Skrevet av prof dr juris Jon Bing, partner i Bing
Hodneland advokatselskap DA
Opplastning
Det begynner med opplastningen. Opphavsmannen har enerett til å fremstille
eksemplar av åndsverk. Opplastning vil alltid innebære en
eksemplarfremstilling. Derfor må den som laster opp opphavsrettet beskyttet
materiale, ha et samtykke fra opphavsmannen (eller dennes representant).
I tillegg har opphavsmannen en enerett til å gjøre verket tilgjengelig for
allmennheten. Opplasting til Internettet vil også si at man tilbyr verket
til allmennheten, og igjen kreves samtykke fra rettighetshaver.
For at en opplasting skal være lovlig, trengs det altså samtykke til (1)
eksemplarfremstilling og (2) til å gjøre materialet tilgjengelig for
allmennheten.
Slike samtykker foreligger ofte, kanskje oftest. Tenk på den hverdagslige
situasjonen at en blogger laster opp sine ytringer til nettet. Naturligvis
har bloggeren, som er opphavsmann, samtykket til både eksemplarfremstilling
og tilgjengeliggjøring.
Nedlastning
Ved nedlastning fremstiller du et eksemplar. Men eneretten til å fremstille
eksemplar er avgrenset slik at man har rett til å fremstille eksemplar til
privat bruk. "Privat bruk" er en betingelse som tolkes nokså
strengt, men det omfatter mer enn den som laster ned materialet, i tillegg i
hvert fall familie og nære venner. Det betyr at man fritt kan nedlaste fra
nettet eksemplar for bruk innen denne snevre krets.
Når man ser på en film eller lytter til musikk, så gjøres jo verket
tilgjengelig – det fremføres. Men det er bare tilgjengeliggjøring for
allmennheten som faller inn under opphavsmannens enerett, så i den private
krets skaper ikke dette ytterligere problemer.
Hvis nedlastning er knyttet til en betalingsordning, må man ha lov til å tolke
dette som at rettigheter er klarert, og du har rett til å nedlaste
materialet mot å betale det vederlag som kreves. I et slikt tilfelle vil det
etableres en avtale mellom rettighetshaver og den som laster ned materialet
– og det vil være denne avtalen som angir hva slags bruk som er tillatt.
Avtalen kan for eksempel tillate mer enn privat bruk.
Dette gjelder ikke bare Internettet. Det gjelder også fremstilling av
eksemplar på grunnlag av kringkastingssending (kopiering av program til
spiller), fra en kompaktplate med musikk eller film osv. Så lenge eksemplar
av materialet fremstilles for privat bruk, er det tillatt. (Det er noen
spesielle unntak, for eksempel eksemplarfremstilling av
datamaskinprogrammer, men det tar vi ikke opp her.)
Lovlig kopieringsgrunnlag
Imidlertid er det dessverre ikke så enkelt. Det hender at det materialet
som man ønsker å kopiere, er lastet opp til nettet uten samtykke av
rettighetshaver, og derfor representerer ulovlig eksemplar. Det samme kan
være med kompaktplater som er fremstilt ulovlig.
Åndsverkloven gjør det ulovlig å fremstille eksemplar – også til privat bruk –
dersom kopieringsgrunnlaget er ulovlig.
Ofte er det lett å skjønne at kopieringsgrunnlaget er fremstilt ulovlig. Hvis
du for eksempel vil kopiere materiale fra et nettsted som kaller seg "Pirate
Bay", eller på annen måte nærmest reklamerer med at materialet er
opplastet ulovlig, vil man måtte skjønne at kopieringsgrunnlaget er ulovlig,
og man får avstå fra å fremstille eksemplar.
Men i andre situasjoner kan det være vanskelig å vite om det materialet man
interesserer seg for, faktisk er lovlig opplastet. Åndsverkloven forutsetter
at man skal utvise aktsomhet, men det er signaler om at aktsomhetsstandarden
ikke er spesielt streng.
Komplisert
Denne forklaringen av hovedprinsipper for lovlig nedlastning eller kopiering
av vernet materiale er forsøkt gjort så enkel som mulig, og mange
spesialtilfeller er skåret bort.
Det er en saklig kritikk mot åndsverkloven at den er for detaljert og
vanskelig tilgjengelig. Over hundre års historie og et internasjonalt
regelverk omgir loven og gjør det vanskelig og tidkrevende å utvikle og
forenkle prinsippene.
Artikkelen er skrevet av prof dr juris Jon Bing, partner i Bing Hodneland
advokatselskap DA.