Er det ulik praksis for beskatning av eiendom?

Er det ulik praksis for beskatning av eiendom, og har kommunene grunnlag for å beregne verdi av en eiendom på en annen måte enn likningsverdi ref § 8 i Lov om eiendomsskatt?, spør en leser.

Advokat og partner i advokatfirmaet Thommessen, Ståle R. Kristiansen, forklarer til HegnarOnline at som følge av eiendomsskatteloven, kan kommunene utskrive eiendomsskatt med en skattesats på mellom 2 og 7 promille av en nærmere beregnet takstverdi.

- Det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal utskrives eiendomsskatt eller ikke, om eiendomsskatt skal ilegges i hele eller deler av kommunen og eventuelt hvilke skattesatser som skal gjelde. Det er visse begrensninger i adgangen til å øke satsene fra ett år til et annet, forteller han.

Varierer mellom kommunene
Ifølge Kristiansen varierer det dermed fra kommune til komunne om eiendomsskatt utskrives og omfanget på denne.

- Man vil kunne oppleve at en kommune ilegger eiendomsskatt, mens nabokommunen ikke gjør det. Dette er for eksempel tilfelle i enkelte typiske hyttekommuner på Sørlandet. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) utskrev 293 av landets 430 kommuner eiendomsskatt i 2008, og SSB har beregnet kommunenes totale inntekter fra eiendomsskatt i 2008 til cirka 6,2 milliarder kroner.

Beregnes av takstverdi
Thommessen-partneren forteller at en eventuell eiendomsskatt skal beregnes på grunnlag av en fastsatt takstverdi. For bolig- og fritidseiendom har loven derimot ikke trådt i kraft.

- Lov om eiendomsskatt § 8, som angir at grunnlaget for eiendomsskatt er eiendommens ligningsverdi, er ikke trådt i kraft for bolig- og fritidseiendom. Grunnlaget for fastsettelsen av slike eiendommers takstverdi finnes i bestemmelser i den gamle Byskatteloven fra 1911, sier han.

- Utgangspunktet er at eiendommer fastsettes til antatt markedsverdi, med utgangspunkt i en befaring av eiendommen. Det er imidlertid i praksis akseptert at kommunene kan benytte en såkalt reduksjonsfaktor, slik at eiendommene takseres til en bestemt brøkdel av omsetningsverdi, eller sjabloner, for eksempel standard kvadratmeterpris for ulike typer eiendommer eller standardfradrag for alder, ved verdsettelsen. Dette er forutsatt at de samme prinsipper legges til grunn ved taksering av likeartede eiendommer innenfor samme kommune, forklarer Kristiansen.

- I tillegg til disse skjønnsmessige elementene ved selve takseringen, følger det av eiendomsskatteloven at kommunene også kan fastsette et bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer, det vil si eiendommer som ikke benyttes i næringsvirksomhet. Grunnlaget for beregning av eiendomsskatt kan således, og vil normalt, være betydelig lavere enn eiendommens markedsverdi, og grunnlaget kan variere fra kommune til kommune.