Pushwagner har inngått rettsforlik

Pushwagners drøm om å få vist samlingen permanent for publikum er et langt skritt nærmere å gå i oppfyllelse.

Artikkel av: Advokat Magnus Ødegaard i Advokatfirmaet Hodneland & Co (HegnarOnline - 29.5.10 08:30)

• Tweet

Skrevet av Advokat Magnus Ødegaard i Advokatfirmaet Hodneland & Co

Oslo tingrett avsa 28. oktober 2009 dom på at avtalene mellom Pushwagner og hans tidligere medhjelper Morten Dreyer, var ugyldige etter avtalelovens § 36. Advokat Lars Berntsen fra advokatfirmaet Tryti & Co og advokat Magnus Ødegaard fra Hodneland & Co bistod Pushwagner som fikk medhold i at de inngåtte avtalene måtte anses å være ugyldige.

Dommen i Oslo tingrett ble anket av Dreyer
De omstridte avtalene innebar en overdragelse av eierskapet til Pushwagners totale kunstproduksjon fra han var 12 år og frem til avtaleinngåelsene i 1998, samt opphavsrettslige beføyelser tilknyttet verkene.

Dommen satte avtalene helt til side. Dreyer ble dømt til å gi tilbake all kunst i sin besittelse som han ervervet gjennom avtalene, mot at Pushwagner på sin side skulle gi tilbake NOK 400.000 til Dreyer.

Pushwagner ble også tilkjent kr. 1.009.185,- i erstatning for Dreyers salg av omstridt kunst etter 2006.

Ettersom Dreyer anket dommen til lagmannsretten, ble den ikke rettskraftig.

Rettsforlik
Pushwagner og Dreyer ble enige om å forsøke rettsmegling i Borgarting lagmannsrett. Sent på kvelden 27. mai ble partene enige og det betyr at tvisten i rettsapparatet er avsluttet.

Partene ble enige om å dekke egne sakskostnader, og Dreyer skal heller ikke betale noen erstatning til Pushwagner.

Kjernen i rettsforliket gjelder fordeling av omstridte verk. Pushwagner får tilbake de sentrale verkene for sitt kunstneriske virke, bl.a. ”Selvportrett” og ”Dadadata” som er en del av Apokalypse-frisen. I tillegg skal Pushwagner ha tilbake hovedverkene New York frisen (1988), frisen ”Continuous” fra Kunstnernes Hus (1997) og Billedromanen ”Dadadata” (1985). Pushwagner får også tilbake alle tegningene og skissebøkene.

Partene ble enige om å dele gjenværende trykk av serigrafien ”En dag i familien Manns liv” (1980). De trykk Dreyer har igjen av trykket ”Musikk 1” (1992) som ikke er signert, skal destrueres, og Pushwagner skal selv ta hånd om de gjenværende signerte trykkene.

Dreyer på sin side får en rekke enkeltmalerier som var omfattet av tvisten, og i tillegg får han noen enkeltmalerier og trykk som Pushwagner eier selv (skapt etter de omtvistede avtalene).

Hva skjer når kunststriden er over
Pushwagner kan nå stille ut sine gamle hovedverk, og han vil nå arbeide for å donere samlingen til en stiftelse eller et museum som kan ta vare på samlingen for ettertiden.

I tillegg kan Pushwagner avfotografere samtlige verk – også de gamle verkene som Dreyer beholder. Dette betyr at Pushwagners drøm om å få vist samlingen permanent for publikum er et langt skritt nærmere å gå i oppfyllelse.

Artikkelen er skrevet av partner og advokat Magnus Ødegaard i advokatfirmaet Hodneland