Når er nedlastning lovlig?

click here...

Skrevet av prof dr juris Jon Bing, partner i Bing Hodneland advokatselskap DA

Opplastning
Det begynner med opplastningen. Opphavsmannen har enerett til å fremstille eksemplar av åndsverk. Opplastning vil alltid innebære en eksemplarfremstilling. Derfor må den som laster opp opphavsrettet beskyttet materiale, ha et samtykke fra opphavsmannen (eller dennes representant).

I tillegg har opphavsmannen en enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Opplasting til Internettet vil også si at man tilbyr verket til allmennheten, og igjen kreves samtykke fra rettighetshaver.

For at en opplasting skal være lovlig, trengs det altså samtykke til (1) eksemplarfremstilling og (2) til å gjøre materialet tilgjengelig for allmennheten.

Slike samtykker foreligger ofte, kanskje oftest. Tenk på den hverdagslige situasjonen at en blogger laster opp sine ytringer til nettet. Naturligvis har bloggeren, som er opphavsmann, samtykket til både eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring.

Nedlastning
Ved nedlastning fremstiller du et eksemplar. Men eneretten til å fremstille eksemplar er avgrenset slik at man har rett til å fremstille eksemplar til privat bruk. "Privat bruk" er en betingelse som tolkes nokså strengt, men det omfatter mer enn den som laster ned materialet, i tillegg i hvert fall familie og nære venner. Det betyr at man fritt kan nedlaste fra nettet eksemplar for bruk innen denne snevre krets.

Når man ser på en film eller lytter til musikk, så gjøres jo verket tilgjengelig – det fremføres. Men det er bare tilgjengeliggjøring for allmennheten som faller inn under opphavsmannens enerett, så i den private krets skaper ikke dette ytterligere problemer.

Hvis nedlastning er knyttet til en betalingsordning, må man ha lov til å tolke dette som at rettigheter er klarert, og du har rett til å nedlaste materialet mot å betale det vederlag som kreves. I et slikt tilfelle vil det etableres en avtale mellom rettighetshaver og den som laster ned materialet – og det vil være denne avtalen som angir hva slags bruk som er tillatt. Avtalen kan for eksempel tillate mer enn privat bruk.

Dette gjelder ikke bare Internettet. Det gjelder også fremstilling av eksemplar på grunnlag av kringkastingssending (kopiering av program til spiller), fra en kompaktplate med musikk eller film osv. Så lenge eksemplar av materialet fremstilles for privat bruk, er det tillatt. (Det er noen spesielle unntak, for eksempel eksemplarfremstilling av datamaskinprogrammer, men det tar vi ikke opp her.)

Lovlig kopieringsgrunnlag
Imidlertid er det dessverre ikke så enkelt. Det hender at det materialet som man ønsker å kopiere, er lastet opp til nettet uten samtykke av rettighetshaver, og derfor representerer ulovlig eksemplar. Det samme kan være med kompaktplater som er fremstilt ulovlig.

Åndsverkloven gjør det ulovlig å fremstille eksemplar – også til privat bruk – dersom kopieringsgrunnlaget er ulovlig.

Ofte er det lett å skjønne at kopieringsgrunnlaget er fremstilt ulovlig. Hvis du for eksempel vil kopiere materiale fra et nettsted som kaller seg "Pirate Bay", eller på annen måte nærmest reklamerer med at materialet er opplastet ulovlig, vil man måtte skjønne at kopieringsgrunnlaget er ulovlig, og man får avstå fra å fremstille eksemplar.

Men i andre situasjoner kan det være vanskelig å vite om det materialet man interesserer seg for, faktisk er lovlig opplastet. Åndsverkloven forutsetter at man skal utvise aktsomhet, men det er signaler om at aktsomhetsstandarden ikke er spesielt streng.

Komplisert
Denne forklaringen av hovedprinsipper for lovlig nedlastning eller kopiering av vernet materiale er forsøkt gjort så enkel som mulig, og mange spesialtilfeller er skåret bort.

Det er en saklig kritikk mot åndsverkloven at den er for detaljert og vanskelig tilgjengelig. Over hundre års historie og et internasjonalt regelverk omgir loven og gjør det vanskelig og tidkrevende å utvikle og forenkle prinsippene.

Artikkelen er skrevet av prof dr juris Jon Bing, partner i Bing Hodneland advokatselskap DA.