
Magnus Ødegaard, Bing Hodneland advokatselskap DA
Bedrifter som bruker navn uten varemerkebeskyttelse, risikerer at andre
bedrifter krever navnebruk endret samt gratis overføring av slike domenenavn
fordi navnet er likt deres varemerker.
Uten registrering eller innarbeidet kjennetegn kan en bedrift ikke hindre
andre i å bruke lignende navn på firma og varemerke. Avtaler og registrering
av navn er nødvendig for å beskytte din bedrifts immaterielle verdier.
Domenenavn: Nettstedsadressen kan tapes hvis det krenker andres varemerke,
foretaksnavn, sekundære forretningskjennetegn eller personnavn. Eksempel:
Bruken av domenenavnet volvoimport.no krenket varemerket VOLVO (Høyesteretts
dom 7. oktober 2004).
Varemerke: Logo, figurer eller ord med særpreg kan registreres. Vern kan også
oppnås ved innarbeidelse fra det er (må være godt kjent i
omsetningskretsen). Eksempel: Så omfattende markedsføring av merket GULE
SIDER at innarbeidet som varemerke i 1998 (Høyesteretts dom 6. desember
2005).
Søtt + Salt – registrer varemerke først
Høyesterettsdommen fra oktober 2008 om varemerket ”Søtt + Salt” er et
eksempel på hvor viktig det er å registrere varemerke først. Saken gjaldt
spørsmål om navnet ”pascal søtt & salt” gjorde
inngrep i varemerket ”Søtt + Salt”.
Cateringfirmaet ”Søtt + Salt” fra Bergen registrerte varemerket ”Søtt + Salt”
i mars og mai 2006. I juni 2006 registrerte Pascal Drift AS fra Oslo
varemerket ”Pascal søtt & salt”.
Høyesterett kom til at det var tilnærmet identitet med hensyn til de varer og
tjenester som merkene var registrert for, og Høyesterett fant at uttrykket
”Søtt + Salt” var så særpreget at mange i omsetningskretsen ville kunne få
den forestilling at Pascals virksomhet hadde en forretningsmessig
forbindelse til Søtt + Salt i Bergen. Denne forvekslingsfaren som Pascals
varemerke forårsaket, gjorde at registreringen av varemerket var ansett å
være i strid med varemerkeloven. Resultatet ble derfor at
varemerkeregistreringen av «pascal søtt & salt» ble kjent
ugyldig.
Utgangspunktet for Høyesteretts vurdering var at Søtt + Salt hadde fått
registrert sitt varemerke før Pascal, og at ved registrering oppnår
registreringshaver enerett til å bruke varemerket som sitt særlige
kjennetegn for virksomhetens varer og tjenester, noe som innebærer at
innehaveren av varemerket kan nekte andre å benytte samme kjennetegn.
Siden vernet for registrert varemerke gjelder for hele Norge og er uavhengig
av geografisk avstand mellom virksomhetene, ble det ikke avgjørende for
Høyesterett at Søtt + Salt drev sin virksomhet i Bergen, mens Pascal drev
sin virksomhet i Oslo.
Waterproof – beskrivende navn må deles
Waterproof-dommen fra den danske Højesteret 1. desember 2006 illustrerer at
det er en grense for hva man kan forby andre å ha som firmanavn. Spørsmålet
for retten var hvorvidt saksøktes bruk av firmanavnet Waterproof ApS var i
strid med saksøkerens rettigheter.
Saksøkerens foretaksnavn var Waterproof Engineering AS som siden 2001 hadde
brukt dette navnet i sin virksomhet (salg av produkter til vanntetning og
fuktfjerning til entreprenører, håndverkere mv.). I 2004 krevde saksøkeren
at saksøkte Waterproof Aps (som drev med blant annet salg av kildevann i
beholdere) om straks å opphøre med dets bruk av foretaksnavnet Waterproof
ApS.
Højesteret ga saksøkte medhold. Højesteret begrunnet dette med at ordet
”waterproof” etter alminnelig språkbruk angir en egenskap ved en vare eller
en tjeneste, og derfor kunne ikke Waterproof Engineering AS i utgangspunktet
forby andre virksomheter å bruke ordet ”waterproof” i sitt firmanavn. I
tillegg mente Højesteret at den konkrete bruken av Waterproof ApS ikke var i
strid med den danske markedsføringsloven.
Siden Højesteret ikke begrunner sitt resultat med at selskapene drev
virksomhet innen to forskjellige bransjer, hadde trolig Højesteret kommet
frem til samme resultat selv om de to selskapene hadde drevet virksomhet
innen samme bransje.
Denne dommen illustrerer at de som ikke har fantasinavn eller navn med
særpreg, i praksis kan ha et meget svakt vern selv om navnet er registrert
først. Jo mer beskrivende navn som velges, desto større risiko er det for at
det må godtas at andre senere kan bruke et svært likt foretaksnavn.
Tandberg.com – først i tid, best i rett
I 2002 kranglet Tandberg Data ASA (datalagring) og Tandberg ASA
(videokonferanse) om førstnevntes domenenavn tandberg.com.
Tandberg ASA påstod at ingen andre kunne bruke navnet TANDBERG alene. Siden
Tandberg Data hadde registrert varemerket TANDBERG og ingen avtaler forbød
selskapet å bruke navnet TANDBERG alene utad, fikk Tandberg Data rettens
medhold i å beholde domenet sitt.
Uten slik varemerkebeskyttelse ville Tandberg Data ha tapt tandberg.com.
Takket være varemerkebeskyttelse av sitt domenenavn fikk Tandberg Data i 2007
1,5 millioner US$ fra Tandberg ASA for å overdra tandberg.com.
Dermanor-dommen – merkebruk kan gi tilstrekkelig beskyttelse

Hupleie - Foto: Scanpix
Dermanor
AS er den ledende leverandøren i Norge av kjente merkevarer innen hudpleie.
I 2006 ble selskapet klar over at konkurrenten Isaksen & Co markedsførte
og solgte en svensk hudpleieserie under varemerket DERMANORD. Isaksen &
Co ville ikke slutte å bruke DERMANORD som varemerke eller i markedsføring
av kurs om den svenske hudpleieserien, og tvisten endte derfor i retten.
Dermanor AS tapte i tingretten, men tok saken videre til lagmannsretten.
Selskapet byttet advokat til advokatfirmaet Hodneland som bistod med anken
til lagmannsretten hvor Dermanor AS endelig fikk medhold og vant saken
fullstendig. I april 2008 stadfestet Høyesterett at lagmannsrettens dom blir
stående.
Både for lagmannsretten og for Høyesterett la advokatfirmaet Hodneland vekt på
å dokumentere all bruk av DERMANOR som kjennetegn utad, herunder at Dermanor
AS hadde brukt sitt merke i 10 år først.
Ingen av partene hadde registrert noe varemerke i Norge. Det var uten
betydning at DERMANORD er registrert som varemerke i Sverige.
Takket være dokumentasjon på innarbeidet rett til DERMANOR som varekjennetegn
før motpartens bruk, kom retten frem til at Isaksen & Co forbys å
bruke kjennetegnet DERMANORD ved omsetning og markedsføring i Norge.
Artikkelen er skrevet av partner og advokat Magnus Ødegaard i advokatfirmaet
Hodneland.