sender man ikke inn skattemeldingen i tide, eller aldri, risikerer bedrifter og privatpersoner å få skjønnsfastsatt inntekten sin.
Ta vare på dokumentasjon
Er skattemyndighetene i tvil om de skal innvilge et fradrag basert på den informasjonen som er innsendt, kan man få en oppfordring til å sende inn ytterligere opplysninger. Det kan være dokumentasjon knyttet til fradrag eller at inntekten er på det nivået man hevder.
For internasjonale bedrifter som sysler med internprising av varer og tjenester mellom selskaper i ulike land, er det ekstra viktig å ha all mulig dokumentasjon på plass. Det gjelder ikke bare selve transaksjonene, men avtaler som ligger til grunn og alle andre opplysninger som kaster lys over hva prisen bør være.
Oppfordres man til å sende mer dokumentasjon, er sjansen stor for at et fradrag for gjeld eller utgifter du har bedt om, eller en transaksjon som er gjennomført, ikke vektlegges eller godkjennes om du ikke sender inn mer dokumentasjon.
Sluttstrek ved vedtakstidspunkt
Underveis mens skattefastsettingen pågår, kan man motta forhåndsvarsel som hinter om et mulig utfall av skattesaken. Er ikke varselet i skatteyters favør, er det fortsatt tid til å sende inn ytterligere informasjon og håpe på et endringsvedtak.
Når skattesaken din er endelig ferdigbehandlet, fattes det et vedtak. Dette må du følge, med mindre du er uenig. Da er Skatteklagenemnda klageinstans for vedtak i skattesaker.
Å klage til nemnden er som å kjøre bil ut av Oslo på E18 med retning Sørlandet på en fredag ettermiddag. Du havner garantert i en langsom kø.
Du kan selvsagt droppe køen og akseptere vedtaket, eller ta saken til retten før saken er ferdigbehandlet. Men det er risikofylt.
Ingen vedtatt paragraf
Det er kun opplysninger du har dokumentert frem til endelig forvaltningsmessig vedtak er fattet, før du tar ut en stevning mot staten, du i utgangspunktet kan stille med som bevis i en rettssak. Unntak finnes selvsagt.
Kommer du med nye relevante opplysninger etter at endelig vedtak er fattet, kan det bli avskåret som bevis i retten. Det gjelder selv om du faktisk ikke var klar over bevisene tidligere eller innså at de hadde betydning.
Advokat Bullen synes praktiseringen er for streng.
– Hvilken lov og paragraf er det som nekter noen å kunne bevise at de har rett?
– Det er ingen lov som slår fast at en skatteyter ikke kan fremlegge bevis etter et visst tidspunkt i en tvist som skal for retten. Det er noe Høyesterett har utviklet en praksis for gjennom flere dommer, sier Bullen.
– Så ingen av partene kan legge frem beviser når saken er ferdigbehandlet på et forvaltningsmessig nivå?
– Jo, Skatteetaten kan det. Og det er også bare Skatteetaten som kan få bevis avskåret for å bruke i retten, ikke skatteytere, sier Bullen.
Englandsfarer fikk trøbbel
Man kan lett få en følelse av urettferdighet, men det finnes høyesterettsdommer fra 2001 og 2002 som stadfester at bare fakta som har vært forelagt skattemyndighetene under den administrative behandlingen kan påberopes som bevis i retten.
Det gjentok Høyesterett i 2009 da forretningsmannen Niels Gregers Stolt-Nielsen ikke fikk aksept for at han var skattemessig bosatt i London. Skattemyndighetene mente han skulle skatte til Norge fordi han ikke hadde dokumentert godt nok at han faktisk var skattemessig bosatt i Storbritannia.
At han tidligere år skattet til sitt nye hjemland, hvor han arbeidet og bodde med kone og tre barn, vektla ikke ligningsmyndighetene.
Etter tap i to rettsrunder snudde saken likevel i Høyesterett. Dommerne var klare på bevispraksisen som Bullen kritiserer, men Stolt-Nielsen fikk medhold fordi retten mente dokumentasjonen som faktisk forelå i saken var tolket for strengt. Skatteadvokat Einar Harboe førte saken for sin klient.
Uklare dokumentasjonskrav
Det er to ankepunkter Bullen er opptatt av som han mener svekker rettssikkerheten for skatteyterne.
Det ene er at skattemyndighetene ikke trenger å være særlig tydelige på hva slags dokumentasjon de ønsker ettersendt, før et skatte- eller avgiftsvedtak fattes.
– Man kan ikke drukne saksbehandlere med papirer og sende over alt man har av dokumenter. I noen saker kan det være snakk om flere tusen sider. Samtidig oppstår det ofte tvil hos oss skatteadvokater om vi har fått klienten til å sende inn all relevant informasjon. Vi bruker ofte mye tid på å undersøke og vurdere om relevant informasjon er innsendt, sier Bullen.
Så skjer det da av og til at man kommer over ny dokumentasjon som kan bevise at skatteyter har rett. Eller saken tar en ny retning, slik at man må dokumentere nye forhold. Oppdager man dette etter at et skattevedtak er fattet, men før et søksmål er behandlet i retten, så er man avskåret fra å bruke dokumentene som bevis.
Vil flytte sluttstreken
Bullen mener tidspunktet for når bevisdøren lukkes, bør endres med tanke på den praksisen Høyesterett har utformet.
Om en sak bringes helt til Skatteklagenemnda før den ender i retten, er det opplysningene nemnden hadde på vedtakstidspunktet som kan brukes i retten og dommerne vurdere.
– Og retten kan tolke saken annerledes enn nemnden, sier Bullen.
Han vil strekke tidspunktet for å kunne legge frem nye bevis til saksforberedelsene i retten skal være ferdig. Det skjer normalt to til fire uker før rettssaken begynner.
– Hvorfor vente så lenge med å legge frem dokumentasjon?
– Jeg har ikke veldig sympati for en skatteyter som ikke fremlegger åpenbare kjerneopplysninger som er veldig synbart relevant for saken. Dette handler om andre typer opplysninger, sier Bullen.
– Slike som?
– Det kan være randsoneopplysninger, hvor det viser seg, sånn saken utvikler seg når den kommer til retten og partene utveksler prosessskriv, at opplysningene har større betydning enn man hadde sett for seg da saken ble behandlet på et forvaltningsnivå.
Om Bullen får gehør for en endring av praksisen han kritiserer, er han åpen for at merkostnadene som er påført skatteyter underveis i prosessen ikke nødvendigvis dekkes fullt ut. Det selv om man får medhold i sin skattesak, men takket være nye, sent innkomne relevante opplysninger.
