Skrevet av advokat Rune Andersen, partner i Bing
Hodneland advokatselskap DA
Sett fra et skattefaglig ståsted, er regjeringens statsbudsjett et skritt i
riktig retning. Endringene i fritaksmetoden og opphevelsen av reglene om
korreksjonsinntekt bidrar til forenkling for næringslivet, og
støtteordninger som ikke hører hjemme i skatteloven fjernes. Problemet er
formuesskatten.
Endring i fritaksmetoden
Fritaksmetoden er jevnlig blitt justert og endret. I budsjettet fortsetter
finjusteringen.
Etter dagens regler skal 3 prosent av skattefrie aksjeinntekter under
fritaksmetoden likevel inntektsføres. Regjeringen foreslår å avgrense
treprosentregelens anvendelsesområde mot gevinster, slik at regelen kun
omfatter utbytter. Avgrensningen mot gevinster vil forenkle reglene fordi
skattyter slipper gevinst- og tapsberegning på aksjer som omfattes av
fritaksmetoden.
I konsernforhold skal treprosentregelen ikke gjelde overhodet – verken for
gevinster eller utbytte. Vi nærmer oss derfor ytterligere et system med
regulær konsernligning. Endringene foreslås å tre i kraft fra og med
inntektsåret 2012. Konserninterne omstruktureringer bør derfor avventes
dersom man er i gevinstposisjon.
Etter dagens regler er det ikke hjemmel til å skattlegge utdelinger fra
deltagerlignet selskap til aksjeselskaper. Slike utdelinger er heller ikke
omfattet av treprosentregelen. Regjeringen foreslår at også slike utdelinger
skal omfattes av treprosentregelen.
Tap på fordring mellom nærstående selskaper
Etter dagens regler er tap på fordringer fradragsberettiget dersom fordringen
har tilstrekkelig tilknytning til virksomheten. Regjeringen foreslår at
fradragsretten for tap på fordringer mellom nærstående selskaper avskjæres.
Den nærmere avgrensningen skal gis i forskrift etter en høringsrunde. Tap på
kundefordringer, tap på fordringer som representerer tidligere skattlagt
inntekt og tap på fusjons- og fisjonsfordringer skal ikke omfattes av
avskjæringsregelen.
For å unngå uheldige tilpasninger, foreslås det at regelen får virkning fra og
med 6. oktober.
Oppheving av reglene om korreksjonsinntekt
Dagens korreksjonsinntektsregler er svært kompliserte og har mistet mye av
sin begrunnelse etter innføringen av utdelingsbeskatning. I korte trekk skal
korreksjonsskattereglene motvirke utdelinger av ubeskattet kapital i
selskapet. Dersom det utdelende selskapet foretar utbytteutdelinger og
utbytte på grunn av midlertidige forskjeller ikke er skattlagt i det
utdelende selskapet, skal det foretas en inntektsføring i selskapet. For
skattytere er dagens regler en skattefelle.
Regjeringen foreslår at reglene om korreksjonsinntekt oppheves fra og med
inntektsåret 2012. Det foreslås nærmere overgangsregler for reversering av
korreksjonsinntekt som er beregnet til og med inntektsåret 2011.
Særfradraget for store sykdomsutgifter fases ut
Mens forslaget om oppheving av korreksjonsinntekt garantert går gjennom uten
nærmere diskusjon, vil nok regjeringens forslag om opphevelse av
særfradraget for store sykdomsutgifter være mer kontroversielt.
Regjeringen foreslår at dagens bestemmelse i skatteloven om særfradraget for
store sykdomsutgifter oppheves og fases ut over en 3-års periode. Faglig
sett er dette en riktig endring. Ordningen fungerer dårlig.
Ligningsfunksjonærer skal foreta vanskelige vurderinger utenfor sitt
fagområde, og den krever store ressurser som kunne vært utnyttet mye bedre.
Formuesskatt
Regjeringen foreslår ingen større endringer i den omstridte formuesskatten.
Formuesskatten har vært kontroversiell lenge, og etter innføringen av
udelingsbeskatning er formuesskatten enda mer problematisk, men utvidelsene
av eiendomsskatten kan kanskje ses på som en forberedelse til en avvikling
av formuesskatten.
Artikkelen er skrevet av advokat Rune Andersen, partner i Bing Hodneland
advokatselskap DA.