«Utbyttekrig», varslet SpareBank 1-analytiker Teodor Sveen-Nilsen etter Equinors uventet friske utbytte for 2022. Det betyr vanvittig store ekstrautbetalinger også til staten.
Trolig vil staten motta 110 milliarder kroner mer i utbytte fra selskapene med statlig eierandel enn det som er budsjettert i statsbudsjettet.
I statsbudsjettet forutsatte regjeringen en utbyttevekst på 15,8 prosent, men staten ligger an til å få 240 prosent økning i mottatt utbytte.
I stedet for 47 milliarder kroner, bikker beløpet nå opp mot 160 milliarder kroner, viser Finansavisens anslag.
Equinor drar lasset
Den største bommen, også når alle selskaper har vedtatt sine 2022-utbytter, vil være Equinor. Her budsjetterte regjeringen med 15 milliarder kroner i utbytte for 2022. Equinor besluttet i stedet et utbytte på 175 milliarder kroner. Av dette er statens andel 67 prosent, altså 117 milliarder kroner.
Utover utbytte fra Equinor, tjener staten veldig mye ekstra på sin direkteeide olje- og gassvirksomhet. Der 100 milliarder kroner var et vanlig beløp i netto kontantstrøm fra SDØE frem til ca 2020, økte beløpet til 186 milliarder kroner i 2021. Etter tre kvartaler i 2022 var beløpet allerede oppe i 402 milliarder kroner.
30-400 prosent opp
To andre tungvektere med statlig eierskap har allerede økt sine utbytteutbetalinger betraktelig. DNB økte utbyttet fra 14 til 19 milliarder kroner, 35 prosent. Staten får dermed halvannen milliarder kroner mer enn budsjettert.
Yara følger opp med 30 prosent økning, når det ekstraordinære utbyttet i desember er regnet med. Dermed øker statens andel fra 4,6 til 6,0 milliarder kroner.
Aker Solutions slo til med 400 prosent økning i utbyttet. Dette monner lite for staten, som bare har 6 prosent eierandel, men Yara, DNB og Aker Solutions viser at de fleste selskaper øker utbytteutbetalingene kraftig.
Det eneste unntaket blant kommersielle selskaper med staten på eiersiden så langt er Telenor. Her økte utbyttet bare beskjedent, 10,7 prosent.
For Kongsberg Gruppen er det dessuten forventet en liten nedgang, som skyldes at selskapet i fjor betalte ut mer enn det faktisk tjente i 2021.
Venter økt utbytte
De fleste av de øvrige selskapene med statlig eierskap har ennå ikke kommet med sine 2022-resultater. Særlig for Norsk Hydro ligger analytikernes utbytteestimat langt over fjoråret.
Den største potten utenom Equinor vil trolig komme fra Statkraft, hvor staten er eneeier. Her utbetales 85 prosent av resultatet fra vannkraft og 25 prosent av det øvrige resultatet.
Etter 2021 ga det staten 10,2 milliarder kroner. Selv om strømprisen var høy allerede i 2021, økte den videre i 2022. Gjennomsnittsprisen i Oslo-området var 75,8 øre pr. kilowatt-time i 2021, men hele 193,9 øre i fjor, en økning på 157 prosent. Basert på utviklingen til og med 3. kvartal 2022, ligger utbyttet an til å øke til oppunder 17 milliarder kroner.
Ekstra utgifter
Staten har ikke bare fått økte inntekter. Finansdepartementets skivebom på inflasjonen fikk i forrige uke finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til å varsle kompensasjon for de uventet høye utgiftene i offentlig sektor. Dette betyr trolig en ekstrabevilgning på 20 milliarder kroner.
I tillegg har regjeringen den siste uken varslet både en omfattende Ukraina-pakke og kraftig økte bevilgninger til forsvaret. Totalt kan dermed årets utgifter øke med 40-50 milliarder kroner utover det budsjetterte nivået. Det er også et fortløpende press på regjeringen om å øke strømstøtten.
Dette vil det imidlertid være lett å finansiere. Høyere inflasjon og lønnsvekst enn forutsatt betyr også høyere skatte- og avgiftsinntekter for staten. Det som fortsatt står igjen «udekket» kan betales flere ganger med den uventet store utbytteflommen.
Rett på Oljefondet
For statsbudsjettet må man imidlertid skille ut Equinor-utbyttet. I motsetning til de øvrige milliardene i utbytte, går dette rett inn i Oljefondet, sammen med statens eierinntekter fra SDØE og oljeskattene. Dermed utløser de ekstra drøye 100 milliarder kronene fra Equinor først rom for økte utgifter i 2023, og da bare med 3 prosent av beløpet, ifølge handlingsregelen.
Selv utenom disse milliardene, som må via Oljefondet, ligger staten an til minst 10 milliarder kroner ekstra i utbytte fra de kommersielle selskapene under Nærings- og fiskeridepartementet.
